Julius Herman Jakhelln (1832–1919): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Julius Herman Jakhelln (1832–1919) (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 09:10

1 932 byte lagt til , 2. jun. 2022

→‎Kilder

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 749

redigeringer

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 == Bakgrunn og familie ==
-Han var sønn av grosserer og stortingsmann [[Christian Albrecht Jakhelln (1784–1868)|Christian Albrecht Jakhelln]] (1784–1868) og Anne Jakhelln (f. 1796)
+Han var sønn av grosserer og stortingsmann [[Christian Albrecht Jakhelln (1784–1868)|Christian Albrecht Jakhelln]] (1784–1868) og Anne Jakhelln (f. 1796).
-Han ble gift med [[Ragnhild Astrup (1849–1912)|Ragnhild Astrup]] (1849–1912), datter av sorenskriver i [[Valdres]] [[Nikolay Astrup (1817–1881)|Nikolay Astrup]] (1817–1881). De fikk blant andre sønnene til [[Harald Jakhelln (1874–1939)|Harald Jakhelln]] (1874–1939) som ble diretør for [[Christiania Portland Cementfabrik]] fra 1912 til sin død og [[Alf Sigurd Jakhelln (1883–1947)|Alf Sigurd Jakhelln]] (1883–1947) som ble offiser.
+Han ble 20. august 1868 gift i Bodø domkirke med [[Ragnhild Astrup (1849–1912)|Ragnhild Astrup]] (1849–1912), datter av sorenskriver i [[Valdres]] [[Nikolay Astrup (1817–1881)|Nikolay Astrup]] (1817–1881). De fikk fire sønner og to døtre, blant dem sønnene [[Harald Jakhelln (1874–1939)|Harald Jakhelln]] (1874–1939) som ble direktør for [[Christiania Portland Cementfabrik]] fra 1912 til sin død og [[Alf Sigurd Jakhelln (1883–1947)|Alf Sigurd Jakhelln]] (1883–1947) som ble offiser.
+Politisk sognet han til [[Venstre]].
 == Virke ==
-Jakhelln kjøpte store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]]. Herfra drev han en omfattende eksport av trelast. Grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)|Frithjof M. Plahte]] ble først samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal, i dag kjent som [[Plahtes eiendommer]].
+{{thumb|Uranienborg terrasse 2 Oslo 2013.jpg|Jakhellns bolig i [[Uranienborg terrasse]] 2, ''Uranienborgslottet'', ark. [[Paul Due|Due]] og [[Bernhard Steckmest|Steckmest]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2013}}
+Jakhelln kjøpte i 1875 store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]]. Herfra drev han en omfattende eksport av trelast. Hans kamerat fra ungdomsårene i [[Hamburg]], grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)|Frithjof M. Plahte]] ble først samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal, i dag kjent som [[Plahtes Eiendommer]].
-Sammen med grosserer Johan Sørensen dannet Julius Jakhelln firmaet ''Sørensen & Jakhelln'' i Bilbao i [[Spania]]. Senere ble deres felles virksomhet drevet fra [[Høvik]] hvor Sørensen bodde, gjennom firmaet ''La Compañia de Maderas''.
+Sammen med grosserer [[Johan Sørensen (1830–1918)|Johan Sørensen]] dannet Julius Jakhelln firmaet ''Sørensen & Jakhelln'' i Bilbao i [[Spania]]. Hans tre eldste barn ble født i Bilbao mens han drev sin virksomhet. Senere ble deres felles virksomhet drevet fra [[Høvik]] hvor Sørensen bodde, gjennom firmaet ''La Compañia de Maderas''.
-I 1892 var han en av de opprinnelige åtte aksjonærene som startet [[Christiania Portland Cementfabrik]], som i 25 år var eneste sementprodusent i Norge, med fabrikk i [[Slemmestad]]. Selskapet ble i 1968 fusjonert til [[Norcem]].
+I 1888 var han sammen med Plahte blant de få norske investorene som var med på å starte Christiania Cement Aktie-bolag hvor det hovedsakelig sto svensk og tysk kapital bak. Dette forsøket på å starte sementfabrikk på [[Slemmestad]] var imidlertid ikke vellykket, men i 1892 var han og Plahte blant de åtte norske aksjonærene som startet [[Christiania Portland Cementfabrik]], som i 25 år var eneste sementprodusent i Norge, med fabrikk i [[Slemmestad]]. Selskapet ble i 1968 fusjonert til [[Norcem]]. Plahte var bedriftens første styreformann, etter hans død i 1899 var Jakhelln styreformann fram til 1917.
 == Bosteder ==
-Vedfolketellingen i 1875 erJakhelln registrert bosatt med sin familie i [[Karl Johans gate]] 45. Denne bygården ble revet ti år til fordel for dagens bygård [[Groschgården]].
+{{thumb|Julius Jakhelln nekrolog morgenbladet 18-7-1919.jpg|Nekrolog i ''[[Morgenbladet]]'' 18. juli 1919}}
+I 1873 kjøpte han [[Storøya (gård i Bærum)|Storøya]], også kalt [[Oksenøya (Bærum)|Store Oksenøya/Oxenøen]] som også ble benyttet som sommerbolig. blant annet ble hans sønn Harald født her 28. juli året etter.
+Ved [[folketellingen i 1875]] er Jakhelln registrert bosatt med sin familie i [[Karl Johans gate]] 45. Denne bygården ble revet i 1895 til fordel for dagens bygård [[Groschgården]].
 I 1885 lot han oppføre det såkalte ''Uranienborgslottet'' i [[Uranienborg terrasse]] 2 i Kristiania, en herskapelig villa i den tyske omformingen av den italienske [[Renessansen|renessansestilen]], arkitekter er [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].
+Han er gravlagt i en familiegrav i de vestre delen av på [[Vår Frelsers gravlund]].
 == Kilder ==
-*
+* Gartmann, Frithjof: ''Sement i Norge 100 år'', særlig ss. 106–107. Utgitt av Norcem A.S. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010112508043|side=109}}.
+* ''Ved en milepel'', ss. 20-27.  Utgitt av Christiania Portland Cementfabrik. 1967. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013032005077|side=21}}.
+* Sveli, Arvid: ''Villmark, skog og industri'', særlig ss. 40-43. Utg. [Plahtes eiendommer]. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008090300046|side=43}}.
 * [https://web.archive.org/web/20130928064025/http://www.lokalavisenfrogner.no/kultur/trelastkongens-slott-1.5060029 Trelastkongens slott], Lokalavisen Frogner, 31. mai 2006
+* [https://selmer-norway.no/getperson.php?personID=P1950&tree=Selmer Julius Herman Jakhelln] på side for slekten [[Selmer]]
+* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/456 Oppføring hos gravferdsetaten]
 * {{hbr1-1|pv00000002852382|Julius Herman Jakhelln}}.