Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 640
redigeringer
onlyinclude, f1
(onlyinclude, f1) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Juliane Lindeman.PNG|Juliane Lindeman, fotografi hentet fra boka ''Den trønderske familie Lindeman''.}} | <onlyinclude>{{thumb|Juliane Lindeman.PNG|Juliane Lindeman, fotografi hentet fra boka ''Den trønderske familie Lindeman''.}} | ||
'''[[Juliane Lindeman (1816-1879)|Juliane Cathrine Lindeman]]''' (født 27. februar 1816 i [[Trondheim]], død 12. mars 1879 i Dalen, [[Strinda]]) var pianist og klaverpedagog. Hun var en dyktig musiker, og studerte blant annet under [[Thomas Tellefsen (1823-1874)|Thomas Tellefsen]] i Paris. I Trondheim virket hun mest som lærer, men hadde også ett av de første leiebiblioteka for musikknoter. | '''[[Juliane Lindeman (1816-1879)|Juliane Cathrine Lindeman]]''' (født 27. februar 1816 i [[Trondheim]], død 12. mars 1879 i Dalen, [[Strinda]]) var pianist og klaverpedagog. Hun var en dyktig musiker, og studerte blant annet under [[Thomas Tellefsen (1823-1874)|Thomas Tellefsen]] i Paris. I Trondheim virket hun mest som lærer, men hadde også ett av de første leiebiblioteka for musikknoter.</onlyinclude> | ||
== Tidlig liv == | == Tidlig liv== | ||
{{thumb|Dikt til Juliane Lindeman i Trondhjems Adresseavis.png|Dikt til Juliane Lindeman i ''Trondhjems Adresseavis'', 18. september 1838.}} | {{thumb|Dikt til Juliane Lindeman i Trondhjems Adresseavis.png|Dikt til Juliane Lindeman i ''Trondhjems Adresseavis'', 18. september 1838.}} | ||
Juliane Lindeman ble født i Trondheim, og var datter av [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)|Anna Severine Hickman]] (1782–1844) og organist [[Ole Andreas Lindeman]] (1769-1857). Faren var viktig på mange felt i musikklivet i Trondheim, framfor alt var han organist i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] i over femti år. Barna vokste opp i et musikalsk hjem, og iallfall seks av de ti søsknene ble musikere: Juliane, søstera [[Severine Dorthea Lindeman (f. 1814)|Severine]] og iallfall fire av brødrene hennes. Blant brødrene hennes var [[Peter Tangen Lindeman (1810-1888)|Peter Tangen]] og [[Ludvig Mathias Lindeman|Ludvig Mathias]]. | Juliane Lindeman ble født i Trondheim, og var datter av [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)|Anna Severine Hickman]] (1782–1844) og organist [[Ole Andreas Lindeman]] (1769-1857). Faren var viktig på mange felt i musikklivet i Trondheim, framfor alt var han organist i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] i over femti år. Barna vokste opp i et musikalsk hjem, og iallfall seks av de ti søsknene ble musikere: Juliane, søstera [[Severine Dorthea Lindeman (f. 1814)|Severine]] og iallfall fire av brødrene hennes. Blant brødrene hennes var [[Peter Tangen Lindeman (1810-1888)|Peter Tangen]] og [[Ludvig Mathias Lindeman|Ludvig Mathias]]. | ||
Lindeman viste tidlig talent på klaver. Hun begynte allerede som 15-åring å opptre som pianist hjemme i Trondheim, som følge av at [[Den musikalske Forening (Trondheim)|Den musikalske Forening]] i Trondheim i 1831 vedtok at kvinner kunne opptas som fullverdige medlemmer. Med dette fikk hun endelig opptre med orkester. Hun må ha hatt et visst ry som pianist alt i ungdommen, for da hun skulle forlate Trondheim i 1838, ble det trykt et dikt til henne i ''Trondhjems Adresseavis'' (se avisklipp til høgre).<ref>''Trondhjems Adresseavis'', 18. september 1838. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18380918_71_75_1}}.</ref> | <onlyinclude>Lindeman viste tidlig talent på klaver. Hun begynte allerede som 15-åring å opptre som pianist hjemme i Trondheim, som følge av at [[Den musikalske Forening (Trondheim)|Den musikalske Forening]] i Trondheim i 1831 vedtok at kvinner kunne opptas som fullverdige medlemmer. Med dette fikk hun endelig opptre med orkester.</onlyinclude> Hun må ha hatt et visst ry som pianist alt i ungdommen, for da hun skulle forlate Trondheim i 1838, ble det trykt et dikt til henne i ''Trondhjems Adresseavis'' (se avisklipp til høgre).<ref>''Trondhjems Adresseavis'', 18. september 1838. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18380918_71_75_1}}.</ref> | ||
== Reiser til Norden og Europa == | == Reiser til Norden og Europa== | ||
Det var nok vanskelig for ei kvinne å oppnå drømmen om å bli selvstendig musiker i hjemlandet, og kanskje var det med dette i bakhodet Lindeman reiste ut i Europa. Den skulle dels være en dannelsesreise, dels ville hun gi konserter og utvide nettverket sitt av bekjente. I 1838 reiste hun ut sammen med søstera Severine og broren Peter. De dro først til [[Stockholm]], der hun spilte konsert med den danske komponisten Niels Wilhelm Gade og waldhornist Naumann, og oppnådde gode skussmål fra kapellmester Berwald. Deretter reiste de til [[København]], der hun spilte i Frimurerlogen den 13. februar 1839, også her sammen med Gade. I København spilte hun på konsert for medlemmer av kongefamilien og hoffet, blant annet for kronprins [[Christian Frederik]], til hans «allerhøieste tilfredshed». Etter å ha oppholdt seg ei stund i grannehovedstedene, dro søsknene først til [[Hamburg]], så til [[Kristiania]], og Juliane Lindeman arbeidet her en periode som klaverpedagog, antakelig med mål om å tjene nok til en reise eller studier i utlandet igjen. | <onlyinclude>Det var nok vanskelig for ei kvinne å oppnå drømmen om å bli selvstendig musiker i hjemlandet, og kanskje var det med dette i bakhodet Lindeman reiste ut i Europa. Den skulle dels være en dannelsesreise, dels ville hun gi konserter og utvide nettverket sitt av bekjente.</onlyinclude> I 1838 reiste hun ut sammen med søstera Severine og broren Peter. De dro først til [[Stockholm]], der hun spilte konsert med den danske komponisten Niels Wilhelm Gade og waldhornist Naumann, og oppnådde gode skussmål fra kapellmester Berwald. Deretter reiste de til [[København]], der hun spilte i Frimurerlogen den 13. februar 1839, også her sammen med Gade. I København spilte hun på konsert for medlemmer av kongefamilien og hoffet, blant annet for kronprins [[Christian Frederik]], til hans «allerhøieste tilfredshed». Etter å ha oppholdt seg ei stund i grannehovedstedene, dro søsknene først til [[Hamburg]], så til [[Kristiania]], og Juliane Lindeman arbeidet her en periode som klaverpedagog, antakelig med mål om å tjene nok til en reise eller studier i utlandet igjen. | ||
I 1840 var hun en av søkerne til de statlige reisestipenda for kunstere og vitenskapsmenn som ble lyst ut første gangen det året, og hun skrev i søknaden at «Mit Værd som Kunstnerinde vil vederfares af de hædrede Anerkjendelser jeg på min Reise har været så lykkelig at vinde».<ref>Sitert hos Herresthal, side 39.</ref> Lindeman fikk imidlertid avslag. | I 1840 var hun en av søkerne til de statlige reisestipenda for kunstere og vitenskapsmenn som ble lyst ut første gangen det året, og hun skrev i søknaden at «Mit Værd som Kunstnerinde vil vederfares af de hædrede Anerkjendelser jeg på min Reise har været så lykkelig at vinde».<ref>Sitert hos Herresthal, side 39.</ref> Lindeman fikk imidlertid avslag. | ||
== Konsertturne i Norge == | ==Konsertturne i Norge == | ||
I årene 1839-1842 dro Lindeman på konsertturne rundt om på Østlandet og Sørlandet. Hun ga konserter flere steder: | <onlyinclude>I årene 1839-1842 dro Lindeman på konsertturne rundt om på Østlandet og Sørlandet.</onlyinclude> Hun ga konserter flere steder: | ||
* 12. februar 1841 på [[Christiania Theater]], med verker av Hertz, Dreyschock og Liszt (La Campanella) på repertoaret. | * 12. februar 1841 på [[Christiania Theater]], med verker av Hertz, Dreyschock og Liszt (La Campanella) på repertoaret. | ||
* Mellom mai og juni 1841 var hun innom blant annet [[Kristiansand]], [[Arendal]], [[Kragerø]] og [[Porsgrunn]] og holdt konserter. | *Mellom mai og juni 1841 var hun innom blant annet [[Kristiansand]], [[Arendal]], [[Kragerø]] og [[Porsgrunn]] og holdt konserter. | ||
Peter var blitt igjen i Kristiania for å studere, mens Severine var med henne på hele reisen. De kom tilbake til Trondheim 7. august 1842. | Peter var blitt igjen i Kristiania for å studere, mens Severine var med henne på hele reisen. De kom tilbake til Trondheim 7. august 1842. | ||
== Opphold i Paris == | ==Opphold i Paris== | ||
Lindeman ga ikke opp drømmen om å bo i utlandet. 16. september samme høsten reiste hun ut igjen fra Trondheim, og den 5. november 1842 ankom hun [[Paris]] og bodde her en periode. Hun hadde ikke nok penger til å betale for klaverundervisning, så pianisten [[Thomas Tellefsen (1823-1874)|Thomas Tellefsen]], en venn av familien Lindeman, underviste henne i det han selv nylig hadde lært gjennom egne pianotimer. Juliane Lindeman er ofte nevnt i familiebrevene etter Tellefsen, som hadde mye godt å si om henne som pianist. Hun gav iallfall ved ett høve Tellefsen et godt råd, som førte til et viktig skritt i karrieren hans. Tellefsen skriver nemlig i et brev til far sin at: | Lindeman ga ikke opp drømmen om å bo i utlandet. 16. september samme høsten reiste hun ut igjen fra Trondheim, og den 5. november 1842 ankom hun [[Paris]] og bodde her en periode. Hun hadde ikke nok penger til å betale for klaverundervisning, så pianisten [[Thomas Tellefsen (1823-1874)|Thomas Tellefsen]], en venn av familien Lindeman, underviste henne i det han selv nylig hadde lært gjennom egne pianotimer. Juliane Lindeman er ofte nevnt i familiebrevene etter Tellefsen, som hadde mye godt å si om henne som pianist. Hun gav iallfall ved ett høve Tellefsen et godt råd, som førte til et viktig skritt i karrieren hans. Tellefsen skriver nemlig i et brev til far sin at: | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
At Tellefsen senere ble elev hos den kjente komponisten Fryderyk Chopin, sier nok mest om Tellefsens talent, men også mye om Lindemans forstand på musikk. Da Lindeman reiste hjem igjen, la hun turen om [[England]], og ankom Kristiania i midten av juni 1843, der hun igjen tilbød pianoundervisning. | At Tellefsen senere ble elev hos den kjente komponisten Fryderyk Chopin, sier nok mest om Tellefsens talent, men også mye om Lindemans forstand på musikk. Da Lindeman reiste hjem igjen, la hun turen om [[England]], og ankom Kristiania i midten av juni 1843, der hun igjen tilbød pianoundervisning. | ||
== Musikalsk leiebibliotek == | ==Musikalsk leiebibliotek== | ||
{{thumb|Annonse fra Juliane Lindeman i Trondhiems borgerlige Skoles allene priviligerede Adressecontoirs Efterretninger.PNG|Annonse fra Juliane Lindeman, der hun reklamerer for det nye leiebiblioteket sitt.|''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'', 21. desember 1848.}} | {{thumb|Annonse fra Juliane Lindeman i Trondhiems borgerlige Skoles allene priviligerede Adressecontoirs Efterretninger.PNG|Annonse fra Juliane Lindeman, der hun reklamerer for det nye leiebiblioteket sitt.|''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'', 21. desember 1848.}} | ||
Mora gikk bort den 7. mai 1844, og kanskje det var dette som gjorde av Lindeman besluttet å reise tilbake til Trondheim. Den 10. juli 1844 kom hun til familiehjemmet, og hun ble boende i mange år sammen med faren og brødrene mens hun underviste i musikk og holdt konserter. | Mora gikk bort den 7. mai 1844, og kanskje det var dette som gjorde av Lindeman besluttet å reise tilbake til Trondheim. Den 10. juli 1844 kom hun til familiehjemmet, og hun ble boende i mange år sammen med faren og brødrene mens hun underviste i musikk og holdt konserter. | ||
I 1848 etablerte Lindeman, som første kvinne i Norge, et musikalsk leiebibliotek i Trondheim. Hensikta var å gi vanlige borgere tilgang til nye og populære klaververk uten at det skulle koste for mye. Biblioteket gir oss et godt innblikk i hva som ble spilt av amatørpianister i Trondheim i samtida. Hun hadde blant annet verk av komponister som Franz Liszt, Johan Baptist Cramer, Carl Czerny og Ignaz Moscheles, og ikke minst gamlelæreren hennes, Thomas Tellefsen.<ref>Kjeldsberg, side 64.</ref> | <onlyinclude>I 1848 etablerte Lindeman, som første kvinne i Norge, et musikalsk leiebibliotek i Trondheim. Hensikta var å gi vanlige borgere tilgang til nye og populære klaververk uten at det skulle koste for mye. Biblioteket gir oss et godt innblikk i hva som ble spilt av amatørpianister i Trondheim i samtida.</onlyinclude> Hun hadde blant annet verk av komponister som Franz Liszt, Johan Baptist Cramer, Carl Czerny og Ignaz Moscheles, og ikke minst gamlelæreren hennes, Thomas Tellefsen.<ref>Kjeldsberg, side 64.</ref> | ||
I forordet til katalogen fra 1848 står det: | I forordet til katalogen fra 1848 står det: | ||
{{sitat|Efter Fleres derom uttrede Önske, har Undertegnede bestemt sig til, at oprette et musicalsk Leiebibliothek, udelukkende bestaaende af Pianoforte-Sager, for saaledes at give Musikdyrkere en, som jeg haaber, forönsket Anledning til, paa meget billige Betingelser, at gjöre sig bekjent med de nyeste Frembringelser i denne Retning.<ref>[http://lindemanslegat.no/wp-content/uploads/2014/04/2-JULIANE-LINDEMAN-lang-versjon-med-bilde-7.1.-2014.pdf</ref> Om Juliane Lindeman i Lindemans Legat, s. 9]</ref>}} | {{sitat|Efter Fleres derom uttrede Önske, har Undertegnede bestemt sig til, at oprette et musicalsk Leiebibliothek, udelukkende bestaaende af Pianoforte-Sager, for saaledes at give Musikdyrkere en, som jeg haaber, forönsket Anledning til, paa meget billige Betingelser, at gjöre sig bekjent med de nyeste Frembringelser i denne Retning.<ref>[http://lindemanslegat.no/wp-content/uploads/2014/04/2-JULIANE-LINDEMAN-lang-versjon-med-bilde-7.1.-2014.pdf</ref> Om Juliane Lindeman i Lindemans Legat, s. 9]</ref>}} | ||
== Senere virke == | ==Senere virke== | ||
Utenom biblioteket levde Lindeman av å tilby klaverundervisning i Trondheim. En av elevene hennes var [[Ole Andreas Tangen Krogness (1832-1887)|Ole Andreas Tangen Krogness]] (1832─1887), som senere ble ektemannen hennes: De giftet seg den 24. november 1857. Han ble utnevnt til residerende kapellan i Strinda i 1866, og de flyttet fra leiligheta i Kjøpmannsgata til prestegarden på Dalen. Søstera [[Anna Christine Lindeman (1808–1884)|Christine]] flyttet med dem, og tok over det meste av huslige plikter. Juliane Lindeman var i senere år mye sjuk, og i de siste åra lå hun for det meste til sengs, og da var det Christine som tok seg av henne. | <onlyinclude>Utenom biblioteket levde Lindeman av å tilby klaverundervisning i Trondheim.</onlyinclude> En av elevene hennes var [[Ole Andreas Tangen Krogness (1832-1887)|Ole Andreas Tangen Krogness]] (1832─1887), som senere ble ektemannen hennes: De giftet seg den 24. november 1857. Han ble utnevnt til residerende kapellan i Strinda i 1866, og de flyttet fra leiligheta i Kjøpmannsgata til prestegarden på Dalen. Søstera [[Anna Christine Lindeman (1808–1884)|Christine]] flyttet med dem, og tok over det meste av huslige plikter. Juliane Lindeman var i senere år mye sjuk, og i de siste åra lå hun for det meste til sengs, og da var det Christine som tok seg av henne. | ||
Juliane Lindeman døde 12. mars 1879 på prestegarden. Ektemannen giftet seg på nytt i 1884 med [[Christiane Augusta Lindeman]] (f. 1850), ei niese av Juliane. De fikk to barn. | Juliane Lindeman døde 12. mars 1879 på prestegarden. Ektemannen giftet seg på nytt i 1884 med [[Christiane Augusta Lindeman]] (f. 1850), ei niese av Juliane. De fikk to barn. | ||
== Referanser == | ==Referanser== | ||
{{reflist|2}} | {{reflist|2}} | ||
== Kilder og litteratur == | ==Kilder og litteratur== | ||
* Dalaker, Ingrid Loe: «[https://lindemanslegat.no/?p=4648 Ville bli en selvstendig kunstner]», artikkel på nettsidene til Lindemans Legat. | *Dalaker, Ingrid Loe: «[https://lindemanslegat.no/?p=4648 Ville bli en selvstendig kunstner]», artikkel på nettsidene til Lindemans Legat. | ||
* Dalaker, Ingrid Loe (?): «[http://lindemanslegat.no/wp-content/uploads/2014/04/2-JULIANE-LINDEMAN-lang-versjon-med-bilde-7.1.-2014.pdf Juliane Cathrine Lindeman (1816-1879]», artikkel (lengre versjon) på nettsidene til Lindemans Legat. | * Dalaker, Ingrid Loe (?): «[http://lindemanslegat.no/wp-content/uploads/2014/04/2-JULIANE-LINDEMAN-lang-versjon-med-bilde-7.1.-2014.pdf Juliane Cathrine Lindeman (1816-1879]», artikkel (lengre versjon) på nettsidene til Lindemans Legat. | ||
* Herresthal, Harald: ''Rhapsodie norvégienne : norsk musikk i Frankrike på Edvard Griegs tid''. Utg. Norsk musikforl.. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032306189}}. | *Herresthal, Harald: ''Rhapsodie norvégienne : norsk musikk i Frankrike på Edvard Griegs tid''. Utg. Norsk musikforl.. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032306189}}. | ||
* Kjeldsberg, Peter Andreas: ''Piano i Norge : "et uundværligt Instrument"''. Utg. Huitfeldt. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}. | *Kjeldsberg, Peter Andreas: ''Piano i Norge : "et uundværligt Instrument"''. Utg. Huitfeldt. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}. | ||
* Lindeman, Thv.: ''Den trønderske familie Lindeman''. Utg. Cammermeyers bogh., 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020111707645}}. | *Lindeman, Thv.: ''Den trønderske familie Lindeman''. Utg. Cammermeyers bogh., 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020111707645}}. | ||
* Tellefsen, T.D.A.: ''Thomas Tellefsens familiebreve''. Utg. Steenske. Kristiania. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120701018}}. | *Tellefsen, T.D.A.: ''Thomas Tellefsens familiebreve''. Utg. Steenske. Kristiania. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120701018}}. | ||
* {{Hbr1-1|pd00000041028419|Juliane Lindeman}}. | *{{Hbr1-1|pd00000041028419|Juliane Lindeman}}. | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
{{DEFAULTSORT:Lindeman, Juliane}} | {{DEFAULTSORT:Lindeman, Juliane}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{F1}} | |||