Jonas Rein: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Bilde)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Jonas Reins gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Jonas Reins gate i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
'''Jonas Rein''' (født [[30. januar]] [[1760]], død [[1821]]) var sogneprest i [[Bergen]] og [[Eidsvollsmann]].  
'''Jonas Rein''' (født [[30. januar]] [[1760]], død [[1821]]) var sogneprest i [[Bergen]] og [[Eidsvollsmann]].  



Sideversjonen fra 30. apr. 2013 kl. 18:30

Mal:Thumb høyre Jonas Rein (født 30. januar 1760, død 1821) var sogneprest i Bergen og Eidsvollsmann.

Rein ble født i Sunndalen, og var prestesønn. Han ble student i 1777, og ble en av lederne i Det norske selskab. Han ble teologisk kandidat i 1780, og reiste så tilbake til Norge for å virke som huslærer. I denne perioden skrev han tragedien Hagen og Axel og diktet «Vinteren i Norge». 17871791 var han igjen i København. I 1789 tok han den store filosofiske eksamen for å bli lærer, men i 1791 fikk han sitt første geistlige embete. Ved folketellingen 1801 var han sogneprest i Eidanger, bosatt på Eindanger prestegård med sin kone Anne Frederiche Bergersen og datteren Anne Cathrine[1]. Dette var hans andre ekteskap, og mens han selv var 42 år gammel var hans kone bare 22. I 1808 ble Rein residerende kapellan i Nykirken i Bergen, og han ble senere sogneprest der.

Han ble i 1814 valgt til 3. representant til Riksforsamlingen for Bergen Bye. Under arbeidet med Grunnloven knyttet han seg til selvstendighetspartiet.

Fra 1817 var han forfatter og medredaktør i Den Norske Tilskuer, som han grunnla sammen med Christian Magnus Falsen og H. Foss. Rein hadde forhåpninger om å bli biskop i Bjørgvin etter Nordahl Bruns død, men ble forbigått. Han mente dette var en stor urett; det er godt mulig at det skyldtes hans virke i det opposisjonelle ukebladet.

Etter hans død ble det satt opp en minneplate i Nykirken, som bekranses av sjefen i Nordnæs Bataillon hver 17. mai. En gate i Nygård ble oppkalt etter ham i 1882. I Oslo ble Jonas Reins gate navngitt i 1914.

Referanser

  1. Ejdanger Præstegaard i folketellingen 1801 på Digitalarkivet