Skribenter
95 756
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Mjøen grunnlag i 1906 Vinderen Biologiske Laboratorium, som på privatfinansiert grunnlag drev med studier av «den hvite rase». | Mjøen grunnlag i 1906 Vinderen Biologiske Laboratorium, som på privatfinansiert grunnlag drev med studier av «den hvite rase». | ||
Rasehygienens viktigste målsetting var tanken om å beskytte menneskenes arvestoff og forbedre den menneskelige befolkningens biologiske kvalitet. Mjøen arbeidet utfra en tanke om at ulike mennesketyper måtte holdes fra hverandre for å unngå en angivelig degenererende raseblanding. Han ville at samfunnet skulle skjelne «... mellem retten til å leve og retten til å gi liv», noe som ville medføre at mennesker som angivelig hadde uønskede genetiske disposisjoner ikke burde få lov til å få barn som brakte disse disposisjonene videre. Dette gjaldt både psykisk utviklingshemmede og personer som hadde en ikke-aksepter adferd, somn forbrytere og prostituerte. For Mjøem og hans | Rasehygienens viktigste målsetting var tanken om å beskytte menneskenes arvestoff og forbedre den menneskelige befolkningens biologiske kvalitet. Mjøen arbeidet utfra en tanke om at ulike mennesketyper måtte holdes fra hverandre for å unngå en angivelig degenererende raseblanding. Han ville at samfunnet skulle skjelne «... mellem retten til å leve og retten til å gi liv», noe som ville medføre at mennesker som angivelig hadde uønskede genetiske disposisjoner ikke burde få lov til å få barn som brakte disse disposisjonene videre. Dette gjaldt både psykisk utviklingshemmede og personer som hadde en ikke-aksepter adferd, somn forbrytere og prostituerte. For Mjøem og hans faglige miljø var det nordiske mennesket et biologisk ideal, og Mjøen var bekymret for fremtiden til «den nordiske rase». Allerede i 1908 la han frem et eget sosialpolitisk program under et møte i Medicinerforeningen i Kristiania og i 1914 presenterte han sitt rasehygieniske program på regjeringspartiet [[Venstre]]s landsmøte, og responsen var positiv. Han ble også omfavnet i bondebevegelsen, blant annet fikk han svært god mottakelse av de 4 000 deltakerne på [[Norges Bondelag]]s landsmøte på [[Melløs (gård i Moss)|Melløs gård]] i [[Moss]] 18. – 20. juni 1937, introdusert av [[Asmund Enger]]. | ||
Han skrev flere bøker og i 1914 utkom hans hovedverk ''Racehygiene'', hvor han presenterte eugenikken og resultater av egen forskning. Fra 1920 startet han og driftet også tidsskriftet ''Den Nordiske Race'' med ledende eugeniske krefter fra Sverige, Storbritannia, Tyskland og USA i redaksjonen. | Han skrev flere bøker og i 1914 utkom hans hovedverk ''Racehygiene'', hvor han presenterte eugenikken og resultater av egen forskning. Fra 1920 startet han og driftet også tidsskriftet ''Den Nordiske Race'' med ledende eugeniske krefter fra Sverige, Storbritannia, Tyskland og USA i redaksjonen. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
* [http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0288.html Jon Alfred Mjøen] i ''Hvem er hvem'' 1930, prosjekt Runeberg | * [http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0288.html Jon Alfred Mjøen] i ''Hvem er hvem'' 1930, prosjekt Runeberg | ||
* [https://www.norgeshistorie.no/kilder/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/K1645-Det-norske-program-for-rasehygiene.html Det norske program for rasehygiene], Norgeshistorie, Universitetet i Oslo | * [https://www.norgeshistorie.no/kilder/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/K1645-Det-norske-program-for-rasehygiene.html Det norske program for rasehygiene], Norgeshistorie, Universitetet i Oslo | ||
* [https://www.mosshistorielag.org/artikler-samla-fra-strandsittaren/681-da-rasehygiene-var-tema-pa-bondestevne-pa-mellos Da rasehygiene var tema på bondestevne på Melløs], [[Moss historielag]] | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||