Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)
Kalmyra | |
---|---|
Småbruket Kalmyra nedre i Kongsvinger kommune. Foto: Widerøes Flyveselskap (1957).
| |
Alt. navn: | Kalmyr, Kalmyra nedre |
Rydda: | Midten av 1700-tallet |
Utskilt: | 1915 |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 43 |
Bnr: | 12 og 17 |
Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Kalmyra er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Øiset øvre i tidligere Vinger kommune og lå som de fleste plassene Øiset øvre hadde, innover i skogen et stykke fra gardene.
Plassen ligger i sørskråningen i ly av en skogsås og ble ryddet på midten av 1700-tallet. Opprinnelig lå plassen under Svarthus, men kom under Øiset etter at Svarthus ble kjøpt av Engebret Øiset. En tid var det to plasser her, Kalmyra nedre og Kalmyra øvre. Kalmyra var felleseie for alle de fire Øisetgardene, og husmannen hadde arbeidsplikt hos dem alle etter tur.
Den første kjente brukeren av Kalmyra er Hågen Olsen født 1764 som sønn av Ole Hågensen og Olea Olsdatter. Ekteparet var på Øyn i Brandval da Hågen ble født. Der fikk de også sønnen Svenning i 1770.
Hågen Olsen giftet seg 1794 med Lisbet Evensdatter (1766 – 1848) fra Berger i Brandval. Før de kom til Kalmyra var de husmannsfolk på Svarthus hvor familien var ved folketellingen 1801. De har nå døtrene Berthe 7 år, Olia 4 år og Eli 2 år. I 1803, samme året som Hågen døde, fikk de sønnen Ole som ble 23 år gammel.
Lisbet og Hågens eldste datter Berthe Haagensdatter (1794 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Hågen Olsens enke Lisbet Evensdatter. Lars Nilsen var fra Jonsrud i Sør-Odal og smed på Odals Værk. Han fortsatte også som smed på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hesteskosøm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være "Kalmyrsøm".
Berte og Lars fikk datteren Marte på Kalmyra i 1820. Mens de to neste, Nils og Lina ble født i Maurlia under Odals Værk i henholdsvis 1822 og 1825. Etter å ha overtatt på Kalmyra fikk de sønnen Hans der i 1827 og deretter Olia (1830 – 1835), Randi i 1832 og Berthea i 1835.
I 1861 tok sønnen Hans Larsen (d. 1903) som var gift med Marte Olsdatter (1829 – 1919) fra Pålsrud i Sør-Odal over på Kalmyra. I følge kontrakten med eierne av de fire Øisetgardene skulle faren ha kår så lenge han levde, og det skulle svares 3 spesidaler i årlig avgift og etter farens død 4 spesidaler. Hans og familien skulle arbeide skiftevis på gardene etter tilsigelse for 20 skilling dagen på egen kost eller 8 skilling om de fikk kosten på garden.
Marte og Hans fikk sju barn: Lars (1854 – 1892), Karen i 1855, Ole (1858 – 1860), Ole (1861 – 1864), Bergitte i 1863, Hans (1866 – 1867) og Ole i 1869.
Som faren var også Hans Larsen Kalmyra smed, og et særskilt anlegg som kunsthåndverker hadde hans eldste sønn Lars. Sammen med faren gjorde Lars Hansen geværer. Faren smidde det grøvste, mens Lars sørget for låsmekanismen og drillet opp løpene. Urmaker var han også, og om et tannhjul i urverket var blitt borte eller hadde gått i stykker, gjorde Lars et nytt.
I 1875 hadde de på Kalmyra 3 kyr, 4 sauer og 1 gris. Hans hadde sådd litt rug, ½ tønne bygg, ¼ tønne blandkorn, 2 tønner havre og litt grasfrø og satt 2 tønner poteter.
Ekteparets yngste barn, Ole Hansen (d. 1950), tok over som husmann med jord etter faren. Ole og flere etter han i familien var murere. Ole var gift med Kari Jakobsdatter født 1872 fra Saraby i Sør-Odal. Sammen fikk de barna: Hans Jakob i 1893, Oluf Marius i 1895, Kilma Otilie i 1897, Ludvig Johan i 1899, Marta Kaspara i 1902, Betzy Ovidia i 1906 og Guldborg Sofie i 1908.
Ved folketellingen i 1920 bor fortsatt tre av barna på Kalmyra sammen med foreldrene. Faren Hans er titulert småbruker, sønnen Olav Marius arbeider med tømmerkjøring for sin far mens datteren Betzy Ovidia hjelper til med hus- og fjøsstell. Det tredje er yngstejenta Guldborg Sofie som nå er 12 år.
Husmannsplassen Kalmyra nedre som i lang tid hadde vært felleseie for fire garder, ble utskilt i 1915 og gitt bruksnummer 12. I 1922 kjøpte kjøpte Ole Hansen Kalmyren, og i 1943 overdro Ole eiendommen til sønnen Hans Jakob som senere tok navnet Myrvang for seg og familien.
Hans Jakob og Othilie Kareliusdatter fra Leirrud i Vinger giftet seg i 1915 og fikk barna: Odd Karsten i 1915, Helma Olaug 1917, Bjarne Alfred i 1919, Leif Trygve i 1921, Ingeborg Olava i 1924, Hans Olav (1929 – 2020), Borghild Gudlaug i 1933 og Inger Othilie i 1937. Foreldrene Othilie og Hans Jakob døde begge i 1977.
I 1948 ble parsellen bnr. 17 utskilt fra bnr. 9, og i 1972 ble hjemmelen for begge bruksnumrene overført til sønnen Hans Olav Myrvang.
12 | Kalmyren | 0 mark 32 øre | Hans Kalmyren |
17 | Kalmyren | 0 mark 18 øre | Hans Kalmyren |
Se også
- Kalmyra på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 277. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arbeidsdokumentet "Kalmyra nedre under Øiset øvre" av Finn Sollien, Kongsvinger
- Haagen Olsen, Svarthuus i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Lars Nilsen, Kalmyr i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Larsen, Kalmyr i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Larsen, Kalmyren Øiseth Øvre i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Lars. Kalmyren, Kalmyren i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Hanssen, Kalmyren i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Hanssen, Kalmyren (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Hanssen Kalmyren, Kalmyren i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.7, 1923, side 241.