Jonas Lie (1899–1945): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]]''' (født [[31. desember]] [[1899]] i [[Oslo]], død [[11. mai]] [[1945]] på [[Skallum (gård i Bærum)|Skallum gård]] på [[Stabekk]]) var politiminister fra [[1940]] til 1945, og leder for [[Germanske SS Norge]] fra [[1941]] til 1945. Han var den viktigste politikeren i [[Nasjonal Samling]] etter [[Vidkun Quisling]].  

Lie kom fra en slekt med flere jurister og forfattere. Hans far var [[Erik Møinichen Lie]], og farfaren var den store forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]]. Etter å ha tatt [[Krigsskolen]]s nederste avdeling fullførte han jusstudier og ble sakfører. I [[1930]] gikk han inn i [[politi]]et. Han ble nestleder i [[Statspolitiet]] allerede året etter, og spilte en ledende rolle under [[Menstadslaget]].  

 

 

Han var også forfatter, og vant første pris i en spenningsromankonkurranse for ''En hai følger båten''. Boka ble utgitt under pseudonymet ''Max Mauser''.

Lie var en utpreget [[Pangermanisme|pangermanist]] og i januar [[1941]] var han den første som meldte seg frivillig etter at Quisling oppfordret til innsats på tysk side. Han ble leder for [[Norges SS]], som senere ble kjernen i Germanske SS Norge. Utnevnelsen ble gjort av [[Heinrich Himmler]], som også mottok Lies troskapsed til Hitler. Lie var aktiv i vervekampanjen, og han deltok selv i det tyske felttoget mot Jugoslavia i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich. Lie hospiterte en måneds tid som ordonansoffiser i staben til første motoriserte infanteribaltaljon, ledet av SS-Sturmbannführer Fritz Witt, men endte mest opp i en mer observerende rolle. I boken ''[[Over Balkans syv blåner]]'' (utgitt 1942 på [[Blix Forlag]]) skrev han om dette og denne ble et bestselger. Han mottok Jernkorset av første klasse og fikk graden ''[[SS-Sturmbannführer]]'' (tilsvarende [[major]]). Høsten [[1942]] var han igjen i felt, denne gang på Leningradfronten som kompanisjef for [[1. politikompani]] i [[Den norske legion]].

Ved krigens slutt var Lie en av de få lederne i NS som ville sette seg til motverge. Sammen med politisjef [[Henrik Rogstad]], minister Sverre Riisnæs og et titalls andre forskanset han seg på [[Skallum]] på Stabekk. De fleste forlot gården, og bare Lie, Rogstad og Riisnæs ble igjen.  

 

Rogstad begikk selvmord, mens Riisnæs overga seg. Lie skrev et selvmordsbrev, og det er tydelig at han var forberedt på å ta sitt liv, men det er uklarhet omkring dødsårsaken. Under obduksjonen fant man ikke noe skuddsår, og det er mulig at han døde av sykdom og stress etter at helsen var svekket av et høyt alkoholkonsum over tid.

[[Kategori:Jurister]]

[[Kategori:Politifolk]]