Skribenter
95 603
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(en liten begynnelse) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (45 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb|Kragerøskjærgården.JPG|Kysten av Kragerø kommune med Jomfruland ytterst. Fergerutene markert med rødbrun strek.|type=Kart|Hallvard Straume}} | ||
'''[[Jomfruland]]''' er en øy ytterst på kysten i [[Kragerø kommune]] i [[ | '''[[Jomfruland]]''' er en øy ytterst på kysten i [[Kragerø kommune]] i [[Telemark]]. Øya dekker et areal på 3,3 km² og er rundt 7,5 km lang og en km på det bredeste. Innenfor øya går Jomfrulandsrenna. De siste 30 årene har det vært en stabil, fastboende befolkning på rundt 70 personer. Øya har rundt 175 hytter og rundt 100 private campinghytter, samt andre feriebesøkende og reiselivsnæringen sammen med bygg- og servicenæringen på Jomfruland utgjør til sammen rundt 26 årsverk. | ||
== Adkomst == | |||
{{thumb|MF Kragerø, anløp Aasvik brygge, Jomfruland.jpg|[[MF Kragerø]] tilhørende [[Kragerø fjordbåtselskap]] under anløp ved Aasvik brygge.|Signe Karin|2011}} | |||
Øya har fast helårsforbindelse med ferge fra [[Kragerø]] som trafikkeres av [[Kragerø fjordbåtselskap]] trafikkerer Aasvik brygge | |||
og Tårnbrygga med ferger, i hovedsak større bilferger. Biler, sykler og lignende har iland- og ombordkjøring ved Aasvik brygge, mens Tårnbrygga har av- og ombordstigning for gående. Fergetrafikken har årlig samlet mellom 20 000 og 25 000 avstigninger på de to bryggene, herav grovt sett en tredel av disse er i juli. | |||
Fra 2016 | Det er også et helårs taxibåttilbud fra Kragerø og [[Valle (Bamble)|Valle]] i [[Bamble]], sistnevnte med tilhørende parkeringsmuligheter. | ||
== Geologi == | |||
{{thumb|Jomfruland nord.png|Jomfruland sett mot nord med de to fyrene i midten og masten til [[Jomfruland Deccastasjon]] bak til høyre.|[[Mittet Foto|Mittet & Co. AS]]/[[Berg Museum (Kragerø)|Berg - Telemark museum]]|1953}} | |||
Øya er bygget opp av rullestein, grus og sand. Den er en del av det store raet som lenger nord følger kysten i Vestfold, og dette har gitt øya den langstrakte formen sørvest–nordøst, med høyeste punkt på 24 [[moh.]] | |||
Øya er delvis skogkledd og har noen gårdsbruk, samt hytte- og fritidsområder. | |||
== Landbruk == | |||
Samlet landbruksareal på Jomfruland er 2 056 dekar. Dette omfatter arealer med dyrket mark, innmarksbeite, skog og fastmark på de åtte eiendommene på Jomfruland som kan regnes som landbrukseiendommer. Det er 49 dekar innmarksbeite, 881 dekar med skog og 620 dekar fastmark. | |||
På de åtte landbrukseiendommene er nesten all ut- og innmark blir brukt til gressproduksjon og beiteområde. I 2017 hadde tre gårder tilsammen 94 storfe, 16 hester og 64 vintersau. | |||
Tallet på storfe har holdt seg stabilt de siste tiårene, men fikk en knekk på grunn av tørkesommeren 2018. Mye av storfeet er til kjøttproduksjon hvor kalvene går sammen med kuene. | |||
Mange av hestene er i forbindelse med et hestesenter på en av gårdene. | |||
Husdyra bruker beite- og slåttearealene også på landbrukseiendommer der eieren ikke driver selv. I motsetning til i innlandet, er det her en lang vekstsesong på mer enn 200 dager i året, slik at dyra kan gå ute store deler av året. Sauene er av [[Gammalnorsk sau|gammelnorsk rase]] som går ute hele året. | |||
== Historie == | |||
Øya ble sammen med [[Stråholmen (Kragerø)|Stråholmen]] og de andre øyene i ormådet eid av [[Larvik grevskap]] fra rundt århundreskiftet 1600/1700, men ble i 1797 solgt og befolkningen ble selveiere. Fra 1882 til 1960 var den en del av [[Skåtøy kommune]]. | |||
Viktige næringsveier har vært [[Losvesenet|losvirksomhet]], fiske og jordbruk. | |||
== Fast befolkning == | |||
{| class="wikitable" | |||
|+ Folketall på Jomfruland | |||
|- | |||
! 1769 !! 1900 !! 1950 !! 1960 !! 1970 !! 1980 !! 1990 !! 2001 !! 2014 !! 2017 | |||
|- | |||
| 35 || 120 || 67 || 125 || 97 || 97 || 76 || 77 || 75 || 70 | |||
|} | |||
== Fyrstasjonen == | |||
{{thumb|Jomfruland fyr.jpg|Jomfruland fyr i 2005.|Sean Hayford O'Leary}} | |||
{{Utdypende artikkel|Jomfruland fyrstasjon}} | |||
[[Jomfruland fyrstasjon]] ble opprettet i 1839, da det 22 meter høye fyrtårnet i tegl ble reist. I 1939 kom dagens operative støpejernstårn som er 31 meter, bygget rett ved siden av det gamle. Dette særegne anlegget med de to tårnene er et kjennetegn på øya. | |||
Fra fyrmesterboligen går det sti som er tilrettelagt for rullestolbrukere til øyas eneste tjern, [[Tårntjernet]] eller Tårntjenna rett sør for fyret. Det har en praktfull blomstring av hvit nøkkerose. Det hevdes at dette inspirerte [[Theodor Kittelsen]] til hans kjente maleri «Nøkken» og andre bilder med motiver herfra. Kittelsen kom i 1893 med en serie på 14 bilder fra Jomfruland som i dag henger i [[Nasjonalgalleriet]]. | |||
== Deccastasjonen og kystledhytte == | |||
{{Utdypende artikkel|Jomfruland Deccastasjon}} | |||
Fra 1965 startet utbyggingen av [[Decca navigasjonssystem]] i Norge startet og i 1968 var seks kjeder i drift, og dekket hele norskekysten. Systemet ble svært populært i den norske fiskeflåten, og i løpet av 1970-tallet fikk nesten alle større fiskefartøy installert Decca-mottager, gjerne i tillegg til Loran-C. Systemet ble driftet av Forsvaret og en av stasjonene lå nordøst på Jomfruland inngikk i den svenske Skagerakkjeden, sammen med de svenske stasjonene i Fjällbacka, Valda (sør for [[Göteborg]]) og Årjäng. | |||
Dette ble drevet fram til 2000. Da hadde systemet utspilt sin rolle og ble avløst av satelittnavigasjon. Systemet ble brukt av fiskere, handelsfartøy, fly og helikopter. | |||
Anlegget besto av en rundt 90 meter høy radiomast og en tilhørende driftsbygning. Radiomasten er nå revet og den andre bygningen er overtatt av [[Kragerø kystlag]] som har [[Kystled|kystledhytte]] her. | |||
== Fuglestasjon == | |||
{{thumb|Jomfruland fuglestasjon.jpg|Fuglestasjonen har holdt til i det tidligere kalkunhuset på Øitangen siden 1980.|Øyvind W. Johannessen|2006}} | |||
Jomfruland fuglestasjon, tidligere kalt tidligere Jomfruland ornitologiske stasjon, ble opprettet i 1972 og drives av Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Telemark. De første årene holdt stasjonen til ved fyret, men flyttet i 1980 til det gamle kalkunhuset på Øitangen, på øyas nordende. | |||
Huset ble restaurert av medlemmene og her foregår det meste av stasjonsarbeidet i form av ringmerking og trekktellinger. | |||
Stasjonen har kontinuerlig bemanning i vår- og høstsesongene (mars til november). | |||
== Nasjonalpark == | |||
{{thumb|Jomfruland flyfoto.png|Flyfoto av Jomfruland og øyene innenfor. Havområdene mellom øyene og på utsiden og nord for Jomfruland er fra 16. desember 2016 del av [[Jomfruland nasjonalpark]].|[[Otto Hansen]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Berg Museum (Kragerø)|Berg - Telemark museum]]|1953}} | |||
{{Utdypende artikkel|Jomfruland nasjonalpark}} | |||
Øya ble vernet som landskapsvernområde den 28. april 1978. På basis av denne ble Jomfruland nasjonalpark ble opprettet i desember 2016 og omfatter det meste av den ytre kysten av Kragerø kommune, herunder den fast bebodde øya Jomfruland og den delvis bebodde [[Stråholmen (Kragerø)|Stråholmen]] og strekker seg fra kommunegrensen på [[Risør kommune]] i sør til [[Bamble kommune]] i nord. | |||
== Navnet == | |||
I [[norrøn tid]] ble øya kalt for ''Aurr'', 'grusøya'. [[Peder Claussøn Friis]] forteller at sjøfolk unngikk å bruke dette navnet da øya flere steder er omgitt av uren farvann. Øya ble derfor heller kalt «Landet gode» for å blidgjøre vonde vetter som skulle ha tilhold i farvannet. | |||
Det finnas mange teorier om bakgrunnen for dagens navn. En av disse er at etter kristningen ble det bedt til [[Jomfru Maria]] for å komme forbi øya, og slik skal navnet ha oppstått. Svenske forskere har hevdet at navnet, som i paralleller i Sverige, har sammenheng med ''sjöjungfrun'', 'havfruer'. | |||
En annen teori er at øya har navn etter nonneklosteret [[Gimsøy kloster]] i [[Skien]]. Dette ble opprettet i tiden før 1150. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://snl.no/Jomfruland Jomfruland] i ''[[ | * [https://snl.no/Jomfruland Jomfruland] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* [https://snl.no/Decca_-_navigasjonssystem Decca (navigasjonssystem)] i ''[[Store norske leksikon]]'' | |||
* ''Jomfruland''. Utg. Jomfruland vel : Jomfruland hytteeierforening. Jomfruland. 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010112508039}}. | * ''Jomfruland''. Utg. Jomfruland vel : Jomfruland hytteeierforening. Jomfruland. 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010112508039}}. | ||
* ''Sannidal og Skåtøy''. Utg. Nemnda. S.l.. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011102808095}}. | * ''Sannidal og Skåtøy''. Utg. Nemnda. S.l.. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011102808095}}. | ||
* Larsen, Sigbjørn: ''Mellom holmer og skjær''. Utg. Østre øydistrikts vel. Kragerø. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014102848133}}. | * Larsen, Sigbjørn: ''Mellom holmer og skjær''. Utg. Østre øydistrikts vel. Kragerø. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014102848133}}. | ||
* [http://www.straaholmen.no/straholmen-vel/historie/ Stråholmens historie], Stråholmen vel | |||
* [https://www.statsforvalteren.no/siteassets/utgatt/fm-telemark/dokument-fmte/miljo-og-klima/naturvern/jomfruland-np/1_vernevedtak_des2016/foredrag-til-kongelig-resolusjon.pdf Foredrag til kongelig resolusjon til opprettelse av Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområde], Statsforvalteren i Telemark | |||
* [https://prosjekt.fylkesmannen.no/Documents/Jomfruland/Dokument/Forvaltningsplan%20juli%202019/Godkjent%20forvaltningsplan%20juli%202019.pdf Forvaltningsplan Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområde 2019] | |||
* [https://jomfruland.no/om-stasjonen/ Om stasjonen], Jomfruland Fuglestasjon | |||
{{Artikkelkoord|58.86929|N|9.60022|Ø}}<!-- Til Jomfruland hovedgård--> | {{Artikkelkoord|58.86929|N|9.60022|Ø}}<!-- Til Jomfruland hovedgård--> | ||
[[Kategori:Øyer]] | [[Kategori:Øyer]] | ||
[[Kategori:Jomfruland| ]] | |||
[[Kategori:Jomfruland nasjonalpark]] | [[Kategori:Jomfruland nasjonalpark]] | ||
[[Kategori:Kragerø kommune]] | [[Kategori:Kragerø kommune]] | ||
[[Kategori:Skåtøy]] | [[Kategori:Skåtøy]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||