Johs. Myhren: Forskjell mellom sideversjoner

redigering. Tilleggsopplysninger
(Tilleggsoppl)
(redigering. Tilleggsopplysninger)
Linje 5: Linje 5:
Myhren ble født i Sør-Fron, der faren hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammal, og familien flytta i 1926 til [[Søre Ål]] ved [[Lillehammer]]. Mora kjøpte garden Trangrud, der hun og de seks guttene bosatte seg.
Myhren ble født i Sør-Fron, der faren hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammal, og familien flytta i 1926 til [[Søre Ål]] ved [[Lillehammer]]. Mora kjøpte garden Trangrud, der hun og de seks guttene bosatte seg.


Johs. Myhren tok artium i [[Lillehammer]] og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret [[1940]]. I fagkretsen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om [[Tore Ørjasæter]]s dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som [[Olav Aukrust]], [[Jan Magnus Bruheim]], [[Ragnar Solberg]] og [[Tor Jonsson]].<ref>Aftenposten, 7/5 2011.</ref>
Johs. Myhren tok artium i [[Lillehammer]] og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret [[1940]]. Året etter tok han pedagogisk seminar. I fagkretsen til embetseksamen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om [[Tore Ørjasæter]]s dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som [[Olav Aukrust]], [[Jan Magnus Bruheim]], [[Ragnar Solberg]] og [[Tor Jonsson]].<ref>Aftenposten, 7/5 2011.</ref>


== NS-aktivist ==
== NS-aktivist og historisk NS-vitne ==


Myhren meldte seg inn i NS høsten 1940. Han arbeidde med gjennomføringa av ungdomstjenesten på Gjøvik 1942-43 og var kretsfører for NS i [[Vestoppland]] 1943-44. Fra 1. januar 1945 til kapitulasjonen var Myhren stabsleder i ungdomsførerens stab.
Myhren meldte seg inn i NS høsten 1940. Han arbeidde med gjennomføringa av ungdomstjenesten på Gjøvik 1942-43 og var kretsfører for NS i [[Vestoppland]] 1943-44. Fra 1. januar 1945 til kapitulasjonen var Myhren stabsleder i ungdomsførerens stab.
Linje 14: Linje 14:


Myhren ble i 1946 dømt til 15 års tvangsarbeid. Han uttalte sjøl i ettertid at «i fangenskapet arbeidde jeg stort sett som tømmerhogger.» I likhet med de fleste andre landssvikdømte ble han løslatt relativt fort, nemlig 15. desember 1950, altså etter drøye fire år.<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref>
Myhren ble i 1946 dømt til 15 års tvangsarbeid. Han uttalte sjøl i ettertid at «i fangenskapet arbeidde jeg stort sett som tømmerhogger.» I likhet med de fleste andre landssvikdømte ble han løslatt relativt fort, nemlig 15. desember 1950, altså etter drøye fire år.<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref>
Særlig på 1990-tallet var Myhren aktiv i å forklare og forsvare NS og sitt eget medlemsskap i partiet. Blant annet gav han ut boka ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge'' (1998). Myhren ble også en av de viktigste informantene i [[Jan Eidi]]s prosjekt om «Norge under okkupasjonen». Her opplyste Myhren blant annet om statsgymnaset på Gjøvik og behandlinga av landssvikfangene.
Eidis rapport om statsgymnaset skapte store overskrifter i flere aviser, og Myhren ble intervjua av Verdens Gang.<ref>Se udatert faksimile i Ove Johnsens rapport.</ref> I historikermiljøet har imidlertid flere av Jan Eidis prosjekter vært omdiskuterte, og [[Arnfinn Moland]] har karakterisert rapporten om landssvikoppgjørets fengsler og fangeleirer som et «partsinnlegg» fra Myhren.<ref>Aftenposten, 18/2 1999.</ref> I rapporten gikk det fram at mange av fangene ble behandla dårlig. [[Tore Pryser]] mente at Myhren hadde framskaffa mye interessant stoff, men pekte samtidig på at rapporten måtte brukes med forsiktighet.<ref>Varden, 5/4 1997. Pryser viste til at bare 268 av 1206 landsvikfanger som hadde blitt blitt bedt om å svare på undersøkelsen, faktisk hadde gjort det.</ref>


== Lektor, rektor og fagkyndig i gymnasreformen ==
== Lektor, rektor og fagkyndig i gymnasreformen ==
Linje 21: Linje 25:
I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]], en tidligere elev, skriver: «Elevar frå Vinstra vil minnast Johs. Myhren som ein framifrå pedagog, kunnskapsrik, morosam og målretta.» På grunn av Myhrens lidenskap for gudbrandsdalsdikterne ble særlig «timane hans i litteratursoge (....) minneverdige.»<ref>Aftenposten, 7/5 2011.</ref>
I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]], en tidligere elev, skriver: «Elevar frå Vinstra vil minnast Johs. Myhren som ein framifrå pedagog, kunnskapsrik, morosam og målretta.» På grunn av Myhrens lidenskap for gudbrandsdalsdikterne ble særlig «timane hans i litteratursoge (....) minneverdige.»<ref>Aftenposten, 7/5 2011.</ref>


Ved gymnaset på Vinstra var han forsøksinspektør 1971-1973. Skolen var på den tida et såkalt reformgymnas, som et ledd forberedelsene til overgangen fra gymnas til videregående skole. I perioden 1973-1976 var Myhren undervisningsinspektør og fra 1976 til pensjonsavgangen i 1982 rektor samme sted.
Ved gymnaset på Vinstra var han forsøksinspektør 1971-1973. Skolen var på den tida et såkalt [[reformgymnas]], som et ledd forberedelsene til overgangen fra gymnas til videregående skole. I perioden 1973-1976 var Myhren undervisningsinspektør og fra 1976 til pensjonsavgangen i 1982 rektor samme sted.


Myhren var mye benyttet som fagkyndig i det store reformarbeidet som pågikk innen videregående utdannelse i 1970-åra. Han var i 1973-1975 formann i et utvalg under Forsøksrådet/gymnasrådet som skulle lage ei handbok i eksamensordning og pensum for skoler med ny struktur. Fra 1973 var han konsulent for Gymnasrådet for godkjenning av lærebøker i norsk skriftlig og muntlig, og også i flere andre sammenhenger var han involvert i fastsettelse av innhold og eksamensformer i norskfaget.
Myhren var mye benyttet som fagkyndig i det store reformarbeidet som pågikk innen videregående utdannelse i 1970-åra. Han var i 1973-1975 formann i et utvalg under Forsøksrådet/Gymnasrådet som skulle lage ei handbok i eksamensordning og pensum for skoler med ny struktur. Fra 1973 var han konsulent for Gymnasrådet for godkjenning av lærebøker i norsk skriftlig og muntlig, og også i flere andre sammenhenger var han involvert i fastsettelse av innhold og eksamensformer i norskfaget.


Han var også språkpolitisk engasjert, og gikk inn for ei tilnærming mellom de to offisielle skriftmålformene «på norsk folkemåls grunn», dvs. den hovedlinja som [[Norsk språknemnd]] gikk inn for. Sjøl skrev Myhren nynorsk med «samnorske» former, men innenfor den offisielle rettskrivningsnormalen.
Han var også sterkt språkpolitisk engasjert, og gikk inn for ei tilnærming mellom de to offisielle skriftmålformene «på norsk folkemåls grunn», dvs. den hovedlinja som [[Norsk språknemnd]] gikk inn for. Sjøl skrev Myhren nynorsk med «samnorske» former, men innenfor den offisielle rettskrivningsnormalen.


== Idrettsadministrator ==
== Idrettsadministrator ==
Linje 31: Linje 35:
Myhren var i tida på Vinstra også formann for idrettslaget. Han var dessuten leder for blant annet Sør-Gudbrandsdal fotballkrets (1965-1966), Gudbrandsdal fotballkrets 1969-1972 og Lillehammer fotballklubb (1986-1990). Han har også hatt en rekke andre verv innen idretten, både innen idrettsorganisasjonene og i kommunalt ungdoms- og idrettsarbeid.
Myhren var i tida på Vinstra også formann for idrettslaget. Han var dessuten leder for blant annet Sør-Gudbrandsdal fotballkrets (1965-1966), Gudbrandsdal fotballkrets 1969-1972 og Lillehammer fotballklubb (1986-1990). Han har også hatt en rekke andre verv innen idretten, både innen idrettsorganisasjonene og i kommunalt ungdoms- og idrettsarbeid.


== Årbokredaktør og NS-vitne ==
== Årbokredaktør ==


Myhren ble som pensjonist redaktør for Årboka for Gudbrandsdalen, med den tidligere eleven Hosar som bilderedaktør. Interessa for fortida inkluderte også vilje til å kaste lys over Nasjonal Samlings under krigen. Myhren ble en av de viktigste informantene i [[Jan Eidi]]s prosjekt om «Norge under okkupasjonen». Her opplyste Myhren blant annet om statsgymnaset på Gjøvik og behandlinga av landssvikfangene.  
Myhren ble som pensjonist redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen (1983-1991). Han fortsatte en allerede påbegynt modernisering av form og innhold i boka, med støtte fra sin tidligere elev Kristian Hosar, som var billedredaktør.  


Eidis rapport om statsgymnaset skapte store overskrifter i flere aviser, og Myhren ble intervjua av Verdens Gang.<ref>Se udatert faksimile i Ove Johnsens rapport.</ref> I historikermiljøet har imidlertid flere av Jan Eidis prosjekter vært omdiskuterte, og [[Arnfinn Moland]] har karakterisert rapporten om landssvikoppgjørets fengsler og fangeleirer som et «partsinnlegg» fra Myhren.<ref>Aftenposten, 18/2 1999.</ref> I rapporten gikk det fram at mange av fangene ble behandla dårlig. [[Tore Pryser]] mente at Myhren hadde framskaffa mye interessant stoff, men pekte samtidig på at rapporten måtte brukes med forsiktighet.<ref>Varden, 5/4 1997. Pryser viste til at bare 268 av 1206 landsvikfanger som hadde blitt blitt bedt om å svare undersøkelsen, faktisk hadde gjort det.</ref>
I den første boka med Myhren som redaktør var det - i pakt med hans eget språksyn - innslag av bokmålsartikler, noe som knapt hadde skjedd tidligere. Men i forordet ble det understreket at hovedregelen fremdeles skulle være å presentere stoffet i årboka enten nynorsk eller dialekt.


Johs. Myhren ble hele 96 år gammal. Han ble gravlagt ved [[Søre Ål kirke]] 5. mai 2011.
Johs. Myhren ble hele 96 år gammal. Han ble gravlagt ved [[Søre Ål kirke]] 5. mai 2011.
Veiledere, Administratorer
9 134

redigeringer