Jon Kiland: Forskjell mellom sideversjoner
(kategorisplitting) |
|||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Jon Kiland.jpg|Jon og Gro Kiland.|H.R.Norberg, Tvedestrand}} | ||
'''[[Jon Kiland|Jon K. Kiland]]''' (1841-1922) i [[Kilegrend]] i [[Fyresdal]] var ein stor skogeigar og hadde etter kvart mange eigedomar, mellom anna Uppistog Kiland (gnr. 25/1) og Øvre Væting (gnr. 35/7). Kiland var ordførar i [[Fyresdal kommune]] 1902-04. </onlyinclude> | |||
== Bakgrunn == | |||
Foreldra var Kjetil Høljeson Fossheim (1797-1867) og Åse Jonsdatter Bø (1805-1881), som kom frå Bø til Uppistog Kiland i 1855. | |||
Jon var nummer seks av ni sysken og tok over garden. | |||
Han la ned ein stor innsats for å få bygd ein sidebane frå [[Tjønnefoss stasjon]] på [[Treungbanen]] og opp til Kilegrend. Då ville ein kunne sleppe den vanskelege fløytinga i vassdraget. Traseen vart planlagd, det vart sikra lokal innsats, men Stortinget gjekk ikkje inn for det. I hans tid vart det gamle legdsystemet avløyst og han gjekk inn for å kjøpe garden [[Foldsæ]] i Hauggrend til [[fattiggard]]. | == Gardbrukar == | ||
Eigedomen utbetra han på alle vis til å bli ein god gard. I [[Kilegrend]] var det tungvint å få handle, og difor starta han ein [[landhandel]] på garden. | |||
I 1885 kjøpte han garden Øvre Væting og flytta opp dit. Der utbetra han husa og jorda mykje, starta og opp her ein landhandel. Han var då ein ser aktiv mann i det kristne arbeidet. Han var initiativtakar til [[Fyresdal Dampskipsselskap]] som stod som kjøpar av [[D/S «Fyresdal»]] i 1876. | |||
== Samfunnsengasjement == | |||
{{thumb|Væting øvre.jpg|Øvre Væting.|Olav S. Nylid}} | |||
Han var ein kunnskapsrik og framsynt skogeigar med sterkt engasjement innafor fleire sider av næringslivet. og samfunnet generelt. Han var ordførar i [[Fyresdal kommune|Fyresdal]] 1902-1904 og medlem av direksjonen for [[Fellesfløytinga]] etter omorganiseringa i [[1903]]. Her gjekk han sterkt ut mot byen sine sterke interesser. | |||
Han la ned ein stor innsats for å få bygd ein sidebane frå [[Tjønnefoss stasjon]] på [[Treungbanen]] og opp til Kilegrend. Då ville ein kunne sleppe den vanskelege fløytinga i vassdraget. Traseen vart planlagd, det vart sikra lokal innsats, men Stortinget gjekk ikkje inn for det. I hans tid vart det gamle legdsystemet avløyst, og han gjekk inn for å kjøpe garden [[Foldsæ]] i Hauggrend til [[fattiggard]]. | |||
== Vekking == | == Vekking == | ||
I 1860-åra var der ei stor vekking i [[Vrådal]]. Jon Kiland var på eit stormøte der i 1873 og då vart han omvend. Frå den dagen gjekk han fullt og heilt inn for kristent arbeid. Han hadde eit sterkt ynskje om at andre skulle få del i det nye han opplevde, og når det kom predikantar til Kilegrend, sende han dei mellom anna over til Vik i [[Birtedalen]] der kona hans var frå, for å halde møter der. Han var gift med Gro Tjøstovsdtr. Vik (1841-1919). | <onlyinclude>I 1860-åra var der ei stor vekking i [[Vrådal]]. Jon Kiland var på eit stormøte der i 1873 og då vart han omvend. Frå den dagen gjekk han fullt og heilt inn for kristent arbeid. </onlyinclude> Han hadde eit sterkt ynskje om at andre skulle få del i det nye han opplevde, og når det kom predikantar til Kilegrend, sende han dei mellom anna over til Vik i [[Birtedalen]] der kona hans var frå, for å halde møter der. Han var gift med Gro Tjøstovsdtr. Vik (1841-1919). | ||
Jon kosta av eigen pengepung løn til predikantar som kom og heldt møte, og til predikantar som vart sendt ut. Etter den store vekkinga på [[Vegårdsheirørsla|Vegårdshei]] i 1880-åra slutta han seg til dei. Det vart bygd bedehus i Kilegrend (Saron), og det vart sagt at Jon Kiland kosta dette åleine, han fekk og bygd bedehus på Veum (Elim) og bedehuset [[Betel]] i Folkestadbyen i sentrum. | <onlyinclude>Jon kosta av eigen pengepung løn til predikantar som kom og heldt møte, og til predikantar som vart sendt ut.</onlyinclude> Etter den store vekkinga på [[Vegårdsheirørsla|Vegårdshei]] i 1880-åra slutta han seg til dei. Det vart bygd bedehus i Kilegrend (Saron), og det vart sagt at Jon Kiland kosta dette åleine, han fekk og bygd bedehus på Veum (Elim) og bedehuset [[Betel (Fyresdal)|Betel]] i [[Folkestadbyen]] i sentrum. | ||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
* | *Marvik, Steinar: ''Fyresdal. Gards- og ættesoge.'' Fyresdal kommune 1992 | ||
* | *Veum, Lars: ''Eit hundreår med skogbruk i Fyresdal.'' Fyresdal skogeigarlag 1911-2011 | ||
* | *Veum, Lars: ''Lars Veum: Kilegrend. Grenda i sør.'' Kilegrend Grendelag 2011. | ||
* | *Ådna, Karsten: ''Kristenliv i Telemark. Et festskrift ved Skien krets av Norsk Luthersk Misjonssambands 50 års jubileum.'' A.S. Lunde & Co.s forlag 1955 | ||
{{f1}} | {{f1}} | ||
Linje 30: | Linje 41: | ||
[[Kategori:Kilegrend]] | [[Kategori:Kilegrend]] | ||
[[Kategori:Landhandel]] | [[Kategori:Landhandel]] | ||
{{nn}} |
Nåværende revisjon fra 13. jan. 2018 kl. 20:38
Jon K. Kiland (1841-1922) i Kilegrend i Fyresdal var ein stor skogeigar og hadde etter kvart mange eigedomar, mellom anna Uppistog Kiland (gnr. 25/1) og Øvre Væting (gnr. 35/7). Kiland var ordførar i Fyresdal kommune 1902-04.
Bakgrunn
Foreldra var Kjetil Høljeson Fossheim (1797-1867) og Åse Jonsdatter Bø (1805-1881), som kom frå Bø til Uppistog Kiland i 1855.
Jon var nummer seks av ni sysken og tok over garden.
Gardbrukar
Eigedomen utbetra han på alle vis til å bli ein god gard. I Kilegrend var det tungvint å få handle, og difor starta han ein landhandel på garden.
I 1885 kjøpte han garden Øvre Væting og flytta opp dit. Der utbetra han husa og jorda mykje, starta og opp her ein landhandel. Han var då ein ser aktiv mann i det kristne arbeidet. Han var initiativtakar til Fyresdal Dampskipsselskap som stod som kjøpar av D/S «Fyresdal» i 1876.
Samfunnsengasjement
Han var ein kunnskapsrik og framsynt skogeigar med sterkt engasjement innafor fleire sider av næringslivet. og samfunnet generelt. Han var ordførar i Fyresdal 1902-1904 og medlem av direksjonen for Fellesfløytinga etter omorganiseringa i 1903. Her gjekk han sterkt ut mot byen sine sterke interesser.
Han la ned ein stor innsats for å få bygd ein sidebane frå Tjønnefoss stasjon på Treungbanen og opp til Kilegrend. Då ville ein kunne sleppe den vanskelege fløytinga i vassdraget. Traseen vart planlagd, det vart sikra lokal innsats, men Stortinget gjekk ikkje inn for det. I hans tid vart det gamle legdsystemet avløyst, og han gjekk inn for å kjøpe garden Foldsæ i Hauggrend til fattiggard.
Vekking
I 1860-åra var der ei stor vekking i Vrådal. Jon Kiland var på eit stormøte der i 1873 og då vart han omvend. Frå den dagen gjekk han fullt og heilt inn for kristent arbeid. Han hadde eit sterkt ynskje om at andre skulle få del i det nye han opplevde, og når det kom predikantar til Kilegrend, sende han dei mellom anna over til Vik i Birtedalen der kona hans var frå, for å halde møter der. Han var gift med Gro Tjøstovsdtr. Vik (1841-1919).
Jon kosta av eigen pengepung løn til predikantar som kom og heldt møte, og til predikantar som vart sendt ut. Etter den store vekkinga på Vegårdshei i 1880-åra slutta han seg til dei. Det vart bygd bedehus i Kilegrend (Saron), og det vart sagt at Jon Kiland kosta dette åleine, han fekk og bygd bedehus på Veum (Elim) og bedehuset Betel i Folkestadbyen i sentrum.
Kjelder
- Marvik, Steinar: Fyresdal. Gards- og ættesoge. Fyresdal kommune 1992
- Veum, Lars: Eit hundreår med skogbruk i Fyresdal. Fyresdal skogeigarlag 1911-2011
- Veum, Lars: Lars Veum: Kilegrend. Grenda i sør. Kilegrend Grendelag 2011.
- Ådna, Karsten: Kristenliv i Telemark. Et festskrift ved Skien krets av Norsk Luthersk Misjonssambands 50 års jubileum. A.S. Lunde & Co.s forlag 1955