Jonas Rein: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Jonas Rein''' (født [[30. januar]] [[1760]], død [[1821]]) var [[residerende kapellan]] i [[Bergen]] og [[Eidsvollsmann]].  
'''Jonas Rein''' (født [[30. januar]] [[1760]], død [[1821]]) var sogneprest i [[Bergen]] og [[Eidsvollsmann]].  


Rein ble født i [[Sunndalen]], og var prestesønn. Han ble student i [[1777]], og ble en av lederne i [[Det norske selskab]]. Han ble teologisk kandidat i [[1780]], og reiste så tilbake til Norge for å virke som huslærer. I denne perioden skrev han tragedien ''Hagen og Axel'' og diktet «Vinteren i Norge». [[1787]]&ndash;[[1791]] var han igjen i København. I [[1789]] tok han den store filosofiske eksamen for å bli lærer, men i 1791 fikk han sitt første geistlige embete. Ved [[folketellingen 1801]] var han sogneprest i [[Eidanger]], bosatt på [[Eindanger prestegård]] med sin kone Anne Frederiche Bergersen og datteren Anne Cathrine<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f10813&gardpostnr=1&personpostnr=1&merk=1#ovre. Ejdanger Præstegaard] i folketellingen 1801 på Digitalarkivet</ref>. Dette var hans andre ekteskap, og mens han selv var 42 år gammel var hans kone bare 22. I [[1808]] ble Rein sogneprest i [[Nykirken]] i Bergen.  
Rein ble født i [[Sunndalen]], og var prestesønn. Han ble student i [[1777]], og ble en av lederne i [[Det norske selskab]]. Han ble teologisk kandidat i [[1780]], og reiste så tilbake til Norge for å virke som huslærer. I denne perioden skrev han tragedien ''Hagen og Axel'' og diktet «Vinteren i Norge». [[1787]]&ndash;[[1791]] var han igjen i København. I [[1789]] tok han den store filosofiske eksamen for å bli lærer, men i 1791 fikk han sitt første geistlige embete. Ved [[folketellingen 1801]] var han sogneprest i [[Eidanger]], bosatt på [[Eindanger prestegård]] med sin kone Anne Frederiche Bergersen og datteren Anne Cathrine<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f10813&gardpostnr=1&personpostnr=1&merk=1#ovre. Ejdanger Præstegaard] i folketellingen 1801 på Digitalarkivet</ref>. Dette var hans andre ekteskap, og mens han selv var 42 år gammel var hans kone bare 22. I [[1808]] ble Rein [[residerende kapellan]] i [[Nykirken]] i Bergen, og han ble senere sogneprest der.


Han ble i [[1814]] valgt til 3. representant til [[Riksforsamlingen]] for ''Bergen Bye''. Under arbeidet med [[Grunnloven]] knyttet han seg til [[selvstendighetspartiet]].
Han ble i [[1814]] valgt til 3. representant til [[Riksforsamlingen]] for ''Bergen Bye''. Under arbeidet med [[Grunnloven]] knyttet han seg til [[selvstendighetspartiet]].

Sideversjonen fra 31. mar. 2008 kl. 21:40

Jonas Rein (født 30. januar 1760, død 1821) var sogneprest i Bergen og Eidsvollsmann.

Rein ble født i Sunndalen, og var prestesønn. Han ble student i 1777, og ble en av lederne i Det norske selskab. Han ble teologisk kandidat i 1780, og reiste så tilbake til Norge for å virke som huslærer. I denne perioden skrev han tragedien Hagen og Axel og diktet «Vinteren i Norge». 17871791 var han igjen i København. I 1789 tok han den store filosofiske eksamen for å bli lærer, men i 1791 fikk han sitt første geistlige embete. Ved folketellingen 1801 var han sogneprest i Eidanger, bosatt på Eindanger prestegård med sin kone Anne Frederiche Bergersen og datteren Anne Cathrine[1]. Dette var hans andre ekteskap, og mens han selv var 42 år gammel var hans kone bare 22. I 1808 ble Rein residerende kapellan i Nykirken i Bergen, og han ble senere sogneprest der.

Han ble i 1814 valgt til 3. representant til Riksforsamlingen for Bergen Bye. Under arbeidet med Grunnloven knyttet han seg til selvstendighetspartiet.

Fra 1817 var han forfatter og medredaktør i Den Norske Tilskuer, som han grunnla sammen med Christian Magnus Falsen og H. Foss. Rein hadde forhåpninger om å bli biskop i Bjørgvin etter Nordahl Bruns død, men ble forbigått. Han mente dette var en stor urett; det er godt mulig at det skyldtes hans virke i det opposisjonelle ukebladet.

Etter hans død ble det satt opp en minneplate i Nykirken, som bekranses av sjefen i Nordnæs Bataillon hver 17. mai. En gate i Nygård ble oppkalt etter ham i 1882.

Referanser

  1. Ejdanger Præstegaard i folketellingen 1801 på Digitalarkivet