Kampen (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Kampen (Oslo) (vis kilde)

Sideversjonen fra 23. feb. 2020 kl. 21:11

Ingen endring i størrelse , 23. feb. 2020

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 603

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb|Thorbjørn Egners plass Kampen Oslo.jpg|[[Thorbjørn Egners plass]] ligger foran [[Kampen kirke (Oslo9|Kampen kirke]].}}
+{{thumb|Thorbjørn Egners plass Kampen Oslo.jpg|[[Thorbjørn Egners plass]] ligger foran [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]].}}
 {{thumb|Bøgata Kampen Oslo 2012.jpg|[[Bøgata (Oslo)|Bøgata]] på Kampen.}}
 {{thumb|Kampen skole Oslo 2012.jpg|[[Kampen skole]].}}
@@ Linje 37: / Linje 37: @@
 Forfatteren [[Thorbjørn Egner]] (1912-90) vokste opp på Kampen, i [[Normannsgata]] 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet [[Thorbjørn Egners plass]]. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans.
-[[Kampen kirke (Oslo9|Kampen kirke]], arkitekt [[Jacob Nordan]], ble innviet i 1882. Det er en treskipet mursteinskirke i nygotikk med rundt 800 sitteplasser. [[Kampen skole]] (Normannsgata 57) ble oppført i 1888 med arkitekt [[Ove Ekman]], (utvidet i 1902), kombinert barne- og ungdomsskole 1978-1999, deretter kun barneskole igjen. I [[1885]] kjøpte kommunen løkkeeiendommen [[Utsikten (løkke)|Utsikten]], hvor [[Kampen park]] ble oppretta noen år senere.
+[[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]], arkitekt [[Jacob Nordan]], ble innviet i 1882. Det er en treskipet mursteinskirke i nygotikk med rundt 800 sitteplasser. [[Kampen skole]] (Normannsgata 57) ble oppført i 1888 med arkitekt [[Ove Ekman]], (utvidet i 1902), kombinert barne- og ungdomsskole 1978-1999, deretter kun barneskole igjen. I [[1885]] kjøpte kommunen løkkeeiendommen [[Utsikten (løkke)|Utsikten]], hvor [[Kampen park]] ble oppretta noen år senere.
 [[Kampens friluftsbad]] lå rett øst for skolegården mot [[Gjøvikbanen]], hvor det i dag er barnehager. Badet, populært kalt «Ishuset» på grunn av sitt kalde vann, var likevel populært i en bydel hvor mange iikke hadde bad hjemme. Det eksisterte fra 1921 til 1946.