276 462
redigeringer
(Tilføyingar og justeringar.) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(26 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Jon Sørensen]] (fødd i [[Sandnes]] 23. august 1868, død i [[Ullensaker]] 1936) | <onlyinclude>{{Thumb|Jon Sørensen.jpg|Jon Sørensen og familien.|1910-åra (Akershusmuseet/Digitalt Museum)}} | ||
'''[[Jon Sørensen]]''' (fødd i [[Sandnes kommune|Sandnes]] 23. august 1868, død i [[Ullensaker]] 1936) var lærar, [[fylkesskule]]- og [[folkehøgskule|folkehøgskulemann]]. Han var det ein kan kalle ein skuleentreprenør, ein av dei nokså mange i samtida som grunnla og leia privatskular på idealistisk grunnlag. Mange av dei gjorde seg også sterkt gjeldande innan det offentlege skulesystemet, og det gjeld i høg grad Jon Sørensen. Det meste av yrkeskarrieren sin hadde han på [[Romerike]], og mest kjend er han som eigar og styrar av [[Eidsvoll folkehøgskole]] 1908-1918. Dette vart i samtid og ettertid vurdert som eit særs vellykka tiltak. Men eit samanfall av familiekrise og [[dyrtid]] under [[fyrste verdskrigen]], gjorde at Sørensen gav opp prosjektet og la ned skulen. Han gjekk deretter igjen over i det offentlege skuleverket.</onlyinclude> | |||
== Familie == | == Familie == | ||
Jon Sørensen var son av overlærar og skulestyrar Kristofer Mathias Sørensen (1838-1901, fødd på [[Fanestrand]], nå [[Molde kommune]]) og Karoline fødd Andersen (1831-1902, fødd i [[Grytten]] nå [[Rauma kommune]]). Jon Sørensen gifta seg i 1901 med Agnes Winding frå Aasted sogn, Vendsyssel i Danmark. Ho var fødd og oppvaksen i ein gardbrukarfamilie. Dei fekk fire born. Ekteskapet vart oppløyst ca. 1918. Jon Sørensen var andre gong gift med Laura Larsen, dotter av Nils Larsen og M. Nielsen. | Jon Sørensen var son av overlærar og skulestyrar Kristofer Mathias Sørensen (1838-1901, fødd på [[Fanestrand]], nå [[Molde kommune]]) og Karoline fødd Andersen (1831-1902, fødd i [[Grytten]] nå [[Rauma kommune]]). Jon Sørensen gifta seg i 1901 med Agnes Winding frå Aasted sogn, Vendsyssel i Danmark. Ho var fødd og oppvaksen i ein gardbrukarfamilie. Dei fekk fire born. Ekteskapet vart oppløyst ca. 1918. Jon Sørensen var andre gong gift med Laura Larsen, dotter av Nils Larsen og M. Nielsen. | ||
== Utdanning == | == Utdanning == | ||
Jon Sørensen hadde barndomen sin i Sandnes, men vart vaksen i Kristiania. I Sandnes gjekk han allmugeskule og høgare allmugeskule. Da han var 13 år, flytta familien til hovudstaden, der faren vart overlærar ved folkeskular i Kristiania folkeskoler. Jon heldt der fram skulegangen sin ved [[Christiania Borgerskole|Borgerskolen]], [[Oslo katedralskole|Katedralskolen]] og ved indremisjonsskulen [[Hauges Minde (Kristiania)|Hauges Minde]]. Han tok eksamen artium i 1889, og andreeksamen ved universitetet i 1891. Han fekk lærarutdanninga si ved [[Hamar lærerskole|Hamar seminar]], der han var ferdig i 1892. | |||
Seinare tok Sørensen vidareutdanning med sløydkurs 1895 og 1900 og som elev ved [[Statens gymnastikkskole|Den gymnastiske Centralskole]] 1895-1897. | |||
Seinare tok Sørensen vidareutdanning med sløydkurs 1895 og 1900 og som elev ved [[Den gymnastiske Centralskole]] 1895-1897. | |||
I 1908 fekk han reisestipend for å studere skulebygging og administrasjon i Noreg og Danmark, med tanke på oppstarten av hans eigen folkehøgskule på Eidsvoll det året. I 1913 var han på studiereise i England. | I 1908 fekk han reisestipend for å studere skulebygging og administrasjon i Noreg og Danmark, med tanke på oppstarten av hans eigen folkehøgskule på Eidsvoll det året. I 1913 var han på studiereise i England. | ||
== Yrkesliv == | == Yrkesliv == | ||
Fyrste lærarstillinga hadde han i [[framhaldsskole|framhaldsskulen]] i [[Kråkstad]] (Akershus) i 1892. 1892-1896 var han lærar ved folkeskulen i [[Florø]], frå 1897 til 1903 ved Kristiania folkeskoler, og i åra 1900-1903 også gymnastikklærar ved Kristiania treårige [[middelskole|mellomskule]]. | Fyrste lærarstillinga hadde han i [[framhaldsskole|framhaldsskulen]] i [[Kråkstad]] (Akershus) i 1892. 1892-1896 var han lærar ved folkeskulen i [[Florø]], frå 1897 til 1903 ved Kristiania folkeskoler, og i åra 1900-1903 også gymnastikklærar ved Kristiania treårige [[middelskole|mellomskule]]. | ||
Linje 25: | Linje 20: | ||
Frå 1920 vart Sørensen på nytt tilsett som styrar for fylkesskulen på Øvre Romerike, som da i mange år hadde hatt fast tilhald på Nerdrum ved [[Fetsund]]. Av ulike grunnar flytta skulen i ein treårsperiode inn i den avhendte folkehøgskulebygningen på Eidsvoll, og deretter til [[Ullinsheim]] ungdomslokale på [[Kløfta]]. Stillinga som fylkessskulestyrar hadde Sørensen til sin død i 1936. | Frå 1920 vart Sørensen på nytt tilsett som styrar for fylkesskulen på Øvre Romerike, som da i mange år hadde hatt fast tilhald på Nerdrum ved [[Fetsund]]. Av ulike grunnar flytta skulen i ein treårsperiode inn i den avhendte folkehøgskulebygningen på Eidsvoll, og deretter til [[Ullinsheim]] ungdomslokale på [[Kløfta]]. Stillinga som fylkessskulestyrar hadde Sørensen til sin død i 1936. | ||
== Gymnastikklærar og idrettsmann == | == Gymnastikklærar og idrettsmann == | ||
Gymnastikk og fysisk fostring i skulen låg Jon Sørensen på hjartet, og han skaffa seg som nemnt spesialutdanning i faget. Frå sitt idrettsliv fortel han sjølv i studentboka at han i Kristiania-tida deltok nokre semester i [[Studenternes Gymnastikforening]], og mellom anna var med på den andre nasjonale turnstemna i Bergen 1890. I Florø i 1890-åra fekk han i gang, leia og instruerte [[Florø turnforening]]. | Gymnastikk og fysisk fostring i skulen låg Jon Sørensen på hjartet, og han skaffa seg som nemnt spesialutdanning i faget. Frå sitt idrettsliv fortel han sjølv i studentboka at han i Kristiania-tida deltok nokre semester i [[Studenternes Gymnastikforening]], og mellom anna var med på den andre nasjonale turnstemna i Bergen 1890. I Florø i 1890-åra fekk han i gang, leia og instruerte [[Florø turnforening]]. | ||
Sørensen hadde elles sterk interesse for dikting, kunst og historie. Han skreiv fleire bøker og større artiklar, deriblant biografiar over [[Johan Sebastian Welhaven|Welhaven]] (1897), [[Henrik Ibsen|Ibsen]] (1898 og 1900) og [[Fridtjof Nansen|Nansen]] (1932). | Sørensen hadde elles sterk interesse for dikting, kunst og historie. Han skreiv fleire bøker og større artiklar, deriblant biografiar over [[Johan Sebastian Welhaven|Welhaven]] (1897), [[Henrik Ibsen|Ibsen]] (1898 og 1900) og [[Fridtjof Nansen|Nansen]] (1932). | ||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
*''Akershus fylke 1914-1960''. Oslo 1967. | *''Akershus fylke 1914-1960''. Oslo 1967. | ||
*Flyen, Simen: ''Eidsvoll bygds historie 1914-1940''. Eidsvoll kommune 2002. | *Flyen, Simen: ''Eidsvoll bygds historie 1914-1940''. Eidsvoll kommune 2002. | ||
*''Norske skulefolk'' (red. Arne Espeland), Dreyers forlag, Stavanger 1934. | *{{folketelling|pf01037045215242|Jon Sørensen|1900|Kristiania kjøpstad}}. | ||
*''Studentene fra 1889'' | *{{folketelling|pf01036388001492|Jon Sørensen|1910|Eidsvoll herred}}. | ||
*''[[Norske skulefolk]]'' (red. [[Arne Espeland]]), Dreyers forlag, Stavanger 1934. | |||
*''Studentene fra 1889'', Trondheim 1914. | |||
*Østerud, Erling: «Folkehøgskolen på Romerike 100 år 1859 [trykkfeil for 1869, wiki-merknad]-15/10-1969», i ''Romerikstun. Årbok 1970 for Romerike Historielag''. | *Østerud, Erling: «Folkehøgskolen på Romerike 100 år 1859 [trykkfeil for 1869, wiki-merknad]-15/10-1969», i ''Romerikstun. Årbok 1970 for Romerike Historielag''. | ||
[[Kategori: | ==Eksterne lenker== | ||
[[Kategori:Personer | |||
[[Kategori: | * {{hbr1-1|pf01036388001492|Jon Sørensen}}. | ||
[[Kategori: | |||
{{DEFAULTSORT:SØRENSEN, JON}} | |||
[[Kategori:Sandnes kommune]] | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Eidsvoll kommune]] | |||
[[Kategori:Ullensaker kommune]] | |||
[[Kategori:Kinn kommune]] | |||
[[Kategori:Flora]] | |||
[[Kategori:Skolefolk]] | [[Kategori:Skolefolk]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1868]] | [[Kategori:Fødsler i 1868]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1936]] | [[Kategori:Dødsfall i 1936]] | ||
[[Kategori:Folkehøgskole]] | |||
{{F2}} | |||
{{nn}} |