55 535
redigeringer
Jonas Lie (1833–1908): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
onlyinclude
m (→Ettermæle: eksempel på gate) |
(onlyinclude) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Portrett av Jonas Lie, 1904 - no-nb digifoto 20160308 00031 blds 04695.jpg|Jonas Lie i 1904.|Gustav Borgen}} | <onlyinclude>{{thumb|Portrett av Jonas Lie, 1904 - no-nb digifoto 20160308 00031 blds 04695.jpg|Jonas Lie i 1904.|Gustav Borgen}} | ||
'''[[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lauritz Idemil Lie]]''' (født [[6. november]] [[1833]] i [[Hokksund]], død [[5. juli]] [[1908]] i [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]]) var dikter og forfatter. Han var en av «de fire store» forfatterne på [[Gyldendal Norsk Forlag]], og regnes som svært sentral for utviklinga av romansjangeren i Norden. </onlyinclude> | |||
==Slekt og familie== | |||
{{thumb|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-07-30-2574-web30).jpg|Jonas Lies fødehjem i Hokksund.|Bent Ek|2008}} | {{thumb|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-07-30-2574-web30).jpg|Jonas Lies fødehjem i Hokksund.|Bent Ek|2008}} | ||
{{thumb|Jonas og Thomasine Lie sammen med tre av sine barnebarn - no-nb digifoto 20160308 00035 blds 04697.jpg|Jonas og Thomasine Lie med tre barnebarn.|Rikke Apenes|1901–1903}} | {{thumb|Jonas og Thomasine Lie sammen med tre av sine barnebarn - no-nb digifoto 20160308 00035 blds 04697.jpg|Jonas og Thomasine Lie med tre barnebarn.|Rikke Apenes|1901–1903}} | ||
Han var sønn av [[prokurator]] og senere sorenskriver [[Mons Lie (1803–1881)|Mons Lie]] (1803–1881) og [[Pauline Christine Tiller (1799–1877)|Pauline Christine Tiller]] (1799–1877). | Han var sønn av [[prokurator]] og senere sorenskriver [[Mons Lie (1803–1881)|Mons Lie]] (1803–1881) og [[Pauline Christine Tiller (1799–1877)|Pauline Christine Tiller]] (1799–1877). | ||
| Linje 41: | Linje 40: | ||
Boka sikra også et stipend, og i 1871 kunne Lie ta med familien til Roma. Der ble de i tre år, og han skrev da ''Fortællinger og Skildringer fra Norge'' (1872), ''Tremasteren 'Fremtiden' eller Liv nordpaa'' (1872) og ''Lodsen og hans Hustru'' (1874). Et sentralt tema er å gi poetiske bilder av ulike områder i Norge. Dette var en annen type litteratur enn den man fant i Danmark, men den slo gjennom i Norge. Lies program var å bane vei for en egen norsk litteratur. | Boka sikra også et stipend, og i 1871 kunne Lie ta med familien til Roma. Der ble de i tre år, og han skrev da ''Fortællinger og Skildringer fra Norge'' (1872), ''Tremasteren 'Fremtiden' eller Liv nordpaa'' (1872) og ''Lodsen og hans Hustru'' (1874). Et sentralt tema er å gi poetiske bilder av ulike områder i Norge. Dette var en annen type litteratur enn den man fant i Danmark, men den slo gjennom i Norge. Lies program var å bane vei for en egen norsk litteratur. | ||
I 1874 fikk Lie innvilga diktergasje av [[Stortinget]]. Avgjørelsen var enstemmig. Han ble den første mottakeren av Oscar IIs belønningsmedalje i gull som takk for en kantate han skrev til [[kongekroninga i 1873]]. Han ble også ridder av [[St. Olavs Orden]]; senere fikk han også storkorset. Dette var en voldsom framgang for en nokså fersk forfatter, men det ble også noe problematisk for Lie. Den frisinna pressen likte det dårlig, og Lie ble framstilt som kongens yndling. Da kongen i 1878 tilbød seg å betale Lies gjeld, takka forfatteren nei. Han reiste også fra Norge igjen, først til Stuttgart og så til Dresden med sommerne i Berchtesgarden. I 1882 flytta de til Paris, der Jonas og Thomasine Lie ble boende helt til 1906. | I 1874 fikk Lie innvilga diktergasje av [[Stortinget]]. Avgjørelsen var enstemmig. Han ble den første mottakeren av [[Kong Oscar IIs belønningsmedalje]] i gull i 1873 som takk for en kantate han skrev til [[kongekroninga i 1873]]. Han ble også ridder av [[St. Olavs Orden]]; senere fikk han også storkorset. Dette var en voldsom framgang for en nokså fersk forfatter, men det ble også noe problematisk for Lie. Den frisinna pressen likte det dårlig, og Lie ble framstilt som kongens yndling. Da kongen i 1878 tilbød seg å betale Lies gjeld, takka forfatteren nei. Han reiste også fra Norge igjen, først til Stuttgart og så til Dresden med sommerne i Berchtesgarden. I 1882 flytta de til Paris, der Jonas og Thomasine Lie ble boende helt til 1906. | ||
Lie var svært klar over at han ble forfatter sent i livet, og ville vie seg helt til forfatterskapet. Men han klarte ikke alltid å holde seg utafor politiske debatter, selv om han anbefalte Bjørnson om å slutte å delta i stridene for å få fred til å dikte. Da Lie i 1881 skrev en kantate til avdukinga av Wergelandsstatuen i Kristiania ble det tolka som at Lie hadde bidratt til å holde Bjørnson unna. Lie ble kraftig provosert, og skrev en artikkel i ''[[Dagbladet]]'' der han kraftfullt presenterte sine synspunkter. På høsten 1881 ble ''[[Nyt Tidsskrift]]'' lansert, og Lie ble medarbeider der. Høyrepressen mente at han innynda seg hos [[Venstre]] for å få økt diktergasjen. Lie svarte i ''[[Morgenbladet]]'', og gjorde det klart at det var den frie diskusjonen han var ute etter. | Lie var svært klar over at han ble forfatter sent i livet, og ville vie seg helt til forfatterskapet. Men han klarte ikke alltid å holde seg utafor politiske debatter, selv om han anbefalte Bjørnson om å slutte å delta i stridene for å få fred til å dikte. Da Lie i 1881 skrev en kantate til avdukinga av Wergelandsstatuen i Kristiania ble det tolka som at Lie hadde bidratt til å holde Bjørnson unna. Lie ble kraftig provosert, og skrev en artikkel i ''[[Dagbladet]]'' der han kraftfullt presenterte sine synspunkter. På høsten 1881 ble ''[[Nyt Tidsskrift]]'' lansert, og Lie ble medarbeider der. Høyrepressen mente at han innynda seg hos [[Venstre]] for å få økt diktergasjen. Lie svarte i ''[[Morgenbladet]]'', og gjorde det klart at det var den frie diskusjonen han var ute etter. | ||
| Linje 62: | Linje 61: | ||
Etter hjemkjøpet av Gyldendal i 1924 ble Lie markedsført som en av de fire store i norsk litteratur. | Etter hjemkjøpet av Gyldendal i 1924 ble Lie markedsført som en av de fire store i norsk litteratur. | ||
Han har fått veier oppkalt etter seg flere steder i landet, blant annet [[Jonas Lies vei (Drammen)|Jonas Lies vei]] i Drammen. | Han har fått veier oppkalt etter seg flere steder i landet, blant annet [[Jonas Lies vei (Drammen)|Jonas Lies vei]] i Drammen og [[Jonas Lies vei (Larvik)|Jonas Lies vei]] i Larvik. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 78: | Linje 77: | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Eiker Leksikon]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Kongsvinger kommune]] | [[Kategori:Kongsvinger kommune]] | ||
| Linje 84: | Linje 84: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1833]] | [[Kategori:Fødsler i 1833]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1908]] | [[Kategori:Dødsfall i 1908]] | ||
{{F1}} | |||