Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 371
redigeringer
m
pirk
(→Liv og virke: setter inn ilustrasjon) |
m (pirk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Jon Michelet]]''' (født [[14. juni]] [[1944]] i [[Moss]], død [[14. april]] [[2018]]) var særlig kjent som forfatter, men var også sjømann, journalist, redaktør, politiker og samfunnsdebattant. Han regnes som sentral i en gjenoppliving av norsk kriminallitteratur, og ble i 2001 den første som mottok [[Rivertonprisen]] for andre gang. Hans siste og største verk var en romanserie i seks bind om [[krigsseiler]]en [[Halvor Skramstad]] fra [[Rena]]. | '''[[Jon Michelet]]''' (født [[14. juni]] [[1944]] i [[Moss]], død [[14. april]] [[2018]]) var særlig kjent som forfatter, men var også sjømann, journalist, redaktør, politiker og samfunnsdebattant. Han regnes som sentral i en gjenoppliving av norsk kriminallitteratur, og ble i 2001 den første som mottok [[Rivertonprisen]] for andre gang. Hans siste og største verk var en romanserie i seks bind om [[krigsseiler]]en [[Halvor Skramstad (romanfigur)|Halvor Skramstad]] fra [[Rena]]. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse. | Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse. | ||
Michelet ble politisk aktiv i [[ml-bevegelsen]] mens han bodde i Tromsø, noe hans arbeid og hans debattinnlegg ofte bar preg av. Etter noen år i Tromsø flytta han til [[Oslo]], der han den første tida jobba på brygga. Fra 1975 var han leder for [[Forlaget Oktober]], og han fikk også en fast spalte i ''[[Klassekampen (1969)|Klassekampen]]''. Det var en avis han resten av sitt liv hadde et nært forhold til, og fra | Michelet ble politisk aktiv i [[ml-bevegelsen]] mens han bodde i Tromsø, noe hans arbeid og hans debattinnlegg ofte bar preg av. Etter noen år i Tromsø flytta han til [[Oslo]], der han den første tida jobba på brygga. Fra 1975 var han leder for [[Forlaget Oktober]], og han fikk også en fast spalte i ''[[Klassekampen (1969)|Klassekampen]]''. Det var en avis han resten av sitt liv hadde et nært forhold til, og fra 1997 til 2002 var han redaktør i en vanskelig tid da avisa gikk over fra å være organ for [[AKP (m-l)]] til å bli ei avis for hele venstresida. Han engasjerte seg også som politiker, blant annet som representant for [[Rød Valgallianse]] på fylkestinget i [[Østfold]] fra 1987 til 1995. Han satt også i kommunestyret i [[Rygge kommune]]; Michelet bodde i mange år på [[Larkollen]] i Rygge. Han satt også i [[Kringkastingsrådet]] i en periode, og han var styremedlem i [[Norsk Styrmandsforening]] og i Rød Valgallianse. | ||
Forfatterdebuten kom i 1975 med ''Den drukner ei som henges skal'', en kriminalroman med et politisk bakteppe. Samme år kom også spionromanen ''Mellom barken og veden'', der man kan kjenne igjen AKP m-l sin analyse av spillet mellom stormaktene. Synet på Sovjetunionen og USA som to imperalistiske stormakter som begge utgjorde en trussel mot Norge går igjen i spenningsromanen ''Orions belte'' fra 1977, som ble hans første store sukesess som forfatter. Den ble filmatisert i 1985 (regi [[Ola Solum]]). | Forfatterdebuten kom i 1975 med ''Den drukner ei som henges skal'', en kriminalroman med et politisk bakteppe. Samme år kom også spionromanen ''Mellom barken og veden'', der man kan kjenne igjen AKP m-l sin analyse av spillet mellom stormaktene. Synet på Sovjetunionen og USA som to imperalistiske stormakter som begge utgjorde en trussel mot Norge går igjen i spenningsromanen ''Orions belte'' fra 1977, som ble hans første store sukesess som forfatter. Den ble filmatisert i 1985 (regi [[Ola Solum]]). | ||