Kåre Holt

Mal:Thumb høyre Kåre Holt – opprinnelig Kristiansen – (født 27. oktober 1916 i Våle i nåværende Tønsberg kommune, død 15. mars 1997 i Holmestrand kommune) var forfatter. Han skrev skuespill, lyrikk og rundt 40 bøker, og er oversatt til en rekke språk. Holt var regnet som arbeiderdikter, og hans arbeiderbakgrunn gjør seg sterkt gjeldende i hans forfatterskap, men hans litterære produksjon omfatter også en rekke andre emner, blant annet historiske romaner.

Familie

Kåre Holt var sønn av jernbanearbeider, baneformann Peder Anton Kristiansen (1870–1958) og Mathilde Sofie Larsen Rønningen (1871–1945), og ble gift i 1957 med Inger Marie Seljeseth (1925-1989).

Liv og virke

Kåre Holt fikk sin første artikkel på trykk i Tønsbergs Blad som 15-åring. Han var senere tilknyttet Vestfold Arbeiderblad og etter hvert Arbeiderbladet. Holt fikk sin debut som forfatter med ungdomsboka Tore Kramkar i 1939. Hans første litterære suksess kom i 1949, Det store veiskillet.

Holt er kanskje særlig kjent for sin bok om Roald Amundsen, Kappløpet (1974), trebindsverket om kong Sverre (Kongen, 1965-69) og trilogien Det stolte nederlag, Storm ved morgenstjerne og Opprørere ved havet, om tre etapper i arbeiderbevegelsens historie (1956-60). Til Tønsbergs 1100-årsjubileum i 1971 skrev han skuespillet Kristina av Tunsberg.

Holt ble gjerne kalt arbeiderdikter, og han var sterkt knyttet til arbeiderbevegelsen, men etter 40 års medlemskap i Arbeiderpartiet meldte han seg ut under Alta-striden.

Kåre Holt var i en årrekke bosatt i Holmestrand kommune, der han blant annet bodde i Olav Duuns vei 2, nær Olav Duuns hus. De siste årene var Holt rammet av Parkinsons, og tilbrakte den siste tiden på et sykehjem i Holmestrand.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en nekrolog fra NTB, blant annet gjengitt i Aftenposten 16. mars 1997, ble Kåre Holt beskrevet slik (utdrag):

Han hentet stoff fra nåtiden og historien, fra krig og fred. Mennesket sto i fokus. Holt skrev om valgene som mennesker stilles overfor, hvem som klarer seg når de blir satt på prøve og hvem som bukker under. Han var ikke blant dem som holdt hoff på Theatercafeen. Det ble helst kaffe og rundstykker på Kaffistova når han en sjelden gang kom til hovedstaden. Kåre Holt var stolt av betegnelsen proletardikter.

Kåre Holts beskjedne dikterstue, kalt Rafnaberg, ble flyttet til utendørsmuseet Reidvintunet i Hillestad i Holmestrand kommune i 1997. 1. mai 2007 ble kunstner Ada Madssens byste av forfatteren avduket foran stua.

Holt ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1991. Han mottok den svenske Dobloug-prisen i 1970, og Holmestrand kommunes kulturpris i 1977.

Kilder og referanser

• Aftenposten 19. mai 1970, omtale av at Holt fikk Dobloug-prisen.
• Aftenposten 16. mars 1997, nekrolog fra NTB.
• Øystein Rottem om Kåre Holt i Norsk biografisk leksikon.
• Hvem er Hvem 1973 om Holt.
• Reidvintunet, nettsider.