Skribenter
95 763
redigeringer
→Omstridt
(→Virke) |
|||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Omstridt == | == Omstridt == | ||
Det er viktig å forstå at rasetenkning ikke var sansett som politisk eller moralsk ytterliggående fram til utover på 1930-tallet. Rasetenkning ble betraktet som vitenskap og ikke som politikk, og tanken om det «sunne og rene» menneskelige ideal stod sterkt også i sosialistiske kretser. [[Karl Evang]] var en kritiker av Mjøen, men skrev i 1934 at «den tanke f.eks. å begrense antallet dårlige arvebærere, er en helt rasjonell tanke, som socialismen alltid har gått inn for». | |||
Denne måten å tenke på kom først virkelig i vanry etter at de tyske [[Nazisme|nasjonalsosialistene]] startet forfølgelser drap og etter hvert folkemord utelukkende på dette grunnlaget. Dette har medført at Mjøens tanker også har kommet i vanry på grunn av koblinger til det nazistike Tyskland. Mjøen døde imidlertid i 1939, før det industrielle folkemordet ble igangsatt etter Wannsee-konferansen i Berlin 20. januar 1942. | |||
Men Mjøens tanker fikk kraftig motstand også i sin samtid. Særlig fikk han sterk kritikk fra professor i anatomi, arvelighetsforsker og rektor ved Universitetet i Oslo, [[Otto Lous Mohr]]. Særlig skarp ble kritikken etter at boka ''Racehygiene'' kom ut i 1914, hvor både Mohr og professor i zoologi [[Kristine Bonnevie]] kritiserte Mjøens uvitenskapelighet og hans tanker om rasehygieniske tiltak. Etter dette var han en omstridt skikkelse. Han stod utenfor universitetsmiljøet og ble nedsettende omtalt som apoteker og dilettant. Han hadde imidelrtid mer støtte i utlandet. | |||
Særlig etter at [[Nasjonal Samling]] etter hans død brukte hans tanker og ideer har dette medført at hans navn har fått en tvilsom klang. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||