Skribenter
1 862
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Just Knud Qvigstad.jpg|Læraren, filologen, folkloristen og sameforskaren Just Knud Qvigstad}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Just Knud Qvigstad.jpg|Læraren, filologen, folkloristen og sameforskaren Just Knud Qvigstad}} | ||
'''[[Just Knud Qvigstad]]''' (fødd 4. april [[1853]] i [[Lyngen kommune|Lyngen]], død 15. mars [[1957]] i [[Tromsø]]) var rektor ved lærarhøgskolen i Tromsø, filolog, folklorist og forskar på [[samiske språk]]. Han var dessutan [[høgre]]politikar og statsråd for Kirkedepartementet. Enda meir oppsiktsvekkjande enn kor gammal han vart – han | '''[[Just Knud Qvigstad]]''' (fødd 4. april [[1853]] i [[Lyngen kommune|Lyngen]], død 15. mars [[1957]] i [[Tromsø]]) var rektor ved lærarhøgskolen i Tromsø, filolog, folklorist og forskar på [[samiske språk]]. Han var dessutan [[høgre]]politikar og statsråd for Kirkedepartementet. Enda meir oppsiktsvekkjande enn kor gammal han vart – han døydde knapt tre veker før 104-årsdagen sin – er det uvanlig langvarige og innhaldsrike yrkeslivet hans. Den første vitskaplige publikasjonen hans kom ut i 1881, og den siste, om samiske kjærligheitsforteljingar, vart trykt 72 år seinare, i 1953! </onlyinclude> | ||
== Virke == | == Virke == | ||
<onlyinclude>Just Knud Qvigstad vart fødd på [[Lyngseidet]], og var son av distriktslege [[Engebret Qvigstad]] (1814–1869) og Edel Petrine Krogh Wadel (1828–1905). Farfaren var juristen [[Knud Qvigstad]] (1785-1842), som mellom anna var fut på [[Nedre Romerike futedømme|Nedre Romerike]]. Han tok [[examen artium]] som 16-åring ved [[Tromsø | <onlyinclude>Just Knud Qvigstad vart fødd på [[Lyngseidet]], og var son av distriktslege [[Engebret Qvigstad]] (1814–1869) og Edel Petrine Krogh Wadel (1828–1905). Farfaren var juristen [[Knud Qvigstad]] (1785-1842), som mellom anna var fut på [[Nedre Romerike futedømme|Nedre Romerike]]. Han tok [[examen artium]] som 16-åring ved [[Kongsbakken videregående skole|Tromsø lærde og Realskole]] og vart immatrikulert til filologiske studium ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Kristiania i 1869. Han tok to embetseksamenar. Først vart han [[cand.philol.]] i språk og historie i 1874, så [[cand.teol.]] i 1881. Samtidig som han studerte teologi var han lærar ved real- og latinskolar i Kristiania og Tromsø frå 1874 til 1878, og frå 1878 var han lærar i samisk ved [[Tromsø Seminarium]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Forskinga hans Just Knud Qvigstad byrja med ein studietur til [[Kautokeino]] i 1878, men det vitskaplige engasjementet låg nede ei stund på grunn av skolearbeid og politikk. </onlyinclude> I 1883 vart han bestyrar for lærarseminaret. Tittelen vart endra til | <onlyinclude>Forskinga hans Just Knud Qvigstad byrja med ein studietur til [[Kautokeino]] i 1878, men det vitskaplige engasjementet låg nede ei stund på grunn av skolearbeid og politikk. </onlyinclude> I 1883 vart han bestyrar for lærarseminaret. Tittelen vart endra til rektor da seminaret vart omdøypt til [[Tromsø Lærerskole]] i 1902. Qvigstad hadde fleire kommunale verv og skjøtta fleire offentlige oppgåver. Han virka blant anna som bystyremedlem for [[Høgre]] i 1899–1907 og var ordførar i [[Tromsø kommune]] i 1899, 1903 og 1907. I perioden 1910–12 fungerte han som kyrkje- og undervisningsminister i [[Wollert Konows regjering]]. | ||
I 1920 vart Qvigstad [[statsstipendiat]], med full løn som fristilt rektor frå lærarskulen for å vie seg til studium av [[samar|samisk]] kultur og historie, og for å fortsette den lingvistiske forskninga si innafor [[finsk]], [[kvensk]] og [[samiske språk|samisk]]. Arbeidet med ord og uttrykk resulterte i større tekstsamlingar | I 1920 vart Qvigstad [[statsstipendiat]], med full løn som fristilt rektor frå lærarskulen for å vie seg til studium av [[samar|samisk]] kultur og historie, og for å fortsette den lingvistiske forskninga si innafor [[finsk]], [[kvensk]] og [[samiske språk|samisk]]. Arbeidet med ord og uttrykk resulterte òg i større tekstsamlingar. Mykje av dette stoffet fikk han tilsendt frå eit [[Hjelp:nettverksanalyse|nettverk]] av lærarkontaktar i dei nordlegaste fylka. Desse lærarane sende inn segner og svara på spørjelister om [[folkemedisin]] og folketru. Ein av de flittige informantane hans Qvigstad som har fått spesiell merksemd for dei verdifulle samlingane sine var lærar [[Ole Andreas Thomassen]] i [[Porsanger]]. | ||
Som styrar for Den samiske avdelinga ved [[Tromsø Museum]] (fram til 1931), | Som styrar for Den samiske avdelinga ved [[Tromsø Museum]] (fram til 1931), lykkast det for Qvigstad å få samla inn over 2300 forteljingar, medan boksamlinga vart oppbygd til eit verdifullt bibliotek på rundt 2000 band. | ||
Da [[Instituttet for sammenlignende kulturforskning]] vart oppretta, hadde Qvigstad ansvaret for det samiske fagfeltet. Dessutan var han styremedlem i [[Det norske samemisjonsselskapet]]. Ved [[Tromsø Museum]] | Da [[Instituttet for sammenlignende kulturforskning]] vart oppretta, hadde Qvigstad ansvaret for det samiske fagfeltet. Dessutan var han styremedlem i [[Det norske samemisjonsselskapet]]. Ved [[Tromsø Museum]] sat han i styret frå 1884 til 1934. I 1943 vart [[Qvigstads gullmedalje]] innstifta. Han blir delt ut kvart femte år for fortenestfulle bidrag til lappeforskinga. Elles vart han innvald i [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Videnskapsakademiet]] i [[Kristiania]] i [[1888]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i [[Trondheim kommune|Trondhjem]] i [[1894]]. Han fekk [[Gunnerusmedaljen]] i 1930. | ||
I samband med 150-årsjubiléet for J. Qvigstad i 2003 vart ''Qvigstad-auditoriet'' ved [[Høgskolen i Tromsø]] oppkalla etter | I samband med 150-årsjubiléet for J. Qvigstad i 2003 vart ''Qvigstad-auditoriet'' ved [[Høgskolen i Tromsø]] oppkalla etter han. | ||
== | == Utvalde verk == | ||
[[image:Qvigstad 1938, s. 000 5.jpg|thumb|right|Tittelbladet til ''De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker'' (1938).]] | [[image:Qvigstad 1938, s. 000 5.jpg|thumb|right|Tittelbladet til ''De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker'' (1938).]] | ||
*''Beiträge zur Vergleichung des verwandten Wortvorrathes der lappischen und der finnischen Sprache. Druckerei der Finnischen Litteratur-Gesellschaft''. Acta Societatis Scientiarum Fennicae 12, 1881. | *''Beiträge zur Vergleichung des verwandten Wortvorrathes der lappischen und der finnischen Sprache. Druckerei der Finnischen Litteratur-Gesellschaft''. Acta Societatis Scientiarum Fennicae 12, 1881. |