Jostedal sparebank: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Jostedal sparbank var mellom dei bankane som fekk store problem i kriseåra etter fyrste verdskrigen. Banken kom fyrst til akkord med styresmaktene, men måtte i 1936 slå seg konkurs. Kommunestyret sette straks i gang med å skipe ein ny sparebank, og nye Jostedal sparebank vart 9. oktober 1937 skipa med eit grunnfond på 22 500 kr. 7500 kr kom frå Noregs Bank, 7500 kr frå Finansdepartementet og 7500 kr frå private i Jostedalen.
Jostedal sparbank var mellom dei bankane som fekk store problem i kriseåra etter fyrste verdskrigen. Banken kom fyrst til akkord med styresmaktene, men måtte i 1936 slå seg konkurs. Kommunestyret sette straks i gang med å skipe ein ny sparebank, og nye Jostedal sparebank vart 9. oktober 1937 skipa med eit grunnfond på 22 500 kr. 7500 kr kom frå Noregs Bank, 7500 kr frå Finansdepartementet og 7500 kr frå private i Jostedalen.


I 1949 fekk sparbanken lokale i det nye kommunehuset i Sagarøy.
I 1949 fekk sparbanken lokale i det nye kommunehuset i [[Sagarøy]].


Dei fyrste drøftingane om å slå saman Jostedal sparebank, [[Hafslo sparebank]] og [[Luster sparebank]] kom i samband med kommunesamanslåinga i 1963. Etter mykje fram og tilbake slo dei tre bankane seg saman til nye Luster sparebank. Bankinspeksjonen godkjende fusjonen 20. juni 1974, og han vart sett i verk frå 1975.  
Dei fyrste drøftingane om å slå saman Jostedal sparebank, [[Hafslo sparebank]] og [[Luster sparebank]] kom i samband med kommunesamanslåinga i 1963. Etter mykje fram og tilbake slo dei tre bankane seg saman til nye Luster sparebank. Bankinspeksjonen godkjende fusjonen 20. juni 1974, og han vart sett i verk frå 1975.  
Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496

redigeringer