Jomfruland: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(15 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Jomfruland flyfoto.png|Flyfoto av Jomfruland og øyene innenfor. Havområdene mellom øyene og på utsiden og nord for Jomfruland er fra 16. desember 2016 del av [[Jomfruland nasjonalpark]].|[[Otto Hansen]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Berg Museum (Kragerø)|Berg - Telemark museum]]|1953}}
{{thumb|Kragerøskjærgården.JPG|Kysten av Kragerø kommune med Jomfruland ytterst. Fergerutene markert med rødbrun strek.|type=Kart|Hallvard Straume}}
{{thumb|Jomfruland nord.png|Jomfruland sett mot nord med de to fyrene i midten og masten til [[Jomfruland Deccastasjon]] bak til høyre.|[[Mittet Foto|Mittet & Co. AS]]/[[Berg Museum (Kragerø)|Berg - Telemark museum]]|1953}}
'''[[Jomfruland]]''' er en øy ytterst på kysten i [[Kragerø kommune]] i [[Telemark]]. Øya dekker et areal på 3,3 km² og er rundt 7,5 km lang og en km på det bredeste. Innenfor øya går Jomfrulandsrenna. De siste 30 årene har det vært en stabil, fastboende befolkning på rundt 70 personer. Øya har rundt 175 hytter og rundt 100 private campinghytter, samt andre feriebesøkende og reiselivsnæringen sammen med bygg- og servicenæringen på Jomfruland utgjør til sammen rundt 26 årsverk.
'''[[Jomfruland]]''' er en øy ytterst på kysten i [[Kragerø kommune]] i [[Vestfold og Telemark fylke]]. Øya er rundt 7,5 km lang og en km på det bredeste. Innenfor øya går Jomfrulandsrenna. De siste 30 årene har det vært en stabil, fastboende befolkning på rundt 70 personer. Øya har rundt 175 hytter og rundt 100 private campinghytter, samt andre feriebesøkende og reiselivsnæringen sammen med bygg- og servicenæringen på Jomfruland utgjør til sammen rundt 26 årsverk.


== Adkomst ==
== Adkomst ==
{{thumb|MF Kragerø, anløp Aasvik brygge, Jomfruland.jpg|[[MF Kragerø]] tilhørende [[Kragerø fjordbåtselskap]] under anløp ved Aasvik brygge.|Signe Karin|2011}}
Øya har fast helårsforbindelse med ferge fra [[Kragerø]] som trafikkeres av [[Kragerø fjordbåtselskap]] trafikkerer Aasvik brygge  
Øya har fast helårsforbindelse med ferge fra [[Kragerø]] som trafikkeres av [[Kragerø fjordbåtselskap]] trafikkerer Aasvik brygge  
og Tårnbrygga med ferger, i hovedsak større bilferger. Biler, sykler og lignende har iland- og ombordkjøring ved Aasvik  brygge, mens Tårnbrygga har av- og ombordstigning for gående.
og Tårnbrygga med ferger, i hovedsak større bilferger. Biler, sykler og lignende har iland- og ombordkjøring ved Aasvik  brygge, mens Tårnbrygga har av- og ombordstigning for gående. Fergetrafikken har årlig samlet mellom 20 000 og 25 000 avstigninger på de to bryggene, herav grovt sett en tredel av disse er i juli.


Det er også et helårs taxibåttilbud fra [[Valle (Bamble)|Valle]], med tilhørende parkeringsmuligheter.  
Det er også et helårs taxibåttilbud fra Kragerø og [[Valle (Bamble)|Valle]] i [[Bamble]], sistnevnte med tilhørende parkeringsmuligheter.


== Geologi ==
== Geologi ==
Øya dekker et areal på 3 km² og er bygget opp av rullestein, grus og sand. Den er en del av det store raet som lenger nord følger kysten i Vestfold, og dette har gitt øya den langstrakte formen sørvest–nordøst, med  høyeste punkt på 24 [[moh.]]  
{{thumb|Jomfruland nord.png|Jomfruland sett mot nord med de to fyrene i midten og masten til [[Jomfruland Deccastasjon]] bak til høyre.|[[Mittet Foto|Mittet & Co. AS]]/[[Berg Museum (Kragerø)|Berg - Telemark museum]]|1953}}
Øya er bygget opp av rullestein, grus og sand. Den er en del av det store raet som lenger nord følger kysten i Vestfold, og dette har gitt øya den langstrakte formen sørvest–nordøst, med  høyeste punkt på 24 [[moh.]]  
Øya er delvis skogkledd og har noen gårdsbruk, samt hytte- og fritidsområder.  
Øya er delvis skogkledd og har noen gårdsbruk, samt hytte- og fritidsområder.  


Linje 39: Linje 40:
== Fyrstasjonen ==
== Fyrstasjonen ==
{{thumb|Jomfruland fyr.jpg|Jomfruland fyr i 2005.|Sean Hayford O'Leary}}
{{thumb|Jomfruland fyr.jpg|Jomfruland fyr i 2005.|Sean Hayford O'Leary}}
{{Utdypende artikkel|Jomfruland fyrstasjon}}
[[Jomfruland fyrstasjon]] ble opprettet i 1839, da det 22 meter høye fyrtårnet i tegl ble reist. I 1939 kom dagens operative støpejernstårn som er 31 meter, bygget rett ved siden av det gamle. Dette særegne anlegget med de to tårnene er et kjennetegn på øya.
[[Jomfruland fyrstasjon]] ble opprettet i 1839, da det 22 meter høye fyrtårnet i tegl ble reist. I 1939 kom dagens operative støpejernstårn som er 31 meter, bygget rett ved siden av det gamle. Dette særegne anlegget med de to tårnene er et kjennetegn på øya.


Linje 49: Linje 51:
Dette ble drevet fram til 2000. Da hadde systemet utspilt sin rolle og ble avløst av satelittnavigasjon. Systemet ble brukt av fiskere, handelsfartøy, fly og helikopter.  
Dette ble drevet fram til 2000. Da hadde systemet utspilt sin rolle og ble avløst av satelittnavigasjon. Systemet ble brukt av fiskere, handelsfartøy, fly og helikopter.  


Anlegget besto av en rundt 90 meter høy radiomast og en tilhørende driftsbygning. Radiomasten er er nå revet og den andre bygningen er overtatt av [[Kragerø kystlag]] som har [[Kystled|kystledhytte]] her.
Anlegget besto av en rundt 90 meter høy radiomast og en tilhørende driftsbygning. Radiomasten er nå revet og den andre bygningen er overtatt av [[Kragerø kystlag]] som har [[Kystled|kystledhytte]] her.


== Fuglestasjon ==
== Fuglestasjon ==
Jomfruland Fuglestasjon ble opprettet i 1972 og drives av Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Telemark. De første årene holdtt stasjonen til ved fyret, men flyttet i 1980 tildet gamle kalkunhuset på Øitangen, på øyas nordende. Huset ble restaurert av medlemmene og her foregår det meste av stasjonsarbeidet i form av ringmerking og trekktellinger.
{{thumb|Jomfruland fuglestasjon.jpg|Fuglestasjonen har holdt til i det tidligere kalkunhuset på Øitangen siden 1980.|Øyvind W. Johannessen|2006}}
Jomfruland fuglestasjon, tidligere kalt tidligere Jomfruland ornitologiske stasjon, ble opprettet i 1972 og drives av Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Telemark. De første årene holdt stasjonen til ved fyret, men flyttet i 1980 til det gamle kalkunhuset på Øitangen, på øyas nordende.  
 
Huset ble restaurert av medlemmene og her foregår det meste av stasjonsarbeidet i form av ringmerking og trekktellinger.


Stasjonen har kontinuerlig bemanning i vår- og høstsesongene (mars til november).
Stasjonen har kontinuerlig bemanning i vår- og høstsesongene (mars til november).


== Nasjonalpark ==
== Nasjonalpark ==
{{thumb|Jomfruland flyfoto.png|Flyfoto av Jomfruland og øyene innenfor. Havområdene mellom øyene og på utsiden og nord for Jomfruland er fra 16. desember 2016 del av [[Jomfruland nasjonalpark]].|[[Otto Hansen]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Berg Museum (Kragerø)|Berg - Telemark museum]]|1953}}
{{Utdypende artikkel|Jomfruland nasjonalpark}}
{{Utdypende artikkel|Jomfruland nasjonalpark}}
Øya ble vernet som landskapsvernområde den 28. april 1978. På basis av denne ble Jomfruland nasjonalpark ble opprettet i desember 2016 og omfatter det meste av den ytre kysten av Kragerø kommune, herunder de fast bebodde øyene Jomfruland og [[Stråholmen (Kragerø)|Stråholmen]] og strekker seg fra kommunegrensen på [[Risør kommune]] i sør til [[Bamble kommune]] i nord.
Øya ble vernet som landskapsvernområde den 28. april 1978. På basis av denne ble Jomfruland nasjonalpark ble opprettet i desember 2016 og omfatter det meste av den ytre kysten av Kragerø kommune, herunder den fast bebodde øya Jomfruland og den delvis bebodde [[Stråholmen (Kragerø)|Stråholmen]] og strekker seg fra kommunegrensen på [[Risør kommune]] i sør til [[Bamble kommune]] i nord.


== Navnet ==
== Navnet ==
Linje 80: Linje 86:
{{Artikkelkoord|58.86929|N|9.60022|Ø}}<!-- Til Jomfruland hovedgård-->
{{Artikkelkoord|58.86929|N|9.60022|Ø}}<!-- Til Jomfruland hovedgård-->
[[Kategori:Øyer]]
[[Kategori:Øyer]]
[[Kategori:Jomfruland| ]]
[[Kategori:Jomfruland nasjonalpark]]
[[Kategori:Jomfruland nasjonalpark]]
[[Kategori:Kragerø kommune]]
[[Kategori:Kragerø kommune]]
[[Kategori:Skåtøy]]
[[Kategori:Skåtøy]]
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
95 703

redigeringer