Veiledere, Administratorer
173 409
redigeringer
korr.
m (→Virke: korr) |
(korr.) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Jon Alfred Mjøen.jpg|Jon Alfred Mjøen.|[[Oslo Museum]]|1930–1935}} | {{thumb|Jon Alfred Mjøen.jpg|Jon Alfred Mjøen.|[[Oslo Museum]]|1930–1935}} | ||
'''[[Jon Alfred Mjøen|Jon Alfred Hansen Mjøen]]''' (født [[12. juli]] [[1860]] i [[Oppdal]], død [[30. juni]] [[1939]] i [[Vestre Aker]]) var farmasøyt og arvelighetsforsker. Han tok doktorgrad i organisk kjemi i Leipzig i [[1894]]. Mjøen | '''[[Jon Alfred Mjøen|Jon Alfred Hansen Mjøen]]''' (født [[12. juli]] [[1860]] i [[Oppdal]], død [[30. juni]] [[1939]] i [[Vestre Aker]]) var farmasøyt og arvelighetsforsker. Han tok doktorgrad i organisk kjemi i Leipzig i [[1894]]. Mjøen var Norges mest profilerte rasehygieniker i [[mellomkrigstiden]] og var svært omstridt i sitt hjemland, men ble anerkjent i utlandet. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
I løpet av denne tiden i Tyskland ble han kjent med fagfeltet som skulle ble hans store interesse, eugenikk eller rasehygiene. Han traff også i [[Berlin]] eugenikkens far, dr.med. Alfred Ploetz. Mjøen skulle senere, i 1912, stifte Den internasjonale eugeniske føderasjon sammen med blant andre Ploetz, og hvor Mjøen i mange år var visepresident. | I løpet av denne tiden i Tyskland ble han kjent med fagfeltet som skulle ble hans store interesse, eugenikk eller rasehygiene. Han traff også i [[Berlin]] eugenikkens far, dr.med. Alfred Ploetz. Mjøen skulle senere, i 1912, stifte Den internasjonale eugeniske føderasjon sammen med blant andre Ploetz, og hvor Mjøen i mange år var visepresident. | ||
Han ble gift 19. september 1896 i Magdeburg i Sachsen med oversetter Cläre (senere Claire) Greverus Berndt (5. juni 1874–18. april 1963), datter av direktør Rudolf Berndt og Emilie Greverus. Samme år flyttet de til Kristiania hvor han ble universitetsstipendiat. | Han ble gift 19. september 1896 i Magdeburg i [[Sachsen-Anhalt]] med oversetter Cläre (senere Claire) Greverus Berndt (5. juni 1874–18. april 1963), datter av direktør Rudolf Berndt og Emilie Greverus. Samme år flyttet de til Kristiania hvor han ble universitetsstipendiat. | ||
I 1901 ble han medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskabsselskabet i Kristiania]]. | I 1901 ble han medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskabsselskabet i Kristiania]]. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Denne måten å tenke på kom først virkelig i vanry etter at de tyske [[Nazisme|nasjonalsosialistene]] startet forfølgelser drap og etter hvert folkemord utelukkende på dette grunnlaget. Dette har medført at Mjøens tanker også har kommet i vanry på grunn av koblinger til det nazistike Tyskland. Mjøen døde imidlertid i 1939, før det industrielle folkemordet ble igangsatt etter Wannsee-konferansen i Berlin 20. januar 1942. | Denne måten å tenke på kom først virkelig i vanry etter at de tyske [[Nazisme|nasjonalsosialistene]] startet forfølgelser drap og etter hvert folkemord utelukkende på dette grunnlaget. Dette har medført at Mjøens tanker også har kommet i vanry på grunn av koblinger til det nazistike Tyskland. Mjøen døde imidlertid i 1939, før det industrielle folkemordet ble igangsatt etter Wannsee-konferansen i Berlin 20. januar 1942. | ||
Men Mjøens tanker fikk kraftig motstand også i sin samtid. Særlig fikk han sterk kritikk fra professor i anatomi, arvelighetsforsker og rektor ved Universitetet i Oslo, [[Otto Lous Mohr]]. Særlig skarp ble kritikken etter at boka ''Racehygiene'' som kom ut i 1914 og med ny, utvidet utgave i 1938, hvor både Mohr og professor i zoologi [[Kristine Bonnevie]] kritiserte Mjøens uvitenskapelighet og hans tanker om rasehygieniske tiltak. Etter dette var han en omstridt skikkelse. Han stod utenfor universitetsmiljøet og ble nedsettende omtalt som apoteker og dilettant. Han hadde | Men Mjøens tanker fikk kraftig motstand også i sin samtid. Særlig fikk han sterk kritikk fra professor i anatomi, arvelighetsforsker og rektor ved Universitetet i Oslo, [[Otto Lous Mohr]]. Særlig skarp ble kritikken etter at boka ''Racehygiene'' som kom ut i 1914 og med ny, utvidet utgave i 1938, hvor både Mohr og professor i zoologi [[Kristine Bonnevie]] kritiserte Mjøens uvitenskapelighet og hans tanker om rasehygieniske tiltak. Etter dette var han en omstridt skikkelse. Han stod utenfor universitetsmiljøet og ble nedsettende omtalt som apoteker og dilettant. Han hadde imidlertid mer støtte i utlandet. | ||
Særlig etter at [[Nasjonal Samling]] etter hans død brukte hans tanker og ideer, har dette medført at hans navn har fått en tvilsom klang. | Særlig etter at [[Nasjonal Samling]] etter hans død brukte hans tanker og ideer, har dette medført at hans navn har fått en tvilsom klang. | ||