Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12): Forskjell mellom sideversjoner

Endret ingress.
(Lagt inn kartutsnitt)
(Endret ingress.)
 
(20 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
{{thumb|Kjølen under Øiset Kongsvinger kart 1884.jpg|Helt i nord ses [[Kalmyra øvre under Øiset øvre|Kalmyra øvre]] og litt sønnafor ligger Kalmyra nedre . Videre sørover: [[Nordlia under Øiset øvre|Nordli]], [[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)|Aur øvre]], [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)|Aur nedre]], [[Kjølen øvre (Kongsvinger gnr. 43/11)|Kjølen øvre]] og [[Kjølen (Kongsvinger gnr. 43/5)|Kjølen nedre]]. Lengst i sør husmannsplassene [[Kalbakken under Grønnerud]] og [[Tørbak under Nyhus]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}
{{thumb|Kjølen under Øiset Kongsvinger kart 1884.jpg|Helt i nord ses [[Kalmyra øvre under Øiset øvre|Kalmyra øvre]] og litt sønnafor ligger Kalmyra nedre . Videre sørover: [[Nordlia under Øiset øvre|Nordli]], [[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)|Aur øvre]], [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)|Aur nedre]], [[Kjølen øvre (Kongsvinger gnr. 43/11)|Kjølen øvre]] og [[Kjølen (Kongsvinger gnr. 43/5)|Kjølen nedre]]. Lengst i sør husmannsplassene [[Kalbakken under Grønnerud]] og [[Tørbak under Nyhus]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}


[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)|Kalmyra]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] lå som de fleste plassene Øiset øvre hadde, innover i skogen et stykke fra gardene.  
'''[[Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)|Kalmyra]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Øiset øvre i tidligere [[Vinger kommune]] og lå som de fleste plassene Øiset øvre hadde, innover i skogen et stykke fra gardene.  


Plassen ligger i sørskråningen i ly av en skogsås og ble ryddet på midten av 1700-tallet. Opprinnelig lå plassen under [[Svarthus under Øiset øvre|Svart­hus]], men kom under Øiset etter at Svarthus ble kjøpt av Engebret Øiset. En tid var det to plasser i Kalmyra nedre og [[Kalmyra øvre under Øiset øvre|Kalmyra øvre]]. Kalmyra var felleseie for alle de fire Øisetgardene, og husmannen hadde arbeidsplikt hos dem alle etter tur.
Plassen ligger i sørskråningen i ly av en skogsås og ble ryddet på midten av 1700-tallet. Opprinnelig lå plassen under [[Svarthus under Øiset øvre|Svart­hus]], men kom under Øiset etter at Svarthus ble kjøpt av Engebret Øiset. En tid var det to plasser her, Kalmyra nedre og [[Kalmyra øvre under Øiset øvre|Kalmyra øvre]]. Kalmyra var felleseie for alle de fire Øisetgardene, og husmannen hadde arbeidsplikt hos dem alle etter tur.
{{thumb|Kalmyra nedre under Øiset øvre Kongsvinger 2.jpg|Kalmyra nedre sett fra nordøst.{{Byline|Per Tore Broen|2020}}}}
 
Den første vi finner i Kalmyra, ble kalt Ole Haagensen Grønnerud, da han i 1746 giftet seg med Berte Mattisdatter, men Ole var ikke fra Grønnerud. De flyttet fra Kalmyra, og Ole døde Aur i 1779. Den yngste av deres fire barn, Haagen (1761 – 1803), flyttet tilbake litt før 1800, og det er denne slekten som har vært på Kalmyra siden.  
Den første kjente brukeren av Kalmyra er Hågen Olsen født 1764 som sønn av Ole Hågensen og Olea Olsdatter. Ekteparet var på Øyn i Brandval da Hågen ble født. Der fikk de også sønnen Svenning i 1770. 
 
Hågen Olsen giftet seg i 1794 med Lisbet Evensdatter (1766 – 1848) fra Berger i Brandval. Før de kom til Kalmyra var de husmannsfolk Svarthus hvor familien var ved folketellingen i 1801. De har nå døtrene Berthe 7 år, Olia 4 år og Eli 2 år. I 1803, samme året som Hågen døde, fikk de sønnen Ole som ble 23 år gammel.  


Haagen Olsens eldste datter Berte Haagensdatter (1792 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter født 1762. Lars Nilsen var fra Jonsrud i [[Sør-Odal|Sør-Oda]]<nowiki/>l og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hestesko­søm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være «Kalmyrsøm».
Lisbet og Hågens eldste datter Berthe Haagensdatter (1794 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter. Lars Nilsen var fra Jonsrud i [[Sør-Odal]] og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hestesko­søm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være "Kalmyrsøm".


Berte og Lars fikk datteren Marte på Kalmyra i 1820. Mens de to neste, Nils og Lina ble født i Maurlia under Odals Værk i henholdsvis 1822 og 1825. Etter å ha overtatt på Kalmyra fikk de sønnen Hans der i 1827 og deretter Olia (1830 – 1835), Randi i 1832 og Berthea i 1835. 


I 1861 tok sønnen Hans Larsen (1827 – 1903) som var gift med Marte Olsdatter  (1829 '''–''' 1919''')''' fra Pålsrud i Sør-Odal over på Kalmyra. I følge kontrakten med eierne av de fire Øisetgardene skulle faren ha kår så lenge han levde, og det skulle svares 3 [[spesidaler]] i årlig avgift og etter farens død 4 spesidaler. Hans og familien skulle arbeide skiftevis på gardene etter til­sigelse for 20 [[Leksikon:Skilling|skilling]] dagen på egen kost eller 8 skilling om de fikk kosten på garden.


I 1861 tok Lars Nilsens sønn Hans Larsen (1827 1903) som var gift med Marte Olsdatter (1829 1919) fra Paulsrud i Sør-Odal over på Kalmyra. I følge kontrakten med eierne av de fire Øisetgardene skulle  faren ha kår så lenge han levde, og det skulle svares 3 [[spesidaler]] i årlig avgift og etter farens død 4 spesidaler. Hans og familien skulle arbeide skiftevis på gardene etter til­sigelse for 20 skilling dagen på egen kost eller 8 skilling om de fikk kosten på garden.
Marte og Hans fikk sju barn: Lars (1854 – 1892), Karen i 1855, Ole (1858 1860), Ole (1861 1864), Bergitte i 1863, Hans (1866 – 1867) og Ole i 1869.


Som faren var også Hans Larsen Kalmyra smed, og et særskilt anlegg som kunst­håndverker hadde hans eldste sønn Lars. Sammen med faren gjorde Lars Hansen geværer. Faren smidde det grøvste, mens Lars sørget for lås­mekanismen og drillet opp løpene. Urmaker var han også, og om et tannhjul i urverket var blitt borte eller hadde gått i stykker, gjorde Lars et nytt.
Som faren var også Hans Larsen Kalmyra smed, og et særskilt anlegg som kunst­håndverker hadde hans eldste sønn Lars. Sammen med faren gjorde Lars Hansen geværer. Faren smidde det grøvste, mens Lars sørget for lås­mekanismen og drillet opp løpene. Urmaker var han også, og om et tannhjul i urverket var blitt borte eller hadde gått i stykker, gjorde Lars et nytt.


I 1875 hadde Hans Larsen 3 kyr, 4 sauer og 1 gris. Han sådde litt rug, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, ¼ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 2 tønner havre og litt grasfrø og satte 2 tønner poteter.
I 1875 hadde de på Kalmyra 3 kyr, 4 sauer og 1 gris. Hans hadde sådd litt rug, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, ¼ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 2 tønner havre og litt grasfrø og satt 2 tønner poteter.


Hans og Martes yngste av i alt sju barn, Ole Hansen (1869 – 1950), tok over som "''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]'' " etter faren. Han og flere etter han i familien var murere. Ole var gift med Kari Jensdatter Saraby født 1872 i Sør-Odal og fikk sju barn i årene 1893 til 1908.
Ekteparets yngste barn, Ole Hansen d. 1950, tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] etter faren. Ole og flere etter han i familien var murere. Ole var gift med Kari Jakobsdatter født 1872 fra Saraby i Sør-Odal. Sammen fikk de barna: Hans Jakob i 1893, Oluf Marius i 1895, Kilma Otilie i 1897, Ludvig Johan i 1899, Marta Kaspara i 1902, Betzy Ovidia i 1906 og Guldborg Sofie i 1908.


Husmannsplassen Kalmyra nedre, som alle de opprinnelige fire kjøperne hadde sammen, ble i 1915 utskilt fra deres enheter og solgt, og bruksnummer 12 ble opprettet.
Ved folketellingen i 1920 bor fortsatt tre av barna på Kalmyra sammen med foreldrene. Faren Hans er titulert småbruker, sønnen Olav Marius  arbeider med tømmerkjøring for sin far mens datteren Betzy Ovidia hjelper til med hus- og fjøsstell. Det tredje er yngstejenta Guldborg Sofie som nå er 12 år.
{{thumb|Kalmyra nedre under Øiset øvre Kongsvinger 2.jpg|Kalmyra nedre sett fra nordøst.{{Byline|Per Tore Broen|2020}}}}
Husmannsplassen Kalmyra nedre som i lang tid hadde vært felleseie for fire garder, ble utskilt i 1915 og gitt bruksnummer 12. I 1922 kjøpte kjøpte Ole Hansen Kalmyren, og i 1943 overdro Ole eiendommen til sønnen Hans Jakob som hadde tatt navnet Myrvang for seg og familien.


Eiendommen ble kjøpt av Ole Hansen Kalmyren, og i 1943 overdro Ole eiendommen til sønnen Hans Jacob (1893 – 1977) som hadde tatt navnet Myrvang for seg og familien. Hans Jacob og Othilie Kareliusdatter (1895 – 1977) fra Lerrud giftet seg i 1915 og fikk åtte barn fram til 1937.  
Hans Jakob og Othilie Kareliusdatter fra Leirrud i Vinger giftet seg i 1915 og fikk barna: Odd Karsten i 1915, Helma Olaug 1917, Bjarne Alfred i 1919, Leif Trygve i 1921, Ingeborg Olava i 1924, Hans Olav i 1929, Borghild Gudlaug i 1933 og Inger Othilie i 1937. Foreldrene Othilie og Hans Jakob døde begge i 1977.  


I 1948 fikk Hans Jacob Myrvang fra bnr. 9 avstått parsellen bnr. 17 og i 1972 ble hjemmelen for begge bruksnumrene overført til sønnen Hans Olav Myrvang (1929 – 2020).
I 1948 ble parsellen bnr. 17 utskilt fra bnr. 9, og i 1972 ble hjemmelen for begge bruksnumrene overført til sønnen Hans Olav Myrvang d. 2020.


[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
Linje 40: Linje 46:
|12
|12
|Kalmyren
|Kalmyren
|0 mark 32 øre  
|0 mark 32 øre
|Hans Kalmyren
|Hans Kalmyren
|-
|-
|17
|17
|Kalmyren
|Kalmyren
|0 mark 18 øre  
|0 mark 18 øre
|Hans Kalmyren
|Hans Kalmyren
|}
|}
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side 277''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=280}}
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 277. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=280}}
* Per Oddvar Hoff:  ''Garden Øvre Øiset i Vinger. Fra merovingertid til år 2012''.
*Arbeidsdokumentet ''"Kalmyra nedre under Øiset øvre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
* Gravminner i Norge, DIS
*{{Folketelling|pf01058240001574|Haagen Olsen, Svarthuus|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01038039005276|Lars Nilsen, Kalmyr|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039005276|Lars Nilsen, Kalmyr|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01038039005268|Hans Larsen, Kalmyr|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039005268|Hans Larsen, Kalmyr|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067004262|Hans Larsen, Kalmyren Øiseth Øvre|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052067004262|Hans Larsen, Kalmyren Øiseth Øvre|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052733000580|Hans Lars. Kalmyren, Kalmyren|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052733000580|Hans Lars. Kalmyren, Kalmyren|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01037058000496|Ole Hanssen, Kalmyren|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058000496|Ole Hanssen, Kalmyren|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01036405002744|Ole Hanssen, Kalmyren (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405002744|Ole Hanssen, Kalmyren (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714001674|Ole Hanssen Kalmyren, Kalmyren|1920|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360244 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.7, 1923, side 241.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=330046.97&lat=6681523.16&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681666.514290902&markerLon=330149.33280760737&p=searchOptionsPanel&sok=Kalmyr Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.236221|N|11.932291|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.23622|N|11.93229|Ø}}
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
21 197

redigeringer