Julie Elise de Schouboe: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Julie Elise de Schouboe (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. mai 2021 kl. 08:44

2 939 byte lagt til ,  20. mai 2021
ingen redigeringsforklaring
(en begynnelse)
 
Ingen redigeringsforklaring
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''[[Julie Elise de Schouboe]]''' (født 31. august 1813 i [[Stavanger]], død 14. oktober 1911 i Frederiksberg, [[Danmark]]) var den siste personen som hadde offentlig anerkjennelse som [[adel]] i Norge. Hun vokste opp i [[Kristiansand]], men bodde om lag halve livet i Frederiksberg, en forstad til København. Hverken hun eller søstera hadde arvinger, og begge testamenterte formuen sin til [[Statssekretær Schouboes Legat]], som var aktivt gjennom mye av 1900-tallet.
Julie Elise de Schouboe (født 31. august 1813 i [[Stavanger]], død 14. oktober 1911 i [[Frederiksberg]], [[Danmark]]) var den siste personen som hadde offentlig anerkjennelse som [[adel]] i Norge.


== Tidlig liv og familie ==
== Tidlig liv og familie ==
Julie de Schouboe ble født i Stavanger, og var datter av Ottilie Christopherine Jacobine von Munthe af Morgenstierne (1787-1829) og amtmann og statssekretær [[Ulrik Frederik Anton de Schouboe|Ulrik Fredrik Anton de Schouboe]] (1782-1863). Faren var amtmann i [[Stavanger amt]] da Julie ble født, og i 1814 ble han amtmann i [[Lister og Mandals amt]]. Året etter byttet faren plass med broren, Julies onkel [[Oluf Borch de Schouboe]], og ble amtmann i [[Nedenes amt|Nedenes]]. Han fikk imidlertid tillatelse til å bli boende i [[Kristiansand]], i stedet for å flytte til Arendal.<ref>Schwach, side 181.</ref>
Julie de Schouboe ble født i Stavanger, og var datter av [[Ottilie Christopherine Jacobine von Munthe af Morgenstierne]] (1787-1829) og amtmann og statssekretær [[Ulrik Frederik Anton de Schouboe|Ulrik Fredrik Anton de Schouboe]] (1782-1863). Faren var amtmann i [[Stavanger amt]] da Julie ble født, og i 1814 ble han amtmann i [[Lister og Mandals amt]]. Året etter byttet faren plass med broren, Julies onkel [[Oluf Borch de Schouboe]], og ble amtmann i [[Nedenes amt|Nedenes]]. Han fikk imidlertid tillatelse til å bli boende i [[Kristiansand]], i stedet for å flytte til Arendal.<ref>Schwach, side 181.</ref>


Julies lillesøster, [[Olufa Frederikke de Schouboe (1815-1892)|Olufa Frederikke de Schouboe]], ble født i Kristiansand i 1815, og familien ble etter alt å dømme boende her fram til 1837, da faren deres var blitt statsråd. Mora til Julie og Olufa døde i Kristiansand i 1829.<ref>{{digitalarkivet|pg00000007013469|Ottilie Christopherine Jacobine|Ministerialbok for Kristiansand prestegjeld 1827-1841}}</ref> Fra 1828, det siste snaue tiåret de bodde i byen, bodde familien i [[Kirkegata 6 (Kristiansand)|Kirkegata 6]], en hjørnegård ved [[Dronningens gate (Kristiansand)|Dronningens gate]].<ref>Leewy, side 28.</ref> Eiendommen var ganske stor, og omfattet både dagens Kirkegata 6 og dagens Dronningens gate 24A, B og C. På diagonalt motsatt hjørne av de to gatene bodde Julies onkel, som var gift med Julies tante på morssida, og dermed hadde Julie og Olufa seks kusiner og en fetter rett i nabolaget.
Julies lillesøster, [[Olufa Frederikke de Schouboe (1815-1892)|Olufa Frederikke de Schouboe]], ble født i Kristiansand i 1815, og familien ble etter alt å dømme boende her fram til 1837, da faren deres var blitt statsråd. Mora til Julie og Olufa døde i Kristiansand i 1829.<ref>{{digitalarkivet|pg00000007013469|Ottilie Christopherine Jacobine|Ministerialbok for Kristiansand prestegjeld 1827-1841}}</ref> Fra 1828, det siste snaue tiåret de bodde i byen, bodde familien i [[Kirkegata 6 (Kristiansand)|Kirkegata 6]], en hjørnegård ved [[Dronningens gate (Kristiansand)|Dronningens gate]].<ref>Leewy, side 28.</ref> Eiendommen var ganske stor, og omfattet både dagens Kirkegata 6 og dagens Dronningens gate 24A, B og C. På diagonalt motsatt hjørne av de to gatene bodde Julies onkel, som var gift med Julies tante på morssida, og dermed hadde Julie og Olufa seks kusiner og en fetter rett i nabolaget.
Linje 19: Linje 18:


Julie og Oluffa de Schouboe hadde ingen arvinger, og bestemte ved gjensidig testament å opprette [[Statssekretær Schouboes Legat]] av sin gjenværende formue. Målgruppa for legatet var ugifte og verdige trengende døtre av avdøde sivile embetsmenn. Embetsmennene måtte senest ha vært ansatt i Kristiania by, men det spilte ikke noen rolle om døtrene var bosatt i eller utenfor Norge. Ved skifte hadde legatet en formue av 92 393,- kroner, dette beløpet skulle være urørlig, mens rentene skulle deles ut i porsjoner på 400,- kroner.<ref>''Bergens Aftenblad'', 30. november 1912, side 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_bergensaftenbladbergenattenattini_null_null_19121130_148_283_1}}; ''Nordisk Tidende'', 19. desember 1912, side 18. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19121219_22_51_1}}.</ref> Legatet var aktivt så sent som i januar 1983, da både Aftenposten og Arbeiderbladet averterte «noen porsjoner på ca. kr. 2000,-» til målgruppa.<ref>''Aftenposten'', 26. januar 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19830126_124_41_1}}.</ref>
Julie og Oluffa de Schouboe hadde ingen arvinger, og bestemte ved gjensidig testament å opprette [[Statssekretær Schouboes Legat]] av sin gjenværende formue. Målgruppa for legatet var ugifte og verdige trengende døtre av avdøde sivile embetsmenn. Embetsmennene måtte senest ha vært ansatt i Kristiania by, men det spilte ikke noen rolle om døtrene var bosatt i eller utenfor Norge. Ved skifte hadde legatet en formue av 92 393,- kroner, dette beløpet skulle være urørlig, mens rentene skulle deles ut i porsjoner på 400,- kroner.<ref>''Bergens Aftenblad'', 30. november 1912, side 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_bergensaftenbladbergenattenattini_null_null_19121130_148_283_1}}; ''Nordisk Tidende'', 19. desember 1912, side 18. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19121219_22_51_1}}.</ref> Legatet var aktivt så sent som i januar 1983, da både Aftenposten og Arbeiderbladet averterte «noen porsjoner på ca. kr. 2000,-» til målgruppa.<ref>''Aftenposten'', 26. januar 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19830126_124_41_1}}.</ref>
== Adelskap ==
Julie Elise de Schouboe var den siste som hadde offentlig anerkjennelse som adelig i Norge. 1. august 1821, da de Schouboe var knapt åtte år gammel, hadde [[Stortinget]] vedtatt [[adelslova]]. Denne lova lot innehavere av adelige titler og privilegier beholde dem så lenge de levde, samt at de kunne videreføres til ektefødte arvinger som alt var født. De Schouboes far var blant [[Adelige personer i Norge etter 1821|de som beviste sitt adelskap]] foran Stortingets adelskomité tre år senere, og slik fikk hun sjøl beholde adelig status livet ut.
Da Julie de Schouboe forlot denne verden i 1911, markerte dette slutten på ei nitti år lang avvikling av adelskapet i Norge. Det ble en stillferdig avslutning: Ingen av dødsannonsene hun ble omtalt i gjorde noe poeng ut av dette, og hun ble ikke omtalt ellers i norske aviser. To danske aviser nevnte henne kort i desember samme år, i omtale av den nyeste utgaven av ''[[Danmarks Adels Aarbog]]'', der de meddelte at slekta de Schouboe var utdødd med henne.<ref>''Nationaltidende'', 20. desember 1911, side 2. [http://hdl.handle.net/109.3.1/uuid:a97f130b-3d79-4869-ae28-3021b2e1b40d Digital utgave] hos Statsbiblioteket i Århus. ''Viborg Stifts Folkeblad'', 21. desember 1911, side 1. [http://hdl.handle.net/109.3.1/uuid:ca6664a1-9619-45c6-8d83-ad7ffd4d633d Digital utgave]  hos Statsbiblioteket i Århus.</ref> Disse avisene forteller derimot ikke hvilken betydning dødsfallet hennes hadde for norsk adelshistorie, sannsynligvis enten fordi de ikke var klar over det, eller fordi det ikke hadde så stor interesse for danske lesere.


== Noter ==
== Noter ==
Linje 29: Linje 34:
*Munthe, Sverre: ''Familien Munthe i Norge''. Utg. S. Munthe. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016110248076}}.
*Munthe, Sverre: ''Familien Munthe i Norge''. Utg. S. Munthe. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016110248076}}.
* Schwach, Conrad Nicolai: ''Erindringer af mit Liv : et tidsbilde fra Norge 1790-1830''. Utg. Kilden forlag. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015111908187}}.
* Schwach, Conrad Nicolai: ''Erindringer af mit Liv : et tidsbilde fra Norge 1790-1830''. Utg. Kilden forlag. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015111908187}}.
== Kilder ==
*{{Hbr1-1|pd00000007141688|Julie Elise de Schouboe}}.
*[https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=54208#54208,11875959 Folketælling 1870, København] fra Rigsarkivet.
*[https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=57800#57800,12094385 Folketælling 1880, København] fra Rigsarkivet.
*[https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=254148#254148,47668610 Folketælling 1885, København] fra Rigsarkivet.
*[https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=60299#60299,12254250 Folketælling 1890, København] fra Rigsarkivet.
*[https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=254779#254779,47700587 Folketælling 1895, København] fra Rigsarkivet.
*[https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=24534#24534,2816933 Folketælling 1901, København] fra Rigsarkivet.
*[https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=13049#13049,432641 Folketælling 1906, København] fra Rigsarkivet.
*[https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=65504#65504,12598618 Folketælling 1911, København] fra Rigsarkivet.


[[Kategori:Fødsler i 1813]]
[[Kategori:Fødsler i 1813]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1624082...1626162»

Navigasjonsmeny