Skribenter
9 935
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(fikser opp) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Oppvekst og utdanning == | == Oppvekst og utdanning == | ||
Myhren ble født i Sør-Fron, der faren hadde forretning. Han døde imidlertid da Johs. var bare ni år gammel, og familien flytta i 1926 til [[Søre Ål]] ved [[Lillehammer]]. Mora kjøpte garden Trangrud, der hun og de seks guttene bosatte seg. | |||
Johs. Myhren tok artium på Lillehammer og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret 1940. Året etter tok han [[pedagogisk seminar]]. I fagkretsen til embetseksamen hadde han tysk og engelsk bifag, men hovedfaget var norsk. Hovedoppgava om [[Tore Ørjasæter]]s dikting reflekterte ei livsvarig interesse for gudbrandsdalsdikterne, som ved siden av Ørjasæter inkluderte [[Olav Aukrust]], [[Jan-Magnus Bruheim]], [[Ragnar Solberg]] og [[Tor Jonsson]].<ref>Aftenposten, 7/5 2011.</ref> | |||
Johs. Myhren tok artium på Lillehammer og ble [[cand.philol.]] fra [[Universitetet i Oslo]] i krigsåret | |||
== NS-aktivist og historisk NS-vitne == | == NS-aktivist og historisk NS-vitne == | ||
{{thumb|Viken kristelige ungdomsskole.jpg|[[Statsgymnas på Gjøvik|Statsgymnaset]] holdt til i den tidligere [[Viken (Gjøvik)|Viken gård]] i [[Vardal]]|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Mjøsmuseet]]}} | {{thumb|Viken kristelige ungdomsskole.jpg|[[Statsgymnas på Gjøvik|Statsgymnaset]] holdt til i den tidligere [[Viken (Gjøvik)|Viken gård]] i [[Vardal]]|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Mjøsmuseet]]}} | ||
Myhren meldte seg inn i NS i november 1940. Han arbeidde med gjennomføringa av | Myhren meldte seg inn i NS i november 1940. Han arbeidde med gjennomføringa av [[nasjonal ungdomstjeneste]] på Gjøvik 1942-43 og var kretsfører for [[Vestoppland krets av NS|NS]] i [[Vestoppland]] 1943-44. Fra 1. januar 1945 til kapitulasjonen var Myhren stabsleder i ungdomsførerens stab i [[NSUF]]. | ||
NS-aktivisten Johs. Myhren var samtidig lektor, først i midlertidig stilling på Kongsberg 1940-1941, så på Nasjonal Samlings [[statsgymnas på Gjøvik]] (1942-45). [[Viken folkehøgskole|Viken kristelige ungdomsskole]] ble overtatt av de nye myndighetene, som lokaler for «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom». Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø.<ref>Johnsen 1996.</ref> | NS-aktivisten Johs. Myhren var samtidig lektor, først i midlertidig stilling på Kongsberg 1940-1941, så på Nasjonal Samlings [[statsgymnas på Gjøvik]] (1942-45). [[Viken folkehøgskole|Viken kristelige ungdomsskole]] ble overtatt av de nye myndighetene, som lokaler for «Statsgymnaset for særlig begavet ungdom». Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø.<ref>Johnsen 1996.</ref> | ||
Myhren ble i 1946 dømt til 15 års tvangsarbeid. Han uttalte sjøl i ettertid at «i fangenskapet arbeidde jeg stort sett som tømmerhogger.» I likhet med de fleste andre landssvikdømte ble han løslatt | Myhren ble i 1946 dømt til 15 års tvangsarbeid. Han uttalte sjøl i ettertid at «i fangenskapet arbeidde jeg stort sett som tømmerhogger.» I likhet med de fleste andre landssvikdømte ble han løslatt flere år før dommen var ferdig sonet, nemlig 15. desember 1950, altså etter drøye fire år.<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref> | ||
Særlig på 1990-tallet var Myhren aktiv i å forklare og forsvare NS og sitt eget medlemsskap i partiet. Blant annet gav han ut boka ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge'' (1998). Myhren ble også en av de viktigste informantene i [[Jan Eidi]]s prosjekt om «Norge under okkupasjonen». Her opplyste Myhren blant annet om statsgymnaset på Gjøvik og behandlinga av landssvikfangene. | Særlig på 1990-tallet var Myhren aktiv i å forklare og forsvare NS og sitt eget medlemsskap i partiet. Blant annet gav han ut boka ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge'' (1998). Myhren ble også en av de viktigste informantene i [[Jan Eidi]]s prosjekt om «Norge under okkupasjonen». Her opplyste Myhren blant annet om statsgymnaset på Gjøvik og behandlinga av landssvikfangene. | ||
Eidis rapport om statsgymnaset skapte store overskrifter i flere aviser, og Myhren ble intervjua av Verdens Gang.<ref> | Eidis rapport om statsgymnaset skapte store overskrifter i flere aviser, og Myhren ble intervjua av ''Verdens Gang''.<ref>VG 11. juli 1996</ref> I historikermiljøet har imidlertid flere av Jan Eidis prosjekter vært omdiskuterte, og [[Arnfinn Moland]] har karakterisert rapporten om landssvikoppgjørets fengsler og fangeleirer som et «partsinnlegg» fra Myhren.<ref>Aftenposten 18. februar 1999.</ref> I rapporten gikk det fram at mange av fangene ble behandla dårlig. [[Tore Pryser]] mente at Myhren hadde framskaffa mye interessant stoff, men pekte samtidig på at rapporten måtte brukes med forsiktighet.<ref>Varden 5. april 1997. Pryser viste til at bare 268 av 1206 landsvikfanger som hadde blitt blitt bedt om å svare på undersøkelsen, faktisk hadde gjort det.</ref> | ||
== Lektor, rektor og fagkyndig i gymnasreformen == | == Lektor, rektor og fagkyndig i gymnasreformen == | ||
1. januar 1951 begynte Myhren igjen i skolen. Han fikk arbeid sjøl om han etter eget utsagn hadde «opplyst om mitt politiske forhold under krigen i alle stillingssøknader.»<ref>Myhren 1997, s. 1.</ref> Han var først midlertidig lektor ved Våler realskole (1951-52) og ble deretter tilsatt ved Målselv statsrealskole (1952-59). | |||
I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]], en tidligere elev, skriver: «Elevar frå Vinstra vil minnast Johs. Myhren som ein framifrå pedagog, kunnskapsrik, morosam og målretta.» På grunn av Myhrens lidenskap for gudbrandsdalsdikterne ble særlig «timane hans i litteratursoge (....) minneverdige.»<ref>Aftenposten 7. mai 2011.</ref> | |||
I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]], en tidligere elev, skriver: «Elevar frå Vinstra vil minnast Johs. Myhren som ein framifrå pedagog, kunnskapsrik, morosam og målretta.» På grunn av Myhrens lidenskap for gudbrandsdalsdikterne ble særlig «timane hans i litteratursoge (....) minneverdige.»<ref>Aftenposten | |||
Ved gymnaset på Vinstra var han forsøksinspektør 1971-1973. Skolen var på den tida et såkalt [[reformgymnas]], som et ledd forberedelsene til overgangen fra gymnas til videregående skole. I perioden 1973-1976 var Myhren undervisningsinspektør og fra 1976 til pensjonsavgangen i 1982 rektor samme sted. | Ved gymnaset på Vinstra var han forsøksinspektør 1971-1973. Skolen var på den tida et såkalt [[reformgymnas]], som et ledd forberedelsene til overgangen fra gymnas til videregående skole. I perioden 1973-1976 var Myhren undervisningsinspektør og fra 1976 til pensjonsavgangen i 1982 rektor samme sted. | ||
Linje 30: | Linje 28: | ||
Myhren var mye benyttet som fagkyndig i det store reformarbeidet som pågikk innen videregående utdannelse i 1970-åra. Han var i 1973-1975 formann i et utvalg under Forsøksrådet/Gymnasrådet som skulle lage ei handbok i eksamensordning og pensum for skoler med ny struktur. Fra 1973 var han konsulent for Gymnasrådet for godkjenning av lærebøker i norsk skriftlig og muntlig, og også i flere andre sammenhenger var han involvert i fastsettelse av innhold og eksamensformer i norskfaget. | Myhren var mye benyttet som fagkyndig i det store reformarbeidet som pågikk innen videregående utdannelse i 1970-åra. Han var i 1973-1975 formann i et utvalg under Forsøksrådet/Gymnasrådet som skulle lage ei handbok i eksamensordning og pensum for skoler med ny struktur. Fra 1973 var han konsulent for Gymnasrådet for godkjenning av lærebøker i norsk skriftlig og muntlig, og også i flere andre sammenhenger var han involvert i fastsettelse av innhold og eksamensformer i norskfaget. | ||
Han var også sterkt språkpolitisk engasjert, og gikk inn for ei tilnærming mellom de to offisielle skriftmålformene «på norsk folkemåls grunn», | Han var også sterkt språkpolitisk engasjert, og gikk inn for ei tilnærming mellom de to offisielle skriftmålformene «på norsk folkemåls grunn», det vil si den hovedlinja som [[Norsk språknemnd]] gikk inn for. Sjøl skreiv Myhren nynorsk med «samnorske» former, men innafor den offisielle rettskrivningsnormalen. | ||
== Idrettsadministrator == | == Idrettsadministrator == | ||
Myhren var i tida på Vinstra også formann for [[Vinstra idrettslag|idrettslaget]]. Han var dessuten leder for blant annet [[Sør-Gudbrandsdal fotballkrets]] (1965-1966), [[Gudbrandsdal fotballkrets]] (1969-1972) og [[Lillehammer fotballklubb]] (1986-1990). Han har også hatt en rekke andre verv innen idretten, både innen idrettsorganisasjonene og i kommunalt ungdoms- og idrettsarbeid. | |||
Myhren var i tida på Vinstra også formann for idrettslaget. Han var dessuten leder for blant annet Sør-Gudbrandsdal fotballkrets (1965-1966), Gudbrandsdal fotballkrets 1969-1972 og Lillehammer fotballklubb (1986-1990). Han har også hatt en rekke andre verv innen idretten, både innen idrettsorganisasjonene og i kommunalt ungdoms- og idrettsarbeid. | |||
== Årbokredaktør == | == Årbokredaktør == | ||
Myhren ble som pensjonist redaktør for ''Årbok for Gudbrandsdalen'' (1983-1991). Han fortsatte en allerede påbegynt modernisering av form og innhold i boka, med støtte fra sin tidligere elev Kristian Hosar, som var billedredaktør. | |||
Myhren ble som pensjonist redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen (1983-1991). Han fortsatte en allerede påbegynt modernisering av form og innhold i boka, med støtte fra sin tidligere elev Kristian Hosar, som var billedredaktør. | |||
I den første boka med Myhren som redaktør var det - i pakt med hans eget språksyn - innslag av bokmålsartikler, noe som knapt hadde skjedd tidligere. Men i forordet ble det understreket at hovedregelen fremdeles skulle være å presentere stoffet i årboka på enten nynorsk eller dialekt. | I den første boka med Myhren som redaktør var det - i pakt med hans eget språksyn - innslag av bokmålsartikler, noe som knapt hadde skjedd tidligere. Men i forordet ble det understreket at hovedregelen fremdeles skulle være å presentere stoffet i årboka på enten nynorsk eller dialekt. | ||
Linje 45: | Linje 41: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[[Arnfinn Moland|Moland, Arnfinn]]: [http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article534185.ece «Jan Eidis krigsprosjekt»], Aftenposten 18. februar 1999 | *[[Arnfinn Moland|Moland, Arnfinn]]: [http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article534185.ece «Jan Eidis krigsprosjekt»], Aftenposten 18. februar 1999 | ||
*Aftenposten, 7 | *Aftenposten, 7. mai 2011: «Johs. Myhren» (minneord av [[Kristian Hosar]]). | ||
*[[Gudbrandsdølen Dagningen]], 30 | *[[Gudbrandsdølen Dagningen]], 30. april 2011 (dødsannonse). | ||
*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/14-STATSGYM.PDF Johnsen, Ove: Statsgymnasene - et ledd i NS' skolepolitikk (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1996.] | *[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/14-STATSGYM.PDF Johnsen, Ove: Statsgymnasene - et ledd i NS' skolepolitikk (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1996.] | ||
*[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF Myhren, Johs.: Forholdene i: Landsvikoppgjørets fengsler og fangeleirer etter 9. mai 1945 (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1997.] | *[http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/18-LANDSVIK.PDF Myhren, Johs.: Forholdene i: Landsvikoppgjørets fengsler og fangeleirer etter 9. mai 1945 (rapport fra prosjektet Norgesdokumentasjon/Norge under okkupasjonen), 1997.] | ||
*Myhren, Johs.: ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge''. Samfunnstrykk, Elverum 1998. | *Myhren, Johs.: ''Skyldig? - Uskyldig? Ei bok om etterkrigsoppgjeret i Norge''. Samfunnstrykk, Elverum 1998. | ||
*Varden, 5 | *Varden, 5. april 1997. | ||
*Verdens Gang: «Quisling startet eliteskole» | *Verdens Gang: «Quisling startet eliteskole» 11. april 1996. | ||
{{DEFAULTSORT:Myhren, Johs.}} | {{DEFAULTSORT:Myhren, Johs.}} | ||
[[Kategori:Skolefolk]] | [[Kategori:Skolefolk]] | ||
[[Kategori:Lektorer]] | [[Kategori:Lektorer]] | ||
Linje 67: | Linje 60: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Sør-Fron kommune]] | [[Kategori:Sør-Fron kommune]] | ||
[[Kategori:Lillehammer kommune]] | |||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | |||
[[Kategori:Målselv kommune]] | |||
[[Kategori:Nord-Fron kommune]] | [[Kategori:Nord-Fron kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1915]] | [[Kategori:Fødsler i 1915]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2011]] | [[Kategori:Dødsfall i 2011]] | ||
[[Kategori:Idrettsledere]] | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | {{bm}} |