Veiledere, Administratorer
173 409
redigeringer
litt korr.
Ingen redigeringsforklaring |
(litt korr.) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Mjøen vokste opp på [[Gjøvik gård]], som sønn av statsagronom/brukseier [[Niels Hansen (1824–1904)|Niels Hansen]] (1824–1904) og [[Augusta Mjøen]] (1834-1924). Han hadde seks søsken, og en av disse var offiseren og politikeren [ | Mjøen vokste opp på [[Gjøvik gård]], som sønn av statsagronom/brukseier [[Niels Hansen (1824–1904)|Niels Hansen]] (1824–1904) og [[Augusta Mjøen]] (1834-1924). Han hadde seks søsken, og en av disse var offiseren og politikeren [[Alf Mjøen]] (1869–1956). Familien var svært musikalsk, og Mjøen skulle senere arbeide en del med musikalske slekter og arvelighet. | ||
Han arbeidet fire år på apotek på [[Gjøvik]] og [[Røros]] før han tok farmasøyteksamen i 1881. Han bestyrte dereetter Røros apotek i noen år før han reiste til utlandet, blant annet til [[Frankrike]], [[Storbritannia]] og [[USA]]. Fra 1892 var han i Leipzig i [[Sachsen]] hvor han tok doktorgraden i organisk kjemi i 1894 på avhandlingen ''Über die Polymethacrylsäure''. | Han arbeidet fire år på apotek på [[Gjøvik]] og [[Røros]] før han tok farmasøyteksamen i 1881. Han bestyrte dereetter Røros apotek i noen år før han reiste til utlandet, blant annet til [[Frankrike]], [[Storbritannia]] og [[USA]]. Fra 1892 var han i Leipzig i [[Sachsen]] hvor han tok doktorgraden i organisk kjemi i 1894 på avhandlingen ''Über die Polymethacrylsäure''. I denne perioden utviklet han flere [[kokain]]preparater for legemiddelbruk. | ||
I løpet av denne tiden i Tyskland ble han kjent med fagfeltet som skulle ble hans store interesse, eugenikk eller rasehygiene. Han traff også i [[Berlin]] eugenikkens far, dr.med. Alfred Ploetz. Mjøen skulle senere, i 1912, stifte Den internasjonale eugeniske føderasjon sammen med blant andre Ploetz, og hvor Mjøen i mange år var visepresident. | I løpet av denne tiden i Tyskland ble han kjent med fagfeltet som skulle ble hans store interesse, eugenikk eller rasehygiene. Han traff også i [[Berlin]] eugenikkens far, dr.med. Alfred Ploetz. Mjøen skulle senere, i 1912, stifte Den internasjonale eugeniske føderasjon sammen med blant andre Ploetz, og hvor Mjøen i mange år var visepresident. | ||
Han ble gift 19. september 1896 i Magdeburg i Sachsen med oversetter Cläre (senere Claire) Greverus Berndt (5. juni 1874–18. april 1963), datter av direktør Rudolf Berndt og Emilie Greverus. Samme år flyttet de til Kristiania hvor han ble | Han ble gift 19. september 1896 i Magdeburg i Sachsen med oversetter Cläre (senere Claire) Greverus Berndt (5. juni 1874–18. april 1963), datter av direktør Rudolf Berndt og Emilie Greverus. Samme år flyttet de til Kristiania hvor han ble universitetsstipendiat. | ||
I 1901 ble | I 1901 ble han medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskabsselskabet i Kristiania]]. | ||
== Virke == | == Virke == | ||
{{thumb|Bogstadveien 50.jpg|Mjøen overtok [[Majorstuen apotek]] | {{thumb|Bogstadveien 50.jpg|Mjøen overtok i 1915 [[Majorstuen apotek]] i [[Bogstadveien]] 50. Apoteket hadde inngang fra hjørnet.|[[Bruker:Jan-Tore|Jan-Tore Egge]]|2016}} | ||
Mjøen grunnlag i 1906 Vinderen Biologiske Laboratorium, som på privatfinansiert grunnlag drev med studier av «den hvite rase». | Mjøen grunnlag i 1906 Vinderen Biologiske Laboratorium, som på privatfinansiert grunnlag drev med studier av «den hvite rase». | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Han skrev flere bøker og i 1914 utkom hans hovedverk ''Racehygiene'', hvor han presenterte eugenikken og resultater av egen forskning. Fra 1920 startet han og driftet også tidsskriftet ''Den Nordiske Race'' med ledende eugeniske krefter fra Sverige, Storbritannia, Tyskland og USA i redaksjonen. | Han skrev flere bøker og i 1914 utkom hans hovedverk ''Racehygiene'', hvor han presenterte eugenikken og resultater av egen forskning. Fra 1920 startet han og driftet også tidsskriftet ''Den Nordiske Race'' med ledende eugeniske krefter fra Sverige, Storbritannia, Tyskland og USA i redaksjonen. | ||
Virksomheten på Vindern ble imidlertid aldri økonomisk innbringende, så han måtte | Virksomheten på Vindern ble imidlertid aldri økonomisk innbringende, så han måtte supplere med annet arbeid for å kunne forsørge familien. I 1907 ble han overkontrollør ved brennevins- og malttilvirkningen i 1. (Akershusske) distrikt, og i 1915/1916 overtok han [[Majorstuen apotek]] i [[Bogstadveien]] 50, og denne virksomhetenkunne også finansiere hans øvrige aktiviteter. Han hadde i realiteten lite med den daglige driften, og det var i realiteten Signe Abelsted som drev dette. Hans hustru Claire kjøpte på denne tiden bygården i Bogstadveien 50. | ||
== Omstridt == | == Omstridt == | ||
Det er viktig å forstå at rasetenkning ikke var | Det er viktig å forstå at rasetenkning ikke var ansett som politisk eller moralsk ytterliggående fram til utover på 1930-tallet. Rasetenkning ble betraktet som vitenskap og ikke som politikk, og tanken om det «sunne og rene» menneskelige ideal stod sterkt også i sosialistiske kretser. [[Karl Evang]] var en kritiker av Mjøen, men skrev i 1934 at «den tanke f.eks. å begrense antallet dårlige arvebærere, er en helt rasjonell tanke, som socialismen alltid har gått inn for». | ||
Denne måten å tenke på kom først virkelig i vanry etter at de tyske [[Nazisme|nasjonalsosialistene]] startet forfølgelser drap og etter hvert folkemord utelukkende på dette grunnlaget. Dette har medført at Mjøens tanker også har kommet i vanry på grunn av koblinger til det nazistike Tyskland. Mjøen døde imidlertid i 1939, før det industrielle folkemordet ble igangsatt etter Wannsee-konferansen i Berlin 20. januar 1942. | Denne måten å tenke på kom først virkelig i vanry etter at de tyske [[Nazisme|nasjonalsosialistene]] startet forfølgelser drap og etter hvert folkemord utelukkende på dette grunnlaget. Dette har medført at Mjøens tanker også har kommet i vanry på grunn av koblinger til det nazistike Tyskland. Mjøen døde imidlertid i 1939, før det industrielle folkemordet ble igangsatt etter Wannsee-konferansen i Berlin 20. januar 1942. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Men Mjøens tanker fikk kraftig motstand også i sin samtid. Særlig fikk han sterk kritikk fra professor i anatomi, arvelighetsforsker og rektor ved Universitetet i Oslo, [[Otto Lous Mohr]]. Særlig skarp ble kritikken etter at boka ''Racehygiene'' som kom ut i 1914 og med ny, utvidet utgave i 1938, hvor både Mohr og professor i zoologi [[Kristine Bonnevie]] kritiserte Mjøens uvitenskapelighet og hans tanker om rasehygieniske tiltak. Etter dette var han en omstridt skikkelse. Han stod utenfor universitetsmiljøet og ble nedsettende omtalt som apoteker og dilettant. Han hadde imidelrtid mer støtte i utlandet. | Men Mjøens tanker fikk kraftig motstand også i sin samtid. Særlig fikk han sterk kritikk fra professor i anatomi, arvelighetsforsker og rektor ved Universitetet i Oslo, [[Otto Lous Mohr]]. Særlig skarp ble kritikken etter at boka ''Racehygiene'' som kom ut i 1914 og med ny, utvidet utgave i 1938, hvor både Mohr og professor i zoologi [[Kristine Bonnevie]] kritiserte Mjøens uvitenskapelighet og hans tanker om rasehygieniske tiltak. Etter dette var han en omstridt skikkelse. Han stod utenfor universitetsmiljøet og ble nedsettende omtalt som apoteker og dilettant. Han hadde imidelrtid mer støtte i utlandet. | ||
Særlig etter at [[Nasjonal Samling]] etter hans død brukte hans tanker og ideer har dette medført at hans navn har fått en tvilsom klang. | Særlig etter at [[Nasjonal Samling]] etter hans død brukte hans tanker og ideer, har dette medført at hans navn har fått en tvilsom klang. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||