Jubileumsutstillinga på Frogner 1914: Forskjell mellom sideversjoner

Hovedpersonen bak utstillinga var [[Torolf Prytz]], formann i administrasjonskomitéen som planla det hele. Han la fram planene på et møte i [[Håndverks- og Industriforeningen]] i 1907, og det ble da oppretta en komité. Stat og kommune mottok søknader om midler, og ga 5000 kroner hver. Håndverksforeningen ga 2500 kroner. [[Haakon VII]] ble i 1908 valgt til utstillingas høye beskytter. Det ble nedsatt en rekke underkomitéer som jobba med forskjellige sider ved utstillinga. Budsjettet ble satt til hele 2,7 millioner kroner, og det var et underskudd på 800 000 som man måtte dekke inn. Lotteri ble foreslått, men Stortinget sa først nei for å beskytte lotteriene for tuberkulose- og skogsakene. Så bestemte Stortinget seg for å skyte inn mer penger i lotteriene, slik at det ble mulig å ha tre store lotterier. Dermed var finansene i orden. [[Posten|Postverket]] stilte med jubileumsfrimerke og et eget jubileumsstempel med reklame for utstillinga.

Åpningen var fredag 15. mai i [[Sangerhallen (Kristiania)|Sangerhallen]] med blant annet [[Nils Collett Vogt]]s jubileumskantate til musikk av [[Christian Sinding]]. [[Haakon VII]] foretok den formelle åpninga. Det var godt besøk gjennom hele sommeren, og det høyeste antall besøkende nådde man på avslutningsdagen, da omkring 100 000 kom. Bare da det var en tredagers streik i [[Oslo Sporveier]] og under panikkdagene da [[første verdenskrig]] brøt ut i august var det labert besøk. [[Kristiania elektriske sporvei]] la [[Trikken i Oslo|trikkelinje]] fra [[Frogner plass]] til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] gjennom [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]], og et midlertidig jernbanespor ble lagt gjennom [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] mellom Maskinhallen på utstillingsområdet og Skarpsno. [[Thunes mekaniske verksted]] leverte et dampkraftverk som drev utstillingens elektriske anlegg.