Skribenter
21 194
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 14: | Linje 14: | ||
[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)|Kalmyra]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] lå som de fleste plassene Øiset øvre hadde, innover i skogen et stykke fra gardene. | [[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)|Kalmyra]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] lå som de fleste plassene Øiset øvre hadde, innover i skogen et stykke fra gardene. | ||
Plassen ligger i sørskråningen i ly av en skogsås og ble ryddet på midten av 1700-tallet. Opprinnelig lå plassen under [[Svarthus under Øiset øvre|Svarthus]], men kom under Øiset etter at Svarthus ble kjøpt av Engebret Øiset. En tid var det to plasser | Plassen ligger i sørskråningen i ly av en skogsås og ble ryddet på midten av 1700-tallet. Opprinnelig lå plassen under [[Svarthus under Øiset øvre|Svarthus]], men kom under Øiset etter at Svarthus ble kjøpt av Engebret Øiset. En tid var det to plasser her, Kalmyra nedre og [[Kalmyra øvre under Øiset øvre|Kalmyra øvre]]. Kalmyra var felleseie for alle de fire Øisetgardene, og husmannen hadde arbeidsplikt hos dem alle etter tur. | ||
Den første vi finner i Kalmyra | Den første vi finner i Kalmyra ble kalt Ole Haagensen Grønnerud da han i 1746 giftet seg med Berte Mattisdatter, men Ole var ikke fra Grønnerud. De flyttet fra Kalmyra, og Ole døde på Aur i 1779. Den yngste av deres fire barn, Haagen Olsen (1761 – 1803), flyttet tilbake litt før 1800, og denne slekten har vært på Kalmyra siden. | ||
Haagen Olsens eldste datter Berte Haagensdatter (1792 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter født 1762. Lars Nilsen var fra Jonsrud i [[Sør-Odal]] og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hesteskosøm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være "Kalmyrsøm". | Haagen Olsens eldste datter Berte Haagensdatter (1792 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter født 1762. Lars Nilsen var fra Jonsrud i [[Sør-Odal]] og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hesteskosøm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være "Kalmyrsøm". |