Jon Alfred Mjøen: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  7. jul. 2021
m
m (→‎Virke: korr)
m (→‎Omstridt: korr)
Linje 28: Linje 28:
Denne måten å tenke på kom først virkelig i vanry etter at de tyske [[Nazisme|nasjonalsosialistene]] startet forfølgelser drap og etter hvert folkemord utelukkende på dette grunnlaget. Dette har medført at Mjøens tanker også har kommet i vanry på grunn av koblinger til det nazistike Tyskland. Mjøen døde imidlertid i 1939, før det industrielle folkemordet ble igangsatt etter Wannsee-konferansen i Berlin 20. januar 1942.
Denne måten å tenke på kom først virkelig i vanry etter at de tyske [[Nazisme|nasjonalsosialistene]] startet forfølgelser drap og etter hvert folkemord utelukkende på dette grunnlaget. Dette har medført at Mjøens tanker også har kommet i vanry på grunn av koblinger til det nazistike Tyskland. Mjøen døde imidlertid i 1939, før det industrielle folkemordet ble igangsatt etter Wannsee-konferansen i Berlin 20. januar 1942.


Men Mjøens tanker fikk kraftig motstand også i sin samtid. Særlig fikk han sterk kritikk fra professor i anatomi, arvelighetsforsker og rektor ved Universitetet i Oslo, [[Otto Lous Mohr]]. Særlig skarp ble kritikken etter at boka ''Racehygiene'' som kom ut i 1914 og med ny, utvidet utgave i 1938, hvor både Mohr og professor i zoologi [[Kristine Bonnevie]] kritiserte Mjøens uvitenskapelighet og hans tanker om rasehygieniske tiltak. Etter dette var han en omstridt skikkelse. Han stod utenfor universitetsmiljøet og ble nedsettende omtalt som apoteker og dilettant. Han hadde imidelrtid mer støtte i utlandet.
Men Mjøens tanker fikk kraftig motstand også i sin samtid. Særlig fikk han sterk kritikk fra professor i anatomi, arvelighetsforsker og rektor ved Universitetet i Oslo, [[Otto Lous Mohr]]. Særlig skarp ble kritikken etter at boka ''Racehygiene'' som kom ut i 1914 og med ny, utvidet utgave i 1938, hvor både Mohr og professor i zoologi [[Kristine Bonnevie]] kritiserte Mjøens uvitenskapelighet og hans tanker om rasehygieniske tiltak. Etter dette var han en omstridt skikkelse. Han stod utenfor universitetsmiljøet og ble nedsettende omtalt som apoteker og dilettant. Han hadde imidlertid mer støtte i utlandet.


Særlig etter at [[Nasjonal Samling]] etter hans død brukte hans tanker og ideer, har dette medført at hans navn har fått en tvilsom klang.
Særlig etter at [[Nasjonal Samling]] etter hans død brukte hans tanker og ideer, har dette medført at hans navn har fått en tvilsom klang.
Skribenter
95 178

redigeringer