Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
(lagt til dødsdato) |
(Tilleggsoppl) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Oppvekst og utdanning == | == Oppvekst og utdanning == | ||
Myhren ble født i Sør-Fron, der faren hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammal, og familien flytta i 1926 til [[Søre Ål]] ved [[Lillehammer]]. Mora kjøpte | Myhren ble født i Sør-Fron, der faren hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammal, og familien flytta i 1926 til [[Søre Ål]] ved [[Lillehammer]]. Mora kjøpte garden Trangrud, der hun og de seks guttene bosatte seg. | ||
Johs. Myhren tok artium i [[Lillehammer]] og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret [[1940]]. I fagkretsen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om [[Tore Ørjasæter]]s dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som [[Olav Aukrust]], [[Jan Magnus Bruheim]], [[Ragnar Solberg]] og [[Tor Jonsson]].<ref>Aftenposten, 7/5 2011.</ref> | Johs. Myhren tok artium i [[Lillehammer]] og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret [[1940]]. I fagkretsen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om [[Tore Ørjasæter]]s dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som [[Olav Aukrust]], [[Jan Magnus Bruheim]], [[Ragnar Solberg]] og [[Tor Jonsson]].<ref>Aftenposten, 7/5 2011.</ref> | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
== NS-aktivist == | == NS-aktivist == | ||
Myhren meldte seg inn i NS høsten 1940. Han arbeidde med gjennomføringa av ungdomstjenesten på Gjøvik | Myhren meldte seg inn i NS høsten 1940. Han arbeidde med gjennomføringa av ungdomstjenesten på Gjøvik 1942-43 og var kretsfører for NS i [[Vestoppland]] 1943-44. Fra 1. januar 1945 til kapitulasjonen var Myhren stabsleder i ungdomsførerens stab. | ||
1942-43 og var kretsfører for NS i [[Vestoppland]] 1943-44. Fra 1. januar 1945 til kapitulasjonen var Myhren stabsleder i ungdomsførerens stab. | |||
NS-aktivisten Johs. Myhren var samtidig lektor på Nasjonal Samlings statsgymnas på Gjøvik (1942-45). [[Viken folkehøgskole|Viken kristelige ungdomsskole]] ble overtatt av de nye myndighetene, som lokaler for | NS-aktivisten Johs. Myhren var samtidig lektor, først i midlertidig stilling på Kongsberg 1940-1941, så på Nasjonal Samlings statsgymnas på Gjøvik (1942-45). [[Viken folkehøgskole|Viken kristelige ungdomsskole]] ble overtatt av de nye myndighetene, som lokaler for «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom». Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø.<ref>Johnsen 1996.</ref> | ||
Myhren ble i 1946 dømt til 15 års tvangsarbeid. Han uttalte sjøl i ettertid at «i fangenskapet arbeidde jeg stort sett som tømmerhogger.» I likhet med de fleste andre landssvikdømte ble han løslatt relativt fort, nemlig 15. desember 1950, altså etter drøye fire år.<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref> | Myhren ble i 1946 dømt til 15 års tvangsarbeid. Han uttalte sjøl i ettertid at «i fangenskapet arbeidde jeg stort sett som tømmerhogger.» I likhet med de fleste andre landssvikdømte ble han løslatt relativt fort, nemlig 15. desember 1950, altså etter drøye fire år.<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref> | ||
== Lektor, rektor og | == Lektor, rektor og fagkyndig i gymnasreformen == | ||
1. januar 1951 begynte han igjen i skolen. Myhren fikk arbeid, sjøl om han etter eget utsagn hadde «opplyst om mitt politiske forhold under krigen i alle stillingssøknader.»<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref> Han var først midlertidig lektor ved Våler realskole (1951-52) og ble deretter tilsatt ved Målselv | 1. januar 1951 begynte han igjen i skolen. Myhren fikk arbeid, sjøl om han etter eget utsagn hadde «opplyst om mitt politiske forhold under krigen i alle stillingssøknader.»<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref> Han var først midlertidig lektor ved Våler realskole (1951-52) og ble deretter tilsatt ved Målselv statsrealskole (1952-59). | ||
statsrealskole (1952-59). | |||
I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]], en tidligere elev, skriver: «Elevar frå Vinstra vil minnast Johs. Myhren som ein framifrå pedagog, kunnskapsrik, morosam og målretta.» På grunn av Myhrens lidenskap for gudbrandsdalsdikterne ble særlig «timane hans i litteratursoge (....) minneverdige.»<ref>Aftenposten, 7/5 2011.</ref> | I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]], en tidligere elev, skriver: «Elevar frå Vinstra vil minnast Johs. Myhren som ein framifrå pedagog, kunnskapsrik, morosam og målretta.» På grunn av Myhrens lidenskap for gudbrandsdalsdikterne ble særlig «timane hans i litteratursoge (....) minneverdige.»<ref>Aftenposten, 7/5 2011.</ref> | ||
Myhren var i tida på Vinstra også formann for idrettslaget. | Ved gymnaset på Vinstra var han forsøksinspektør 1971-1973. Skolen var på den tida et såkalt reformgymnas, som et ledd forberedelsene til overgangen fra gymnas til videregående skole. I perioden 1973-1976 var Myhren undervisningsinspektør og fra 1976 til pensjonsavgangen i 1982 rektor samme sted. | ||
Myhren var mye benyttet som fagkyndig i det store reformarbeidet som pågikk innen videregående utdannelse i 1970-åra. Han var i 1973-1975 formann i et utvalg under Forsøksrådet/gymnasrådet som skulle lage ei handbok i eksamensordning og pensum for skoler med ny struktur. Fra 1973 var han konsulent for Gymnasrådet for godkjenning av lærebøker i norsk skriftlig og muntlig, og også i flere andre sammenhenger var han involvert i fastsettelse av innhold og eksamensformer i norskfaget. | |||
Han var også språkpolitisk engasjert, og gikk inn for ei tilnærming mellom de to offisielle skriftmålformene «på norsk folkemåls grunn», dvs. den hovedlinja som [[Norsk språknemnd]] gikk inn for. Sjøl skrev Myhren nynorsk med «samnorske» former, men innenfor den offisielle rettskrivningsnormalen. | |||
== Idrettsadministrator == | |||
Myhren var i tida på Vinstra også formann for idrettslaget. Han var dessuten leder for blant annet Sør-Gudbrandsdal fotballkrets (1965-1966), Gudbrandsdal fotballkrets 1969-1972 og Lillehammer fotballklubb (1986-1990). Han har også hatt en rekke andre verv innen idretten, både innen idrettsorganisasjonene og i kommunalt ungdoms- og idrettsarbeid. | |||
== Årbokredaktør og NS-vitne == | == Årbokredaktør og NS-vitne == | ||
Myhren ble som pensjonist redaktør for Årboka for Gudbrandsdalen, med den tidligere eleven Hosar som bilderedaktør. Interessa for fortida inkluderte også vilje til å kaste lys over Nasjonal Samlings under krigen. Myhren ble en av de viktigste informantene i [[Jan Eidi]]s prosjekt om | Myhren ble som pensjonist redaktør for Årboka for Gudbrandsdalen, med den tidligere eleven Hosar som bilderedaktør. Interessa for fortida inkluderte også vilje til å kaste lys over Nasjonal Samlings under krigen. Myhren ble en av de viktigste informantene i [[Jan Eidi]]s prosjekt om «Norge under okkupasjonen». Her opplyste Myhren blant annet om statsgymnaset på Gjøvik og behandlinga av landssvikfangene. | ||
Eidis rapport om statsgymnaset skapte store overskrifter i flere aviser, og Myhren ble intervjua av Verdens Gang.<ref>Se udatert faksimile i Ove Johnsens rapport.</ref> I historikermiljøet har imidlertid flere av Jan Eidis prosjekter vært omdiskuterte, og [[Arnfinn Moland]] har karakterisert rapporten om landssvikoppgjørets fengsler og fangeleirer som et «partsinnlegg» fra Myhren.<ref>Aftenposten, 18/2 1999.</ref> I rapporten gikk det fram at mange av fangene ble behandla dårlig. [[Tore Pryser]] mente at Myhren hadde framskaffa mye interessant stoff, men pekte samtidig på at rapporten måtte brukes med forsiktighet.<ref>Varden, 5/4 1997. Pryser viste til at bare 268 av 1206 landsvikfanger som hadde blitt blitt bedt om å svare på undersøkelsen, faktisk hadde gjort det.</ref> | Eidis rapport om statsgymnaset skapte store overskrifter i flere aviser, og Myhren ble intervjua av Verdens Gang.<ref>Se udatert faksimile i Ove Johnsens rapport.</ref> I historikermiljøet har imidlertid flere av Jan Eidis prosjekter vært omdiskuterte, og [[Arnfinn Moland]] har karakterisert rapporten om landssvikoppgjørets fengsler og fangeleirer som et «partsinnlegg» fra Myhren.<ref>Aftenposten, 18/2 1999.</ref> I rapporten gikk det fram at mange av fangene ble behandla dårlig. [[Tore Pryser]] mente at Myhren hadde framskaffa mye interessant stoff, men pekte samtidig på at rapporten måtte brukes med forsiktighet.<ref>Varden, 5/4 1997. Pryser viste til at bare 268 av 1206 landsvikfanger som hadde blitt blitt bedt om å svare på undersøkelsen, faktisk hadde gjort det.</ref> | ||
Linje 44: | Linje 50: | ||
*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/14-STATSGYM.PDF Johnsen, Ove: Stasgymnasene - et ledd i NS' skolepolitikk (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1996.] | *[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/14-STATSGYM.PDF Johnsen, Ove: Stasgymnasene - et ledd i NS' skolepolitikk (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1996.] | ||
*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF Myhren, Johs.: Forholdene i: Landsvikoppgjørets fengsler og fangeleirer etter 9. mai 1945 (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1997.] | *[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF Myhren, Johs.: Forholdene i: Landsvikoppgjørets fengsler og fangeleirer etter 9. mai 1945 (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1997.] | ||
*Myhren, Johs.: ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge''. Samfunnstrykk, Elverum 1998. | |||
*Varden, 5/4 1997 (se faksimile i Myhrens rapport ovafor). | *Varden, 5/4 1997 (se faksimile i Myhrens rapport ovafor). | ||
*Verdens Gang: "Quisling startet eliteskole" (udatert faksimile i Johnsens rapport, se ovafor). | *Verdens Gang: "Quisling startet eliteskole" (udatert faksimile i Johnsens rapport, se ovafor). |