Skribenter
94 682
redigeringer
→Under okkupasjonen
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Ved Quislings statskupp i april 1940 ble Lie [[Vidkun Quislings første regjering|utnevnt til minister]]. Lie valgte å ta åpent avstand fra Quisling på dette tidspunkt, og deltok i kampene på norsk side. Da Norge kapitulerte var det mange blant tyskerne som så Lie som den beste kandidaten til å bli statsleder, og [[Josef Terboven]] ønsket å ha ham som fører i NS. I september valgte Lie å akseptere Quisling som fører, og den [[25. september]] ble han [[De kommissariske statsråder|kommissarisk politistatsråd]]. | Ved Quislings statskupp i april 1940 ble Lie [[Vidkun Quislings første regjering|utnevnt til minister]]. Lie valgte å ta åpent avstand fra Quisling på dette tidspunkt, og deltok i kampene på norsk side. Da Norge kapitulerte var det mange blant tyskerne som så Lie som den beste kandidaten til å bli statsleder, og [[Josef Terboven]] ønsket å ha ham som fører i NS. I september valgte Lie å akseptere Quisling som fører, og den [[25. september]] ble han [[De kommissariske statsråder|kommissarisk politistatsråd]]. | ||
Lie var en utpreget [[Pangermanisme|pangermanist]] og i januar [[1941]] var han den første som meldte seg frivillig etter at Quisling oppfordret til innsats på tysk side. Han ble leder for [[Norges SS]], som senere ble kjernen i Germanske SS Norge. Utnevnelsen ble gjort av [[Heinrich Himmler]], som også mottok Lies troskapsed til Hitler. Lie var aktiv i vervekampanjen, og han deltok selv i det tyske felttoget mot Jugoslavia i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich. I boken ''[[Over Balkans syv blåner]]'' (utgitt 1942 på [[Blix Forlag]]) skrev han om dette og denne ble et bestselger. Han mottok Jernkorset av første klasse og fikk graden ''[[SS-Sturmbannführer]]'' (tilsvarende [[major]]). Høsten [[1942]] var han igjen i felt, denne gang på Leningradfronten som kompanisjef for [[1. politikompani]] i [[Den norske legion]]. | Lie var en utpreget [[Pangermanisme|pangermanist]] og i januar [[1941]] var han den første som meldte seg frivillig etter at Quisling oppfordret til innsats på tysk side. Han ble leder for [[Norges SS]], som senere ble kjernen i Germanske SS Norge. Utnevnelsen ble gjort av [[Heinrich Himmler]], som også mottok Lies troskapsed til Hitler. Lie var aktiv i vervekampanjen, og han deltok selv i det tyske felttoget mot Jugoslavia i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich. Lie hospiterte en måneds tid som ordonansoffiser i en av bataljonstaben, men endte mest opp i en mer observerende rolle. I boken ''[[Over Balkans syv blåner]]'' (utgitt 1942 på [[Blix Forlag]]) skrev han om dette og denne ble et bestselger. Han mottok Jernkorset av første klasse og fikk graden ''[[SS-Sturmbannführer]]'' (tilsvarende [[major]]). Høsten [[1942]] var han igjen i felt, denne gang på Leningradfronten som kompanisjef for [[1. politikompani]] i [[Den norske legion]]. | ||
Etter [[statsakten på Akershus]] fortsatte han som [[Politidepartementet (1940–1945)|politiminister]] i [[Vidkun Quislings andre regjering]]. | Etter [[statsakten på Akershus]] fortsatte han som [[Politidepartementet (1940–1945)|politiminister]] i [[Vidkun Quislings andre regjering]]. | ||