Kalmarkrigen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(15 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Kalmarkrigen]]''' er navnet på den krigen som ble utkjempet mellom [[Danmark-Norge]] og Sverige fra 1611-1613. Det eneste store slaget ble utkjempet i juni 1611, der ble den svenske hæren ble beseiret ved Kalmar. Krigen begynte på grunn av Sveriges forsøk på å bryte Danmark-Norges monopol handelen med Russland.
{{Thumb|MinnesteinKringen.jpg|Minnestein over krigshandlingene ved Kringen i 1612. {{byline|Arnfinn Kjelland}}}}
'''[[Kalmarkrigen]]''' ble utkjempet mellom [[Danmark-Norge]] og [[Sverige]] fra [[1611]] til [[1613]]. Navnet på krigen kommer fra den danske erobringen av Kalmar slott. Den eneste krigshandlingen på norsk jord skjedde i [[1612]], da [[skottetoget]] ble massakrert ved [[Høgkringom|Kringen]] i [[Sel kommune]] i [[Gudbrandsdalen]]. Norske soldater deltok de andre krigsskueplassene.


I 1612 satte Gustav II Adolf i gang et fryktelig hærtog i Skåne. Ikke mindre enn 24 kirkesogn ble plyndret og brent ned. Svenskekongen ble beseiret av Breide Rantzau og den skånske adelsmann Anders Bille under Slaget ved Vittsjö (Vidstsø). Svenskekongen unnslapp så vidt med livet i behold.
Mer enn 11 000 nordmenn ble utskrevet som soldater til denne krigen, og i tillegg kommer omkring 1700 båtsmenn til flåten. Planen fra [[Christian IV]]s side var at de skulle rykke inn i Sverige. Fra norsk side ble det advart om at bondesoldatene ikke hadde noen militær erfaring og at de var dårlig utstyrt. Kongen sto på sitt, men det ble aldri gjennomført noe stort innfall i Sverige. I stedet ble de utkalte mannskapene satt til å forsvare landet dersom det skulle komme et svensk angrep.  


Byen Væ ble rasert under krigen og kong [[Christian IV]] oppfordret de overlevende til å bosette seg i den planlagte festningsbyen Christianstad, som skulle bli en «lås for Skåne».
Bakgrunnen for krigen var et svensk ønske om å bryte det dansk-norske monopolet på handel med [[Russland]]. Tidlig i krigen sto et slag ved Kalmar (1611), og dette skulle bli det eneste store slaget. I [[1612]] herjet Gustav II Adolf i [[Skåne]], som da var et dansk område. 24 kirkesogn ble plyndret og brent før Breide Rantzau og Anders Bille  stoppet ham.  


I januar 1613 underskrev Danmark-Norge og Sverige en fredsavtale ved Knærød. Resultatet av krigen ble at Danmarks stilling som den førende nasjon i Norden ble slått fast, og svenskene måtte betale en stor krigsskadeerstatning til Danmark-Norge.
I 1612, etter nederlaget i Skåne, forsøkte svenskekongen å hente inn skotske og nederlandske leiesoldater, og det var disse som marsjerte gjennom Norge for å slutte seg til svenskene. De marsjerte med kun lette våpen, for de skulle få utstyr av svenskene. Dette gjorde dem til et nokså lett bytte for den improviserte bondehæren som møtte dem i Kringen, ledet av [[Lars Hågå]] og lensmann [[Per Randkleiv]]. Det skal ha blitt tatt 134 fanger, men av disse ble alle unntatt 18 massakrert. En av de falne, [[Georg Sinclair]], ble feilaktig antatt å være deres anfører. Hans gravminne er bevart på [[Kvam (Nord-Fron)|Kvam]].  


== Eksterne lenker ==
Fredsavtalen, den såkalte [[freden i Knærød]] ble inngått 20. januar 1613. Svenskene måtte betale store erstatninger, og dansk-norske kongen fikk rett til overhøyhet og skatt over sjøsamene mellom Titisfjord ([[Tysfjord kommune|Tysfjorden]]) og [[Varangerfjorden]]. Danmark-Norge ble i tiden som fulgte den førende nasjon i Norden en periode.
Nye Bidrag til Kalmar-Krigens Historie (fra Norske Samlinger, bd. 2)  
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Kalmarkrigen»


{{wikipedia}}
==Kilder==
 
* [http://snl.no/Kalmarkrigen Kalmarkrigen] i ''Store norske leksikon''
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Kalmarkrigen Kalmarkrigen] på Wikipedia på bokmål og riksmål
{{Bm}}


[[Kategori:Kriger]]
[[Kategori:Kriger]]
[[Kategori:Hendinger på 1600-tallet]]
[[Kategori:1610-åra]]