Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12): Forskjell mellom sideversjoner

Endret ingress.
Ingen redigeringsforklaring
(Endret ingress.)
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 12: Linje 12:
{{thumb|Kjølen under Øiset Kongsvinger kart 1884.jpg|Helt i nord ses [[Kalmyra øvre under Øiset øvre|Kalmyra øvre]] og litt sønnafor ligger Kalmyra nedre . Videre sørover: [[Nordlia under Øiset øvre|Nordli]], [[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)|Aur øvre]], [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)|Aur nedre]], [[Kjølen øvre (Kongsvinger gnr. 43/11)|Kjølen øvre]] og [[Kjølen (Kongsvinger gnr. 43/5)|Kjølen nedre]]. Lengst i sør husmannsplassene [[Kalbakken under Grønnerud]] og [[Tørbak under Nyhus]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}
{{thumb|Kjølen under Øiset Kongsvinger kart 1884.jpg|Helt i nord ses [[Kalmyra øvre under Øiset øvre|Kalmyra øvre]] og litt sønnafor ligger Kalmyra nedre . Videre sørover: [[Nordlia under Øiset øvre|Nordli]], [[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)|Aur øvre]], [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)|Aur nedre]], [[Kjølen øvre (Kongsvinger gnr. 43/11)|Kjølen øvre]] og [[Kjølen (Kongsvinger gnr. 43/5)|Kjølen nedre]]. Lengst i sør husmannsplassene [[Kalbakken under Grønnerud]] og [[Tørbak under Nyhus]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}


[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] '''[[Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)|Kalmyra]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] lå som de fleste plassene Øiset øvre hadde, innover i skogen et stykke fra gardene.  
'''[[Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12)|Kalmyra]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Øiset øvre i tidligere [[Vinger kommune]] og lå som de fleste plassene Øiset øvre hadde, innover i skogen et stykke fra gardene.  


Plassen ligger i sørskråningen i ly av en skogsås og ble ryddet på midten av 1700-tallet. Opprinnelig lå plassen under [[Svarthus under Øiset øvre|Svart­hus]], men kom under Øiset etter at Svarthus ble kjøpt av Engebret Øiset. En tid var det to plasser her, Kalmyra nedre og [[Kalmyra øvre under Øiset øvre|Kalmyra øvre]]. Kalmyra var felleseie for alle de fire Øisetgardene, og husmannen hadde arbeidsplikt hos dem alle etter tur.
Plassen ligger i sørskråningen i ly av en skogsås og ble ryddet på midten av 1700-tallet. Opprinnelig lå plassen under [[Svarthus under Øiset øvre|Svart­hus]], men kom under Øiset etter at Svarthus ble kjøpt av Engebret Øiset. En tid var det to plasser her, Kalmyra nedre og [[Kalmyra øvre under Øiset øvre|Kalmyra øvre]]. Kalmyra var felleseie for alle de fire Øisetgardene, og husmannen hadde arbeidsplikt hos dem alle etter tur.
Linje 20: Linje 20:
Hågen Olsen giftet seg i 1794 med Lisbet Evensdatter (1766 – 1848) fra Berger i Brandval. Før de kom til Kalmyra var de husmannsfolk på Svarthus hvor familien var ved folketellingen i 1801. De har nå døtrene Berthe 7 år, Olia 4 år og Eli 2 år. I 1803, samme året som Hågen døde, fikk de sønnen Ole som ble 23 år gammel.   
Hågen Olsen giftet seg i 1794 med Lisbet Evensdatter (1766 – 1848) fra Berger i Brandval. Før de kom til Kalmyra var de husmannsfolk på Svarthus hvor familien var ved folketellingen i 1801. De har nå døtrene Berthe 7 år, Olia 4 år og Eli 2 år. I 1803, samme året som Hågen døde, fikk de sønnen Ole som ble 23 år gammel.   


Lisbet og Hågens eldste datter Berthe Haagensdatter (1794 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) fra tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter. Lars Nilsen var fra Jonsrud i [[Sør-Odal]] og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hestesko­søm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være "Kalmyrsøm".   
Lisbet og Hågens eldste datter Berthe Haagensdatter (1794 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter. Lars Nilsen var fra Jonsrud i [[Sør-Odal]] og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hestesko­søm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være "Kalmyrsøm".   


Berte og Lars fikk datteren Marte på Kalmyra i 1820. Mens de to neste, Nils og Lina ble født i Maurlia under Odals Værk i henholdsvis 1822 og 1825. Etter å ha overtatt på Kalmyra fikk de sønnen Hans der i 1827 og deretter Olia (1830 – 1835), Randi i 1832 og Berthea i 1835.   
Berte og Lars fikk datteren Marte på Kalmyra i 1820. Mens de to neste, Nils og Lina ble født i Maurlia under Odals Værk i henholdsvis 1822 og 1825. Etter å ha overtatt på Kalmyra fikk de sønnen Hans der i 1827 og deretter Olia (1830 – 1835), Randi i 1832 og Berthea i 1835.   
Linje 65: Linje 65:
*{{Folketelling|pf01036405002744|Ole Hanssen, Kalmyren (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405002744|Ole Hanssen, Kalmyren (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714001674|Ole Hanssen Kalmyren, Kalmyren|1920|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714001674|Ole Hanssen Kalmyren, Kalmyren|1920|Vinger herred|}}
*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=330046.97&lat=6681523.16&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681666.514290902&markerLon=330149.33280760737&p=searchOptionsPanel&sok=Kalmyr Norgeskart]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360244 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.7, 1923, side 241.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=330046.97&lat=6681523.16&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681666.514290902&markerLon=330149.33280760737&p=searchOptionsPanel&sok=Kalmyr Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
Skribenter
21 197

redigeringer