323 355
redigeringer
Justis- og beredskapsdepartementet (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. feb. 2013 kl. 14:24
, 15. feb. 2013ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Justis- og beredskapsdepartementet]]''' er det departementet i regjeringa som har ansvar for alle sider ved justissektoren. Det ble oppretta den [[17. november]] [[1818]] som '''Justis- og politidepartementet''', og skifta til nåværende navn fra [[1. januar]] [[2012]]. Ansvarsområdet omfatter blant annet [[straffeloven]], [[straffegjennomføringsloven]] og flere andre lover som ikke naturlig faller under et annet departement; ansvar for gjennomgang av lovforslag og forskrifter fra andre departement, overordna ansvar for [[politi]]et, [[Kriminalomsorgen]] og [[domstolene]], og koordingering av det offentlige beredskapsapparat i samarbeid med andre instanser og en rekke andre oppgaver knytta til den rettssikkerhet, kriminalitet, lovgivning og samfunnssikkerhet. | '''[[Justis- og beredskapsdepartementet]]''' er det departementet i regjeringa som har ansvar for alle sider ved justissektoren. Det ble oppretta den [[17. november]] [[1818]] som '''Justis- og politidepartementet''', og skifta til nåværende navn fra [[1. januar]] [[2012]]. Ansvarsområdet omfatter blant annet [[straffeloven]], [[straffegjennomføringsloven]] og flere andre lover som ikke naturlig faller under et annet departement; ansvar for gjennomgang av lovforslag og forskrifter fra andre departement, overordna ansvar for [[politi]]et, [[Kriminalomsorgen]] og [[domstolene]], og koordingering av det offentlige beredskapsapparat i samarbeid med andre instanser og en rekke andre oppgaver knytta til den rettssikkerhet, kriminalitet, lovgivning og samfunnssikkerhet. | ||
Departementet ble oppretta ved sammenslåing av 2. og 3. departement, med ansvar for henholdsvis justissaker og politisaker. Det hadde da et svært stort ansvarsområde, som over tid ble dels fordelt til andre departementer, ikke minst til [[Indredepartementet]] som ble oppretta i [[1846]], og til avdelinger under departementet. Lovkontoret ble oppretta i [[1855]], og utvida til lovadeling i [[1899]]. I [[1876]] kom Fengselsstyret, nå direktoratet Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. I [[1945]] ble det oppretta egen politiavdeling, nå omorganisert til [[Politidirektoratet]]. Domstolsavdelingen ble oppretta i [[1996]]. Utlendingsavdeling ble også oppretta, og ble i [[2001]] omorganisert til [[Utlendingsnemnda]]. Noen oppgaver har også blitt overført til departementet, som det politiske ansvaret for innvandrings- og asylsaker som i [[2010]] ble overført fra daværende [[Arbeids- og inkluderingsdepartementet]]. | Departementet ble oppretta ved sammenslåing av 2. og 3. departement, med ansvar for henholdsvis justissaker og politisaker. Det hadde da et svært stort ansvarsområde, som over tid ble dels fordelt til andre departementer, ikke minst til [[Indredepartementet]] som ble oppretta i [[1846]], og til avdelinger under departementet. Lovkontoret ble oppretta i [[1855]], og utvida til lovadeling i [[1899]]. I [[1876]] kom Fengselsstyret, nå direktoratet Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. I [[1945]] ble det oppretta egen politiavdeling, nå omorganisert til [[Politidirektoratet]]. Domstolsavdelingen ble oppretta i [[1996]]. Utlendingsavdeling ble også oppretta, og ble i [[2001]] omorganisert til [[Utlendingsnemnda]]. Noen oppgaver har også blitt overført til departementet, som det politiske ansvaret for innvandrings- og asylsaker som i [[2010]] ble overført fra daværende [[Arbeids- og inkluderingsdepartementet]]. | ||
Under [[okkupasjonen 1940–1945]] ble departementet delt i et justisdepartement leda av [[Sverre Riisnæs]] og et politidepartement leda av [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]]. | |||
En rekke offentlige etater er underlagt Justisdepartementet, som [[sysselmannen på Svalbard]], sivil og militær påtalemyndighet, [[Politiets sikkerhetstjeneste]], [[Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap]] m.fl. | En rekke offentlige etater er underlagt Justisdepartementet, som [[sysselmannen på Svalbard]], sivil og militær påtalemyndighet, [[Politiets sikkerhetstjeneste]], [[Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap]] m.fl. | ||
==Lokaler== | |||
I [[1883]] flytta [[Rikshospitalet]] fra [[Empirekvartalet]], og Justisdepartementet flytta inn i deler av bygningen. Da den nye [[Regjeringsbygningen]] sto ferdig i [[1904]] flytta man over dit. | |||
Justisdepartementet var fra [[1958]] samlokalisert med [[Statsministerens kontor]] i [[Høyblokken (Oslo)|Høyblokken]] i [[Regjeringskvartalet]]. [[Terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]] ødela kontorene fullstendig. Tre ansatte ved departementet mistet livet som følge av bombeeksplosjonen, mens en sommervikar ble drept på Utøya senere samme dag. Etter angrepet flytta Justisdepartementet til nye lokaler i [[Nydalen (Oslo)|Nydalen]]. | Justisdepartementet var fra [[1958]] samlokalisert med [[Statsministerens kontor]] i [[Høyblokken (Oslo)|Høyblokken]] i [[Regjeringskvartalet]]. [[Terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011]] ødela kontorene fullstendig. Tre ansatte ved departementet mistet livet som følge av bombeeksplosjonen, mens en sommervikar ble drept på Utøya senere samme dag. Etter angrepet flytta Justisdepartementet til nye lokaler i [[Nydalen (Oslo)|Nydalen]]. | ||