Skribenter
95 666
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Jomfruland fyr.jpg|Jomfruland fyr i 2005.|Sean Hayford O'Leary}} | {{thumb|Jomfruland fyr.jpg|Jomfruland fyr i 2005.|Sean Hayford O'Leary}} | ||
'''[[Jomfruland]]''' er en øy ytterst på kysten i [[Kragerø kommune]] i [[Vestfold og Telemark fylke]]. | '''[[Jomfruland]]''' er en øy ytterst på kysten i [[Kragerø kommune]] i [[Vestfold og Telemark fylke]]. Øya er rundt 7,5 km lang og en km på det bredeste. Innenfor øya går Jomfrulandsrenna. Øya har fast helårsforbindelse med ferge fra [[Kragerø]], og det er også et helårs taxibåttilbud fra [[Valle (Bamble)|Valle]], med tilhørende parkeringsmuligheter. De siste 30 årene har det vært en stabil, fastboende befolkning på rundt 70 personer. Øya har en en rekke hytter og også andre feriebesøkende og reiselivsnæringen sammen med bygg- og servicenæringen på Jomfruland utgjør til sammen rundt 26 årsverk. | ||
== Geologi == | == Geologi == | ||
Øya dekker et areal på 3 km² og er bygget opp av rullestein, grus og sand. Den er en del av det store raet som lenger nord følger kysten i Vestfold, og dette har gitt øya den langstrakte formen sørvest–nordøst, med høyeste punkt på 24 [[moh.]] | Øya dekker et areal på 3 km² og er bygget opp av rullestein, grus og sand. Den er en del av det store raet som lenger nord følger kysten i Vestfold, og dette har gitt øya den langstrakte formen sørvest–nordøst, med høyeste punkt på 24 [[moh.]] | ||
Øya er delvis skogkledd og har noen gårdsbruk, samt hytte- og fritidsområder. | Øya er delvis skogkledd og har noen gårdsbruk, samt hytte- og fritidsområder. | ||
== Historie == | |||
Øya ble sammen med [[Stråholmen (Kragerø)|Stråholmen]] og de andre øyene i ormådet eid av [[Larvik grevskap]] fra rundt århundreskiftet 1600/1700, men ble i 1797 solgt og befolkningen ble selveiere. Fra 1882 til 1960 var den en del av [[Skåtøy kommune]]. | |||
Viktige næringsveier har vært [[Losvesenet|losvirksomhet]], fiske og jordbruk. | |||
== Fyrstasjonen == | == Fyrstasjonen == | ||
| Linje 13: | Linje 16: | ||
Rett sør for fyret ligger øyas eneste tjern, Tårntjernet eller Tårntjenna som har en praktfull blomstring av hvit nøkkerose. Det hevdes at dette inspirerte [[Theodor Kittelsen]] til hans kjente maleri «Nøkken». | Rett sør for fyret ligger øyas eneste tjern, Tårntjernet eller Tårntjenna som har en praktfull blomstring av hvit nøkkerose. Det hevdes at dette inspirerte [[Theodor Kittelsen]] til hans kjente maleri «Nøkken». | ||
== | == Deccastasjonen og kystledhytte == | ||
{{Utdypende artikkel|Jomfruland Deccastasjon}} | {{Utdypende artikkel|Jomfruland Deccastasjon}} | ||
Fra 1965 startet utbyggingen av [[Decca navigasjonssystem]] i Norge startet og i 1968 var seks kjeder i drift, og dekket hele norskekysten. Systemet ble svært populært i den norske fiskeflåten, og i løpet av 1970-tallet fikk nesten alle større fiskefartøy installert Decca-mottager, gjerne i tillegg til Loran-C. Systemet ble driftet av Forsvaret og en av stasjonene lå nordøst på Jomfruland inngikk i den svenske Skagerakkjeden, sammen med de svenske stasjonene i Fjällbacka, Valda (sør for [[Göteborg]]) og Årjäng. | Fra 1965 startet utbyggingen av [[Decca navigasjonssystem]] i Norge startet og i 1968 var seks kjeder i drift, og dekket hele norskekysten. Systemet ble svært populært i den norske fiskeflåten, og i løpet av 1970-tallet fikk nesten alle større fiskefartøy installert Decca-mottager, gjerne i tillegg til Loran-C. Systemet ble driftet av Forsvaret og en av stasjonene lå nordøst på Jomfruland inngikk i den svenske Skagerakkjeden, sammen med de svenske stasjonene i Fjällbacka, Valda (sør for [[Göteborg]]) og Årjäng. | ||