Jon Raude: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Jon Raude (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 08:12

17 byte lagt til , 12 april

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

323 381

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Jon Raude]]''' (død [[21. desember]] [[1282]] i Skara i [[Sverige]]) var [[Nidaros bispedømme|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1267]] til sin død. Han var sentral i striden som kirkens rettigheter, og forhandla fram [[sættargjerden i Tunsberg]] fra [[1277]]. Etter [[Magnus Lagabøte]]s død i [[1280]] havna han i konflikt med [[formynderregjering]]a, og han døde i eksil på grunn av denne konflikten. For sin standhaftighet fikk han tilnavnet ''hinn staðfasti'', «den ubøyelige».
-Han omtales første gang i [[1253]] som [[sira]] Jon<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=896&s=n&str=Jon RN 1 nr. 894]</ref>, og var da [[kannik]] ved [[domkapittel|domkapitlet]] i [[Trondheim|Nidaros]]. Vi vet ingenting om hans bakgrunn og slekt. I [[1266]] var han i Roma, og han fikk da i oppgave å bringe [[pallium|palliet]] hjem til erkebiskop [[Håkon av Nidaros|Håkon]. Da Håkon døde året etter ble Jon valgt som hans etterfølger av domkapitlet. Han ble innsatt i Viterbo i Italia den [[24. juni]] [[1268]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5770&s=n&str= DN VI nr. 34]</ref>.
+Han omtales første gang i [[1253]] som [[sira (tittel)|sira]] Jon<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=896&s=n&str=Jon RN 1 nr. 894]</ref>, og var da [[kannik]] ved [[domkapittel|domkapitlet]] i [[Trondheim|Nidaros]]. Vi vet ingenting om hans bakgrunn og slekt. I [[1266]] var han i Roma, og han fikk da i oppgave å bringe [[pallium|palliet]] hjem til erkebiskop [[Håkon av Nidaros|Håkon]]. Da Håkon døde året etter, ble Jon valgt som hans etterfølger av domkapitlet. Han ble innsatt i Viterbo i Italia den [[24. juni]] [[1268]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5770&s=n&str= DN VI nr. 34]</ref>.
 Magnus Lagabøte gjorde, som tilnavnet sier, en rekke endringer i lovene. Han fikk vedtatt ny [[Gulatingslov]] og nye lover på [[Østlandet]], men i [[1269]] stoppet erkebiskop Jon er forsøkt på å vedta ny lov på [[Frostatinget]]. Lovendringene ble bare vedtatt for verdslig rett, mens kirkeretten ble holdt utenom. Der krevde Jon Raude full frihet for kirken, og han satte i gang med å utarbeide en ny kristenrett. Han bygde på kanonisk rett, men ser også ut til å ha brukt Magnus' nye lover i sitt arbeid. I dette fikk han hjelp blant annet av biskop Arne av Skålholt på Island. Hans første krav til kongen var stadfestelse av privilegiene gitt av [[Magnus Erlingsson]], noe som medførte blant annet at biskopene skulle ha første stemme ved kongevalg, og at kongekrona skulle ofres til [[Olav den hellige|St. Olav]]. Magnus Lagabøte avviste dette, men forhandlinger kom i gang. I [[1273]] kom de fram til et konkordat som ble inngått i [[Bergen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=64&s=n&str= DN I nr. 64 a]</ref>. Dette fikk pavelig godkjenning og ble bekrefta gjennom sættargjerden i Tunsberg i [[1277]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1340&s=n&str=Jon RN 2 nr. 181]</ref>. Kirken fikk da domsrett i alle kirkelige saker, utvida skattefritak, myntrett og handelsprivilegier. Det kom også en rekke andre endringer som var gunstige for kirken.
-Da Magnus Lagabøte døde i mai 1280 var sønnen [[Eirik Magnusson]] mindreårig, og et formynderstyre tok over. Jon Raude krona den nye kongen<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=70&s=n&str= DN I nr. 69]</ref>, og holdt det første provinsialmøtet vi kjenner til i Norge. Kort tid etter dette kom en reaksjon fra baronene i formynderregjeringa. Sættargjerden ble satt til side. Erkebiskopen svarte med [[leksikon:bannlysning|ekskommunikasjon]], blant annet av høvedmann [[Hallkjell Krøkedans]] i [[Middelalderens Oslo|Oslo]], men til ingen nytte. Begge parter vendte seg til paven, men han forholdt seg nøytral. Som svar på ekskommunikasjonen ble Jon Raude og hans to nærmeste i bispekollegiet, [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]], lyst utlæge. Vi vet at Jon Raude var i Nidaros i juni 1282<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14935&s=n&str= DN XVII nr. 872]</ref>, men i september samme år var han i Skara i Sverige<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1464&s=n&str=Jon RN 2 nr. 305]</ref>. Der døde han allerede i desember samme år.
+Da Magnus Lagabøte døde i mai 1280, var sønnen [[Eirik Magnusson]] mindreårig, og et formynderstyre tok over. Jon Raude krona den nye kongen<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=70&s=n&str= DN I nr. 69]</ref>, og holdt det første provinsialmøtet vi kjenner til i Norge. Kort tid etter dette kom en reaksjon fra baronene i formynderregjeringa. Sættargjerden ble satt til side. Erkebiskopen svarte med [[leksikon:bannlysning|ekskommunikasjon]], blant annet av høvedmann [[Hallkjell Krøkedans]] i [[Middelalderens Oslo|Oslo]], men til ingen nytte. Begge parter vendte seg til paven, men han forholdt seg nøytral. Som svar på ekskommunikasjonen ble Jon Raude og hans to nærmeste i bispekollegiet, [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]], lyst utlæge. Vi vet at Jon Raude var i Nidaros i juni 1282<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14935&s=n&str= DN XVII nr. 872]</ref>, men i september samme år var han i Skara i Sverige<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1464&s=n&str=Jon RN 2 nr. 305]</ref>. Der døde han allerede i desember samme år.
 Hans jordiske levninger ble før til Nidaros og gravlagt der. De andre biskopene fortsatte å kjempe for sættargjerden, og da Eirik Magnusson ble myndig fikk de gjennom store deler av sine krav og kunne vende tilbake. Men først i [[1458]] ble sættargjerden formelt anerkjent av [[Christian I]].