Skribenter
94 965
redigeringer
Jonas Lie (1899–1945): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Før krigen
m (→Før krigen) |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Før krigen== | ==Før krigen== | ||
Lie kom fra en slekt med flere jurister og forfattere. Hans far var [[Erik Møinichen Lie]], og farfaren var den store forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]]. Etter å ha tatt [[Krigsskolen]]s nederste avdeling fullførte han jusstudier og ble sakfører. I [[1930]] gikk han inn i [[politi]]et. Han ble nestleder i [[Statspolitiet]] allerede året etter, og spilte en ledende rolle under [[Menstadslaget | Lie kom fra en slekt med flere jurister og forfattere. Hans far var [[Erik Møinichen Lie]], og farfaren var den store forfatteren [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]]. Etter å ha tatt [[Krigsskolen]]s nederste avdeling fullførte han jusstudier og ble sakfører. I [[1930]] gikk han inn i [[politi]]et. Han ble nestleder i [[Statspolitiet]] allerede året etter, og spilte en ledende rolle under [[Menstadslaget]]. | ||
Han var også forfatter, og vant første pris i en spenningsromankonkurranse for ''En hai følger båten''. Boka ble utgitt under pseudonymet ''Max Mauser''. | Han var internasjonal observatør under folkeavstemningen i Saar i slutten av 1934 i samarbeid med blant andre politikaptein i Statspolitiet [[Ola Fritzner]]. | ||
I [[1936]] fulgte han [[Lev Trotskij]] ut av landet. Statspolitiet ble oppløst samme år, og Lie ble leder for utrykningspolitiet i Oslo. I [[1939]] hadde han overvåkingsoppgaver i [[Finnmark]] i forbindelse med [[Vinterkrigen]]. | |||
Han var også forfatter, og vant første pris i en spenningsromankonkurranse for ''En hai følger båten''. Boka ble utgitt under pseudonymet ''Max Mauser''. | |||
==Under okkupasjonen== | ==Under okkupasjonen== | ||
| Linje 12: | Linje 16: | ||
Ved Quislings statskupp i april 1940 ble Lie [[Vidkun Quislings første regjering|utnevnt til minister]]. Lie valgte å ta åpent avstand fra Quisling på dette tidspunkt, og deltok i kampene på norsk side. Da Norge kapitulerte var det mange blant tyskerne som så Lie som den beste kandidaten til å bli statsleder, og [[Josef Terboven]] ønsket å ha ham som fører i NS. I september valgte Lie å akseptere Quisling som fører, og den [[25. september]] ble han [[De kommissariske statsråder|kommissarisk politistatsråd]]. | Ved Quislings statskupp i april 1940 ble Lie [[Vidkun Quislings første regjering|utnevnt til minister]]. Lie valgte å ta åpent avstand fra Quisling på dette tidspunkt, og deltok i kampene på norsk side. Da Norge kapitulerte var det mange blant tyskerne som så Lie som den beste kandidaten til å bli statsleder, og [[Josef Terboven]] ønsket å ha ham som fører i NS. I september valgte Lie å akseptere Quisling som fører, og den [[25. september]] ble han [[De kommissariske statsråder|kommissarisk politistatsråd]]. | ||
Lie var en utpreget [[Pangermanisme|pangermanist]] og i januar [[1941]] var han den første som meldte seg frivillig etter at Quisling oppfordret til innsats på tysk side. Han ble leder for [[Norges SS]], som senere ble kjernen i Germanske SS Norge. Utnevnelsen ble gjort av [[Heinrich Himmler]], som også mottok Lies troskapsed til Hitler. Lie var aktiv i vervekampanjen, og han deltok selv i det tyske felttoget mot Jugoslavia i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich. I boken ''[[Over Balkans syv blåner]]'' (utgitt 1942 på [[Blix Forlag]]) skrev han om dette og denne ble et bestselger. Han mottok Jernkorset av første klasse og fikk graden ''[[SS-Sturmbannführer]]'' (tilsvarende [[major]]). Høsten [[1942]] var han igjen i felt, denne gang på Leningradfronten som kompanisjef for [[1. politikompani]] i [[Den norske legion]]. | Lie var en utpreget [[Pangermanisme|pangermanist]] og i januar [[1941]] var han den første som meldte seg frivillig etter at Quisling oppfordret til innsats på tysk side. Han ble leder for [[Norges SS]], som senere ble kjernen i Germanske SS Norge. Utnevnelsen ble gjort av [[Heinrich Himmler]], som også mottok Lies troskapsed til Hitler. Lie var aktiv i vervekampanjen, og han deltok selv i det tyske felttoget mot Jugoslavia i ''[[1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler»|Leibstandarte-SS Adolf Hitler]]'' under ledelse av den beryktede Josef «Sepp» Dietrich. Lie hospiterte en måneds tid som ordonansoffiser i staben til første motoriserte infanteribaltaljon, ledet av SS-Sturmbannführer Fritz Witt, men endte mest opp i en mer observerende rolle. I boken ''[[Over Balkans syv blåner]]'' (utgitt 1942 på [[Blix Forlag]]) skrev han om dette og denne ble et bestselger. Han mottok Jernkorset av første klasse og fikk graden ''[[SS-Sturmbannführer]]'' (tilsvarende [[major]]). Høsten [[1942]] var han igjen i felt, denne gang på Leningradfronten som kompanisjef for [[1. politikompani]] i [[Den norske legion]]. | ||
Etter [[statsakten på Akershus]] fortsatte han som [[Politidepartementet (1940–1945)|politiminister]] i [[Vidkun Quislings andre regjering]]. | Etter [[statsakten på Akershus]] fortsatte han som [[Politidepartementet (1940–1945)|politiminister]] i [[Vidkun Quislings andre regjering]]. | ||