Jon Michelet: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(18 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Jon Michelet]]''' (født [[14. juni]] [[1944]] i [[Moss]], død [[14. april]] [[2018]]) var særlig kjent som forfatter, men var også sjømann, journalist, redaktør, politiker og samfunnsdebattant. Han regnes som sentral i en gjenoppliving av norsk kriminallittertur, og ble i 2001 den første som mottok [[Rivertonprisen]] for andre gang. Hans siste og største verk var en romanserie i seks bind om [[krigsseiler]]en Halvor Skramstad fra [[Rena]].
{{thumb|Jon Michelet faksimile Dagbladet 1975.jpg|Faksimile fra Dagbladet 10. juli 1975: utsnitt av intervju med Jon Michelet i forbindelse med utgivelsen av hans første krim-roman, ''Den drukner ei som henges skal.''}}
'''[[Jon Michelet]]''' (født [[14. juni]] [[1944]] i [[Moss]], død [[14. april]] [[2018]]) var særlig kjent som forfatter, men var også sjømann, journalist, redaktør, politiker og samfunnsdebattant. Han regnes som sentral i en gjenoppliving av norsk kriminallitteratur, og ble i 2001 den første som mottok [[Rivertonprisen]] for andre gang. Hans siste og største verk var en romanserie i seks bind om [[krigsseiler]]en [[Halvor Skramstad (romanfigur)|«Halvor Skramstad»]] fra [[Rena]].


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==


Han var sønn av kunstmaler [[Johan Frfedrik Michelet (1905–1984)|Johan Frfedrik Michelet]] (1905–1984) og [[Emma Fredy Thorne (1910–1972)|Emma Fredy Thorne]]. Faren tilhørte slekta [[Michelet]], mens mora var fra slekta [[Thorne]].
Han var sønn av kunstmaler [[Johan Fredrik Michelet (1905–1984)|Johan Fredrik Michelet]] (1905–1984) og [[Emma Fredy Thorne (1910–1972)|Emma Fredy Thorne]]. Faren tilhørte slekta [[Michelet]], mens mora var fra slekta [[Thorne]].


Han var gift med litograf [[Toril Brekke (f. 1952)|Toril Brekke]] (f. 1952). Paret var i flere år separert, men fant sammen igjen. De fikk fire døtre:
Han var først gift med [[Bente von der Lippe]] (1947–1983). Med henne fikk han dattera [[Tania Michelet]] (f. 1969), som også er forfatter.


* [[Tania Michelet]] (f. 1969), forfatter.
Han ble senere gift med litograf [[Toril Brekke (f. 1952)|Toril Brekke]] (f. 1952). Paret var i flere år separert, men fant sammen igjen. De fikk to døtre: [[Marte Michelet (f. 1975)|Marte Michelet]] (f. 1975), forfatter og Ellen Michelet.
* [[Marte Michelet (f. 1975)|Marte Michelet]] (f. 1975), forfatter.
 
* Ellen Michelet.
Han hadde også dattera Stella Michelet fra et annet forhold.
* Stella Michelet.


==Liv og virke==
==Liv og virke==
 
{{thumb|Orions belte filmannonse 1985.jpg|Filmen ''Orions belte'' fra 1985, basert på Jon Michelets roman fra 1977 med samme navn, ble en stor pulikumssuksess (regi [[Ola Solum]]). |Faksimile fra Aftenposten 8. februar 1985.}}
Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse.  
Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse.  


Michelet ble politisk aktiv i [[ml-bevegelsen]] mens han bodde i Tromsø, noe hans arbeid og hans debattinnlegg ofte bar preg av. Etter noen år i Tromsø flytta han til [[Oslo]], der han den første tida jobba på brygga. Fra 1975 var han leder for [[Forlaget Oktober]], og han fikk også en fast spalte i ''[[Klassekampen (1969)|Klassekampen]]''. Det var en avis han resten av sitt liv hadde et nært forhold til, og fra 19978 til 2002 var han redaktør i en vanskelig tid da avisa gikk over fra å være organ for [[AKP (m-l)]] til å bli ei avis for hele venstresida. Han engasjerte seg også som politiker, blant annet som representant for [[Rød Valgallianse]] på fylkestinget i [[Østfold]] fra 1987 til 1995. Han satt også i kommunestyret i [[Rygge kommune]]; Michelet bodde i mange år på [[Larkollen]] i Rygge. Han satt også i [[Kringkastingsrådet]] i en periode, og han var styremedlem i [[Norsk Styrmandsforening]] og i Rød Valgallianse.
Michelet ble politisk aktiv i [[ml-bevegelsen]] mens han bodde i Tromsø, noe hans arbeid og hans debattinnlegg ofte bar preg av. Etter noen år i Tromsø flytta han til [[Oslo]], der han den første tida jobba på brygga. Fra 1975 var han leder for [[Forlaget Oktober]], og han fikk også en fast spalte i ''[[Klassekampen (1969)|Klassekampen]]''. Det var en avis han resten av sitt liv hadde et nært forhold til, og fra 1997 til 2002 var han redaktør i en vanskelig tid da avisa gikk over fra å være organ for [[AKP (m-l)]] til å bli ei avis for hele venstresida. Han engasjerte seg også som politiker, blant annet som representant for [[Rød Valgallianse]] på fylkestinget i [[Østfold]] fra 1987 til 1995. Han satt også i kommunestyret i [[Rygge kommune]]; Michelet bodde i mange år på [[Larkollen]] i Rygge. Han satt også i [[Kringkastingsrådet]] i en periode, og han var styremedlem i [[Norsk Styrmandsforening]] og i Rød Valgallianse.


Forfatterdebuten kom i 1975 med ''Den drukner ei som henges skal'', en kriminalroman med et politisk bakteppe. Samme år kom også spionromanen ''Mellom barken og veden'', der man kan kjenne igjen AKP m-l sin analyse av spillet mellom stormaktene. Synet på Sovjetunionen og USA som to imperalistiske stormakter som begge utgjorde en trussel mot Norge går igjen i spenningsromanen ''Orions belte'' fra 1977, som ble hans første store sukesess som forfatter. Den ble filmatisert i 1985.  
Forfatterdebuten kom i 1975 med ''Den drukner ei som henges skal'', en kriminalroman med et politisk bakteppe. Samme år kom også spionromanen ''Mellom barken og veden'', der man kan kjenne igjen AKP m-l sin analyse av spillet mellom stormaktene. Synet på Sovjetunionen og USA som to imperalistiske stormakter som begge utgjorde en trussel mot Norge går igjen i spenningsromanen ''Orions belte'' fra 1977, som ble hans første store sukesess som forfatter. Den ble filmatisert i 1985 (regi [[Ola Solum]]).


I spenningsromanen ''Jernkorset'' fra 1976 er det linjene fra krigens [[nazisme]] til nynazismen som er hovedtema. Boka ble svært omdiskutert, og det ble en injuriesak ut av den. Hovedårsaken til kontroversen var at flere navngitte personer var satt inn i fiktive sammenhenger, og at enkelte fiktive personer ble oppfatta som tydelig basert på virkelige personer. Politimannen [[Gerrit Løberg]] gikk til injuriesøksmåk mot Michelet og forlagssjef [[Brikt Jensen]]. I desember 1977 ble de dømt, og et avsnitt på seksten linjer ble kjent dødt og maktesløst. Riksadvokat [[Lauritz Jenssen Dorenfeldt]] gjorde det klart at det ikke var aktuelt å inndra boka, men at mortifiseringa måtte framgå av senere opplag.<ref>«– Ikke på tale å beslaglegge "Jernkorset"» i ''Klassekampen'' 1977-12-15. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19771215_9_240_1}}.</ref> Dette ble en politisk lada rettssak, der mange aviser tok tydelig side ut fra sine ståsteder, men det var også mange fra forskjellige sider av det politiske spekteret som mente at dommen var et angrep på ytringsfriheten.
I spenningsromanen ''Jernkorset'' fra 1976 er det linjene fra krigens [[nazisme]] til nynazismen som er hovedtema. Boka ble svært omdiskutert, og det ble en injuriesak ut av den. Hovedårsaken til kontroversen var at flere navngitte personer var satt inn i fiktive sammenhenger, og at enkelte fiktive personer ble oppfatta som tydelig basert på virkelige personer. Politimannen [[Gerrit Løberg]] gikk til injuriesøksmåk mot Michelet og forlagssjef [[Brikt Jensen]]. I desember 1977 ble de dømt, og et avsnitt på seksten linjer ble kjent dødt og maktesløst. Riksadvokat [[Lauritz Jenssen Dorenfeldt]] gjorde det klart at det ikke var aktuelt å inndra boka, men at mortifiseringa måtte framgå av senere opplag.<ref>«– Ikke på tale å beslaglegge "Jernkorset"» i ''Klassekampen'' 1977-12-15. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19771215_9_240_1}}.</ref> Dette ble en politisk lada rettssak, der mange aviser tok tydelig side ut fra sine ståsteder, men det var også mange fra forskjellige sider av det politiske spekteret som mente at dommen var et angrep på ytringsfriheten.


Michelets erfaring fra sjøen kom til uttrykk i seilskuteromanen ''Tiger Bay'' fra 1977 og i skuespillet ''Matros Tore Solem og hans skip'' som han skrev sammen med [[Gunnar Bull Gundersen]]. Stykket huskes av mange under en annen tittel, ''Bonanza superskip'', som er tittelen som ble brukt da [[Det Norske Teatret]] satte det opp i 1980.
Michelets erfaring fra sjøen kom til uttrykk i seilskuteromanen ''Tiger Bay'' fra 1977 og i skuespillet ''Matros Tore Solem og hans skip'' som han skrev sammen med [[Gunnar Bull Gundersen]]. Stykket huskes av mange under en annen tittel, ''Bonanza superskip'', som er tittelen som ble brukt da [[Det Norske Teatret]] satte det opp i 1980.
Linje 36: Linje 36:
I 2007 ble han diagnostisert med prostatakreft. Behandlingen var vellykka, men sammen med hjertesykdom som han hadde slitt med i noen år ble han svært redusert.  
I 2007 ble han diagnostisert med prostatakreft. Behandlingen var vellykka, men sammen med hjertesykdom som han hadde slitt med i noen år ble han svært redusert.  


I 2012 kom han tilbake som forfatter. Det siste litterære prosjektet er som nevnt historien om en krigsseiler. I serien ''En sjøens helt'' fortalte han ghjennom seks bøker historien om krigsseilerne gjennom den fiktive Halvor Skramstad fra Rena. Den første boka, ''Skogsmatrosen'' fra 2012, ble en umiddelbar suksess. Gjenlevende krigsseilere trykket Michelet til sitt hjerte, og det var utvilsomt den beste kritikken han kunne ha fått. Neste bok, ''Skytteren'', kom i 2013, og det lå da an til at det skulle bli en trilogi. ''Gullgutten'' kom i 2014, og prosjektet ble utvida til et planlagt seksbindsverk. ''Blodige strender'' kom i 2015, og ''Brennende skip'' i 2016. For denne serien mottok han blant annet [[Norsk sjøoffisersforbunds hederspris]] i 2015, [[Anders Jahres kulturpris]] i 2016 og [[Erik Byens minnepris]] i 2017.
I 2012 kom han tilbake som forfatter. Det siste litterære prosjektet er som nevnt historien om en krigsseiler. I serien ''En sjøens helt'' fortalte han ghjennom seks bøker historien om krigsseilerne gjennom den fiktive Halvor Skramstad fra Rena. Den første boka, ''Skogsmatrosen'' fra 2012, ble en umiddelbar suksess. Gjenlevende krigsseilere trykket Michelet til sitt hjerte, og det var utvilsomt den beste kritikken han kunne ha fått. Neste bok, ''Skytteren'', kom i 2013, og det lå da an til at det skulle bli en trilogi. ''Gullgutten'' kom i 2014, og prosjektet ble utvida til et planlagt seksbindsverk. ''Blodige strender'' kom i 2015, og ''Brennende skip'' i 2016. For denne serien mottok han blant annet [[Norsk sjøoffisersforbunds hederspris]] i 2015, [[Anders Jahres kulturpris]] i 2016 og [[Erik Byes minnepris]] i 2017.


Sommeren 2017 fikk han en ny kreftdiagnose, denne gang kreft i svelget. Den sjette og siste boka i serien ''En sjøens helt'' skulle kommet ut den høsten, men ble utsatt. Da han døde i april 2018 kunne forlaget fortelle at han var ferdig med boka, og at ''Krigerens hjemkomst'' var planlagt utgitt høsten 2018. Han skrev til det siste, og klarte å bli ferdig med det som både for ham og for mange andre har blitt hans største verk.
Sommeren 2017 fikk han en ny kreftdiagnose, denne gang kreft i svelget. Den sjette og siste boka i serien ''En sjøens helt'' skulle kommet ut den høsten, men ble utsatt. Da han døde i april 2018 kunne forlaget fortelle at han var ferdig med boka, og at ''Krigerens hjemkomst'' var planlagt utgitt høsten 2018. Han skrev til det siste, og klarte å bli ferdig med det som både for ham og for mange andre har blitt hans største verk.
Jon Michelet er gravlagt på [[Rygge kirkegård]].


==Referanser==
==Referanser==
Linje 53: Linje 55:
{{DEFAULTSORT:Michelet, Jon}}
{{DEFAULTSORT:Michelet, Jon}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Sjøfolk]]
[[Kategori:Sjøfolk]]
[[Kategori:Rygge kommune]]
[[Kategori:Moss kommune]]
[[Kategori:Rygge]]
[[Kategori:Fødsler i 1944]]
[[Kategori:Fødsler i 1944]]
[[Kategori:Dødsfall i 2018]]
[[Kategori:Dødsfall i 2018]]
{{bm}}
{{bm}}