29 014
redigeringer
FT-lenke
mIngen redigeringsforklaring |
(FT-lenke) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Jonas Reins gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Jonas Reins gate i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb høyre| Jonas Reins gate Oslo 2013.jpg|Motiv fra Jonas Reins gate i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''Jonas Rein''' (født [[30. januar]] [[1760]], død [[1821]]) var sogneprest i [[Bergen]] og [[Eidsvollsmann]]. | '''[[Jonas Rein]]''' (født [[30. januar]] [[1760]], død [[1821]]) var sogneprest i [[Bergen]] og [[Eidsvollsmann]]. | ||
Rein ble født i [[Sunndalen]], og var prestesønn. Han ble student i [[1777]], og ble en av lederne i [[Det norske selskab]]. Han ble teologisk kandidat i [[1780]], og reiste så tilbake til Norge for å virke som huslærer. I denne perioden skrev han tragedien ''Hagen og Axel'' og diktet «Vinteren i Norge». [[1787]]–[[1791]] var han igjen i København. I [[1789]] tok han den store filosofiske eksamen for å bli lærer, men i 1791 fikk han sitt første geistlige embete. Ved [[folketellingen 1801]] var han sogneprest i [[Eidanger]], bosatt på [[Eidanger prestegård]] med sin kone Anne Frederiche Bergersen og datteren Anne Cathrine | Rein ble født i [[Sunndalen]], og var prestesønn. Han ble student i [[1777]], og ble en av lederne i [[Det norske selskab]]. Han ble teologisk kandidat i [[1780]], og reiste så tilbake til Norge for å virke som huslærer. I denne perioden skrev han tragedien ''Hagen og Axel'' og diktet «Vinteren i Norge». [[1787]]–[[1791]] var han igjen i København. I [[1789]] tok han den store filosofiske eksamen for å bli lærer, men i 1791 fikk han sitt første geistlige embete. Ved [[folketellingen 1801]] var han sogneprest i [[Eidanger]], bosatt på [[Eidanger prestegård]] med sin kone Anne Frederiche Bergersen og datteren Anne Cathrine. Dette var hans andre ekteskap, og mens han selv var 42 år gammel var hans kone bare 22. I [[1808]] ble Rein [[residerende kapellan]] i [[Nykirken]] i Bergen, og han ble senere sogneprest der. | ||
Han ble i [[1814]] valgt til 3. representant til [[Riksforsamlingen]] for ''Bergen Bye''. Under arbeidet med [[Grunnloven]] knyttet han seg til [[selvstendighetspartiet]]. | Han ble i [[1814]] valgt til 3. representant til [[Riksforsamlingen]] for ''Bergen Bye''. Under arbeidet med [[Grunnloven]] knyttet han seg til [[selvstendighetspartiet]]. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Etter hans død ble det satt opp en minneplate i Nykirken, som bekranses av sjefen i [[Nordnæs Bataillon]] hver [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]]. En gate i [[Nygård (Bergen)|Nygård]] ble oppkalt etter ham i [[1882]]. I Oslo ble [[Jonas Reins gate (Oslo)|Jonas Reins gate]] navngitt i 1914. | Etter hans død ble det satt opp en minneplate i Nykirken, som bekranses av sjefen i [[Nordnæs Bataillon]] hver [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]]. En gate i [[Nygård (Bergen)|Nygård]] ble oppkalt etter ham i [[1882]]. I Oslo ble [[Jonas Reins gate (Oslo)|Jonas Reins gate]] navngitt i 1914. | ||
== | ==Lenker== | ||
*{{folketelling person|pf01058305000003|Jonas Rein|1801|Eidanger prestegjeld}}. | |||
<references /> | <references /> | ||