Kaggen (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(justerer mal) |
(setter inn bilde i faktaboksen) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = [[Kaggen (Oslo)|Kaggen]] | | navn = [[Kaggen (Oslo)|Kaggen]] | ||
| bilde = | | bilde = KaggenIKEA.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Kaggen er IKEAS nabo. | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = 1748? | | førstnevnt = 1748? | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
| gateadr =[[Strømsveien]] 336 | | gateadr =[[Strømsveien]] 336 | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}}<onlyinclude>{{thumb høyre| | }}<onlyinclude>{{thumb høyre|Kaggenlaven.jpg|Låven på Kaggen gror ned. Foto: Trond Nygård 2009}} | ||
'''[[Kaggen (Oslo)|Kaggen]]''' var en gård i [[Aker kommune]], i det nåværende [[Oslo]]. Husa på Kaggen står fortsatt, som [[IKEA Furuset]]s nærmeste nabo. Gården hadde ku helt til 1992, som den siste i [[Groruddalen]]. I dag (2007) hører fortsatt 20 mål til eiendommen, men dette brukes ikke til jordbruksformål. | |||
Kaggen var opprinnelig en husmannsplass under [[Stubberud (gård i Østre Aker)|Stubberud]], og kan dokumenteres i kirkebøkene fra midt på 1700-tallet. Den 10. mars 1748 ble ''Lars Kaggens'' barn, Christine, gravlagt. At Kaggen var husmannsplass, ses for eksempel i kirkebokinnføringer som "Kaggeplads" (1752). Ca. 1834 ble Kaggen sjøleierbruk.</onlyinclude> | Kaggen var opprinnelig en husmannsplass under [[Stubberud (gård i Østre Aker)|Stubberud]], og kan dokumenteres i kirkebøkene fra midt på 1700-tallet. Den 10. mars 1748 ble ''Lars Kaggens'' barn, Christine, gravlagt. At Kaggen var husmannsplass, ses for eksempel i kirkebokinnføringer som "Kaggeplads" (1752). Ca. 1834 ble Kaggen sjøleierbruk.</onlyinclude> | ||
Linje 23: | Linje 24: | ||
Stedsnavnet tolkes av [[Oluf Rygh]] som "Utvivlsomt det vel kjendte Ord Kagge m., Dunk.", i betydningen brennevinsdunk. Plassen kan nemlig ha vært et hvilested, jf. navn som [[Bislett]] og [[Bilitt]]. "Stedet ligger ved Strømsveien, ad hvilken der før Jernbanens Tid gik svær Færsel med Plankelæs. Stedet har vel engang i de Tider været Hvilested, og en Brændevinskagge har formodentlig ikke manglet der." | Stedsnavnet tolkes av [[Oluf Rygh]] som "Utvivlsomt det vel kjendte Ord Kagge m., Dunk.", i betydningen brennevinsdunk. Plassen kan nemlig ha vært et hvilested, jf. navn som [[Bislett]] og [[Bilitt]]. "Stedet ligger ved Strømsveien, ad hvilken der før Jernbanens Tid gik svær Færsel med Plankelæs. Stedet har vel engang i de Tider været Hvilested, og en Brændevinskagge har formodentlig ikke manglet der." | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Sideversjonen fra 16. mar. 2012 kl. 10:08
Kaggen | |
---|---|
Kaggen er IKEAS nabo. | |
Først nevnt: | 1748? |
Sted: | Alna |
Kommune: | Oslo |
Gnr.: | 116 |
Bnr: | 2 |
Adresse: | Strømsveien 336 |
Kaggen var en gård i Aker kommune, i det nåværende Oslo. Husa på Kaggen står fortsatt, som IKEA Furusets nærmeste nabo. Gården hadde ku helt til 1992, som den siste i Groruddalen. I dag (2007) hører fortsatt 20 mål til eiendommen, men dette brukes ikke til jordbruksformål.
Kaggen var opprinnelig en husmannsplass under Stubberud, og kan dokumenteres i kirkebøkene fra midt på 1700-tallet. Den 10. mars 1748 ble Lars Kaggens barn, Christine, gravlagt. At Kaggen var husmannsplass, ses for eksempel i kirkebokinnføringer som "Kaggeplads" (1752). Ca. 1834 ble Kaggen sjøleierbruk.
Stedsnavnet tolkes av Oluf Rygh som "Utvivlsomt det vel kjendte Ord Kagge m., Dunk.", i betydningen brennevinsdunk. Plassen kan nemlig ha vært et hvilested, jf. navn som Bislett og Bilitt. "Stedet ligger ved Strømsveien, ad hvilken der før Jernbanens Tid gik svær Færsel med Plankelæs. Stedet har vel engang i de Tider været Hvilested, og en Brændevinskagge har formodentlig ikke manglet der."
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 3/7 1985 og 21/6 2007.
- Akers befolkningshistorie (ager.no)
- Folketellinga i 1865 for Østre Aker
- Folketellinga i 1900 for Aker
- Norske Gaardnavne
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket