Kalvskinnet (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|UBT-TO-002669.jpg|Skansevakten 1. mai 1901.|NTNU UB Billedsamlingen}}
<onlyinclude>{{thumb|UBT-TO-002669.jpg|Skansevakten 1. mai 1901.|NTNU UB Billedsamlingen}}
'''[[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]]''' i [[Trondheim kommune|Trondheim]] er et strøk med gamle institusjonsanlegg. Den gunstige beliggenheten bak skanseverket langs hovedinnfartsåren til byen mellom [[Skansen (Trondheim)|Skansen]] og [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] er årsaken til at bydelen fra tidlig historie er bebygget med viktige institusjoner for byen. </onlyinclude>
'''[[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]]''' i [[Trondheim kommune|Trondheim]] er et strøk med gamle institusjonsanlegg. Den gunstige beliggenheten bak skanseverket langs hovedinnfartsåren til byen mellom [[Skansen (Trondheim)|Skansen]] og [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] er årsaken til at området fra tidlig er bebygget med viktige institusjoner for byen. </onlyinclude> <onlyinclude>Kalvskinnets grenser har endret seg gjennom tidene, men i dag regnes de å være mellom [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] i øst og ved den tidligere porten ved Skansen i vest. Videre langs [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] i nord og frem til [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] i sør. </onlyinclude> Området kjennetegnes blant annet av verdifull institusjonsarkitektur i et stille gatebilde med liten gjennomgangstrafikk. Det autentiske gatebildet preges av vakre, parkmessige anlegg, noe som skaper mulighet for lærerike og naturskjønne spaserturer.


== Kulturhistorisk bygningsmiljø i Trondheim ==
== Kulturhistorisk bygningsmiljø i Trondheim ==
Mange av bygningene her ute er oppført tidlig 1800-tall og er inspirert av stilarten empire.  
Først på 1800-tallet fikk området en mer bymessig bebyggelse. Gatepartiet langs Kongens gate og [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] er et av de mest bevaringsverdige i Trondheim og kan stilmessig kalles empirekvartalet da de er inspirert av stilarten empire.
<onlyinclude>Kalvskinnets grenser har endret seg gjennom tidene, men i dag regnes de å være mellom [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] i øst og ved den tidligere porten ved Skansen i vest. Videre langs [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] i nord og frem til [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] i sør. </onlyinclude> Området kjennetegnes blant annet av verdifull institusjonsarkitektur i et stille gatebilde med liten gjennomgangstrafikk. Det autentiske gatebildet preges av vakre, parkmessige anlegg, noe som skaper mulighet for lærerike og naturskjønne spaserturer.


== Hva betyr navnet Kalvskinnet? ==
== Hva betyr navnet Kalvskinnet? ==
Linje 15: Linje 14:


Kalvskinnet var krongods ved reformasjonen 1537, og ble deretter brukt som avlsgård av lensherreresidensen, som var knyttet til [[Erkebispegården]]. Jorda tilhørte altså ikke allmuen, men ble drevet for erkebiskopens regning før reformasjonen. Det er kjent at kannikene ved domkapitlet hadde hvert sitt område her for egen dyrking. Fra 1637 startet kongens utstykking av Kalvskinnet, og det ble anlagt en [[reperbane]]. På stiftsprost Mentz Darre sin tid (død 1657) forteller han om byborgernes forlystelser på Planities Vitulina som et område her ute i sin dagbok Mentzeri Journal. Det lå noen gamle rønner langs Gjeilan som ble fradømt brukerne og revet i 1642 og det ble bygd noen tidsmessige bolighus her. Etter bybrannen i 1681 kunne byborgere som mistet sine eiendommer få erstatningstomter her. På 1700-tallet nevnes Kroen på Kalvskinnet som trolig var en gård og et skjenkested her.
Kalvskinnet var krongods ved reformasjonen 1537, og ble deretter brukt som avlsgård av lensherreresidensen, som var knyttet til [[Erkebispegården]]. Jorda tilhørte altså ikke allmuen, men ble drevet for erkebiskopens regning før reformasjonen. Det er kjent at kannikene ved domkapitlet hadde hvert sitt område her for egen dyrking. Fra 1637 startet kongens utstykking av Kalvskinnet, og det ble anlagt en [[reperbane]]. På stiftsprost Mentz Darre sin tid (død 1657) forteller han om byborgernes forlystelser på Planities Vitulina som et område her ute i sin dagbok Mentzeri Journal. Det lå noen gamle rønner langs Gjeilan som ble fradømt brukerne og revet i 1642 og det ble bygd noen tidsmessige bolighus her. Etter bybrannen i 1681 kunne byborgere som mistet sine eiendommer få erstatningstomter her. På 1700-tallet nevnes Kroen på Kalvskinnet som trolig var en gård og et skjenkested her.
Først på 1800-tallet fikk bydelen en mer bymessig bebyggelse. Gatepartiet langs Kongens gate og [[Erling Skakkes gate (Trondheim)|Erling Skakkes gate]] er et av de mest bevaringsverdige i Trondheim og kan stilmessig kalles empirekvartalet.


== Park og plass ==
== Park og plass ==
{{thumb|UBT-TO-085093.jpg|Museumsplass.|NTNU UB, Billedsamlingen}}
{{thumb|UBT-TO-085093.jpg|Museumsplass.|NTNU UB, Billedsamlingen}}
Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for [[Vitenskapsmuseet|NTNU Vitenskapsmuseet]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken Cissy Klein av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den [[annen verdenskrig]].  
Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for [[Vitenskapsmuseet|NTNU Vitenskapsmuseet]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken [[Cissy Klein]] av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den [[annen verdenskrig]].  


Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[J.N. Leuthen]] drev gartneri og frøhandel på [[Leuthenhaven]] fra 1850-årene. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.
Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[Jens Nielsen Leüthen]] drev gartneri og frøhandel fra 1850-årene Reperbanen og en tomt bak som ble kalt [[Leüthenhaven]]. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.


Lengre opp anla og bygde E.C. Dahl tre ulike hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.
Lengre opp anla og bygde [[Erich Christian Dahl]] tre ulike hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.


Langs Elvegaten i skråningen ned mot elva lå engang flere gartnerier og i tidligere tider lå det en værmølle på denne siden. Elvegaten var en gang byens flotteste promenade for søndagsgåturer.
Langs Elvegaten i skråningen ned mot elva lå engang flere gartnerier og i tidligere tider lå det en værmølle på denne siden. Elvegaten var en gang byens flotteste promenade for søndagsgåturer.
Linje 61: Linje 58:
*''Trondheim i 1000 år. Historisk guide''. Red. av Anders Kirkhusmo. Skrifter av Trondhjems historiske forening. Trondheim, Bruns bokhandel, 1972.
*''Trondheim i 1000 år. Historisk guide''. Red. av Anders Kirkhusmo. Skrifter av Trondhjems historiske forening. Trondheim, Bruns bokhandel, 1972.


[[kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
{{bm}}
4 207

redigeringer