Kaarbøgården (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

m
mIngen redigeringsforklaring
Linje 14: Linje 14:
Brannen skal ha vært påsatt av en ung nabo som het [[Povel Juel]]. (Han skrev seg inn i norgeshistorien på grunn av sitt eventyrlige liv etter at han forlot Harstad.)<br />
Brannen skal ha vært påsatt av en ung nabo som het [[Povel Juel]]. (Han skrev seg inn i norgeshistorien på grunn av sitt eventyrlige liv etter at han forlot Harstad.)<br />
Etter brannen sto Egede-familien på bar bakke også økonomisk, og enka satt igjen i fattigdom med fem barn (deriblant den kjente misjonæren [[Hans Egede]]).<br />
Etter brannen sto Egede-familien på bar bakke også økonomisk, og enka satt igjen i fattigdom med fem barn (deriblant den kjente misjonæren [[Hans Egede]]).<br />
Etter Jens Egedes død ble den store embetsgården oppløst, men enka fikk beholde de to Harstad-gårdene, men nå som vanlig leilending og forvalter. Da hun tok kår i [[1713]] ble Nedre- og Øvre Harstad skilt, og enkens bror, Peder Kind, overtok Øvre Harstad.  
Etter Povel Hansen Egedes død ble den store embetsgården oppløst, men enka fikk beholde de to Harstad-gårdene, men nå som vanlig leilending og forvalter. Da hun tok kår i [[1713]] ble Nedre- og Øvre Harstad skilt, og enkens bror, Peder Kind, overtok Øvre Harstad.  
I [[1735]] overtok klokker Erik Normann øvre Harstad. Han drev en tid de to Harstad-gårdene sammen, men overlot øvre Harstad til sønnen Søren Normann (1721-1783).<br />
I [[1735]] overtok klokker Erik Normann øvre Harstad. Han drev en tid de to Harstad-gårdene sammen, men overlot øvre Harstad til sønnen Søren Normann (1721-1783).<br />


I 1804 bygslet Sørens sønnesønn, Henrik Normann ([[1762]]-[[1840]]), gården, og ble i 1838 den første selveieren på Øvre Harstad. Han var ugift og solgte gården i [[[[1839]]]] til Mikal Fredrik Kildal (f. [[1806]]). Han var sønn av prost Kildal d.m.([[1796]]-[[1826]]) på Trondenes. I [[1841]] flyttet han med familien til [[Vågan kommune|Vågan]] og solgte gården til [[Wilhelm Kaarbø|Wilhelm Olsen Kaarbø]].
I 1804 bygslet Sørens sønnesønn, Henrik Normann ([[1762]]-[[1840]]), gården, og ble i 1838 den første selveieren på Øvre Harstad. Han var ugift og solgte gården i [[[[1839]]]] til Mikal Fredrik Kildal (f. [[1806]]). Han var sønn av prost Kildal d.m.([[1796]]-[[1826]]) på Trondenes. I [[1841]] flyttet han med familien til [[Vågan kommune|Vågan]] og solgte gården til [[Wilhelm Kaarbø|Wilhelm Olsen Kaarbø]].
==Storgård uten sjøtomt==
==Storgård uten sjøtomt==
I [[1863]], etter at Wilhelm Kaarbø overtok gården, besto den av ca. 48 mål åker 226 mål eng. Innmarka strakk seg innover mot Heggen og Harstadskaret. Derfra fortsatte utmarka opp til fjellet.  
I [[1863]], etter at Wilhelm Kaarbø overtok gården, besto den av ca. 48 mål åker 226 mål eng. Innmarka strakk seg innover mot Heggen og Harstadskaret. Derfra fortsatte utmarka opp til fjellet.  
Skribenter
15 705

redigeringer