Skribenter
95 108
redigeringer
Jonas Lie (1899–1945): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Under okkupasjonen
| (9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Jonas Lie 1899-1945.jpg|Jonas Lie fotografert før krigsutbruddet.|Ukjent}} | {{thumb|Jonas Lie 1899-1945.jpg|Jonas Lie fotografert før krigsutbruddet.|Ukjent}} | ||
'''Jonas Lie''' (født [[31. desember]] [[1899]] i [[Oslo]], død [[11. mai]] [[1945]] på [[Stabekk]]) var politiminister fra [[1940]] til 1945, og leder for [[Germanske SS Norge]] fra [[1941]] til 1945. Han var den viktigste politikeren i [[Nasjonal Samling]] etter [[Vidkun Quisling]]. | '''Jonas Lie''' (født [[31. desember]] [[1899]] i [[Oslo]], død [[11. mai]] [[1945]] på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum gård]] på [[Stabekk]]) var politiminister fra [[1940]] til 1945, og leder for [[Germanske SS Norge]] fra [[1941]] til 1945. Han var den viktigste politikeren i [[Nasjonal Samling]] etter [[Vidkun Quisling]]. | ||
==Før krigen== | ==Før krigen== | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Under okkupasjonen== | ==Under okkupasjonen== | ||
{{thumb|Lindvig Lie.jpg|Lie tildeler [[Olaf T. Lindvig]] [[Rikspolitiet|Rikspolitiets Hederstegn]].|Sverre Rødder: ''Politiminster Jonas Lie: Min ære er troskap'', [[Aschehoug]]|2009}} | |||
Ved Quislings statskupp i april 1940 ble Lie [[Vidkun Quislings første regjering|utnevnt til minister]]. Lie valgte å ta åpent avstand fra Quisling på dette tidspunkt, og deltok i kampene på norsk side. Da Norge kapitulerte var det mange blant tyskerne som så Lie som den beste kandidaten til å bli statsleder, og [[Josef Terboven]] ønsket å ha ham som fører i NS. I september valgte Lie å akseptere Quisling som fører, og den [[25. september]] ble han [[De kommissariske statsråder|kommissarisk politistatsråd]]. | |||
Lie var en utpreget [[Pangermanisme|pangermanist]] og i januar [[1941]] var han den første som meldte seg frivillig etter at Quisling oppfordret til innsats på tysk side. Han ble leder for [[Norges SS]], som senere ble kjernen i Germanske SS Norge. Utnevnelsen ble gjort av [[Heinrich Himmler]], som også mottok Lies troskapsed til Hitler. Lie var aktiv i vervekampanjen, og han deltok selv i det tyske felttoget mot Jugoslavia i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS Adolf Hitler|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich. I boken ''Over Balkans syv blåner'' skrev han om dette. Han mottok Jernkorset av 1. klasse og fikk graden ''[[SS-Sturmbannführer]]''. Høsten [[1942]] var han igjen i felt, denne gang på Leningradfronten som leder for [[1. politikompani]] i [[Den norske legion]]. | |||
Etter [[statsakten på Akershus]] fortsatte han som [[Politidepartementet (1940–1945)|politiminister]] i [[Vidkun Quislings andre regjering]]. | Etter [[statsakten på Akershus]] fortsatte han som [[Politidepartementet (1940–1945)|politiminister]] i [[Vidkun Quislings andre regjering]]. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
==Endelikt== | ==Endelikt== | ||
{{thumb|Skallum.jpg|Våningshuset på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum]], hvor Lie døde|[[AB-leksikon]]}} | |||
Ved krigens slutt var Lie en av de få lederne i NS som ville sette seg til motverge. Sammen med politisjef [[Henrik Rogstad]], minister Sverre Riisnæs og et titalls andre forskanset han seg på [[Skallum]] på Stabekk. De fleste forlot gården, og bare Lie, Rogstad og Riisnæs ble igjen. Rogstad begikk selvmord, mens Riisnæs overga seg. Lie skrev et selvmordsbrev, og det er tydelig at han var forberedt på å ta sitt liv, men det er uklarhet omkring dødsårsaken. Under obduksjonen fant man ikke noe skuddsår, og det er mulig at han døde av sykdom og stress. | Ved krigens slutt var Lie en av de få lederne i NS som ville sette seg til motverge. Sammen med politisjef [[Henrik Rogstad]], minister Sverre Riisnæs og et titalls andre forskanset han seg på [[Skallum]] på Stabekk. De fleste forlot gården, og bare Lie, Rogstad og Riisnæs ble igjen. Rogstad begikk selvmord, mens Riisnæs overga seg. Lie skrev et selvmordsbrev, og det er tydelig at han var forberedt på å ta sitt liv, men det er uklarhet omkring dødsårsaken. Under obduksjonen fant man ikke noe skuddsår, og det er mulig at han døde av sykdom og stress. | ||