Skribenter
95 603
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (95 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Thorbjørn Egners plass Kampen Oslo.jpg|[[Thorbjørn Egners plass]] ligger foran [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]].}} | <onlyinclude>{{thumb|Oslo Kampen 01 190921.jpg|Krysset mellom [[Nannestadgata (Oslo)|Nannestadgata]], [[Brinken (Oslo)|Brinken]] og [[Hagegata (Oslo)|Hagegata]].|Leif-Harald Ruud|2019}}</onlyinclude> | ||
{{thumb| | {{thumb|Oslo Kampen 02 170501.jpg|Våren har kommet til [[Norderhovgata (Oslo)|Norderhovgata]] på Kampen.|Leif-Harald Ruud|2017}} | ||
{{thumb|Thorbjørn Egners plass Kampen Oslo.jpg|[[Thorbjørn Egners plass]] ligger foran [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]].|Stig Rune Pedersen (2012)}}</onlyinclude> | |||
{{thumb|Kampen 1883.jpg|Kampen og [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] med omegn. [[Kampen kirke (Oslo)|Kirken]] er bygget, men ikke [[Kampen skole (Oslo)|skolen]], [[Kampen menighetshus|menighetshuset]] står på sin opprinnelige sted, før skolens andre byggetrinn i 1900-1902 flyttet det til dagens plassering. [[Hedmarksgata (Oslo)|Hedmarksgata]] er ikke opparbeidet ennå og [[Bøgata (Oslo)|Bøgata]] ender ved [[Kampen park]]. [[Hovinbekken]] renner fortsatt åpen.|[[Nicolay Solner Krum|N.S. Krum]]|1883}} | |||
{{thumb|Bykart Kristiana Kampen-1911.jpg|Kart over Kampen sogn fra 1911.}} | {{thumb|Bykart Kristiana Kampen-1911.jpg|Kart over Kampen sogn fra 1911.}} | ||
'''[[Kampen (Oslo)|Kampen]]''' er et strøk i [[Oslo]], mellom [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] og [[Vålerenga]], preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av [[Bydel Gamle Oslo]]. Forfatteren [[Thorbjørn Egner]] (1912- | {{thumb|Sommerfryd fra Botsfengselet.jpg|Utsyn mot Kampen fra [[Botsfengselet]] med toppen av fengselsmuren i forkant. [[Åkebergveien]] krysser bildet, bak og til denne ligger [[Byløkker i Oslo|byløkkkene]] [[Sommerro (Åkebergveien)|Sommerro]] (venstre bildekant, adkomst ved nr 20), [[Sommerfryd (Åkebergveien)|Sommerfryd]] (hvite huset midt på bildet, adkomst ved nr 28b) og [[Sørinelyst]] (høyre bildekant, med adkomst ved nr. 36. Tomtene hvor bygningene ligger er i dag til [[Jens Bjelkes gate]], Sommerfryd til [[Sommerfrydhagen]]. [[Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission|Moskeen i Åkebergveien]] ligger hvor adkomsten til Sommerfryd var, bak den lave granhekken. Bak ligger Kampen med bebyggelsen i [[Brinken (Oslo)|Brinken]], særlig rett bak Sommerfryd og videre nedover til venstre.|[[Wilhelm Peder Daniel Cappelen]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1860}} | ||
{{thumb|Kampen menighetshus, kirke og skole.jpg|[[Kampen menighetshus]] sett mot vest, [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]] bak til venstre og [[Kampen skole (Oslo)|Kampen skole]] til høyre. [[Hedmarksgata (Oslo)|Hedmarksgata]] til venstre på vei mot kirken og forlengelsen av [[Elverumgata]] i forkant av bildet. Fabrikkbygningen til [[A. H. Andersson & Co. Metalvarefabrik]] fra 1875 i [[Normannsgata]] 47 i venstre bildekant.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1910}} | |||
<onlyinclude>'''[[Kampen (Oslo)|Kampen]]''' er et strøk i [[Oslo]], mellom [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] og [[Vålerenga]], preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av [[Bydel Gamle Oslo]]. Forfatteren [[Thorbjørn Egner]] (1912-1990) vokste opp på Kampen, i [[Normannsgata]] 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet [[Thorbjørn Egners plass]]. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans. | |||
Begrepet [[kampegutt]] | Begrepet [[kampegutt]] er tradisjonelt et kallenavn til en mannsperson fra Kampen, av den grunn har også [[Kampen Janitsjarorkester]] fått kallenavnet ''Kampegutta''. Det faktum at skøytekongen [[Knut «Kupper'n» Johannesen]] kalte seg kampegutt, satte i gang en diskusjon som fortsatt pågår. Han vokste opp i [[Hertug Skules gate (Oslo)|Hertug Skules gate]], og i dag er det en gjengs oppfatning at denne ligger på Tøyen. Ikke desto mindre blir begrepet Nedre Kampen titt og ofte brukt om kvartalene mellom [[Åkebergveien]] og [[Kjølberggata (Oslo)|Kjølberggata]], og ikke bare av eiendomsmeglerbransjen. I rodeinndelingen for Gamle Oslo, som det finnes peker til i kildelisten, er alle gatene innenfor triangelet [[Hagegata (Oslo)|Hagegata]], [[Borggata (Oslo)|Borggata]], [[Åkebergveien]] og Kjølberggata tillagt Kampen. | ||
</onlyinclude> | |||
== Navnet == | == Navnet == | ||
Ordet ''kamp'' betyr ''bergkolle'', og beskriver strøkets beliggenhet i gammel utmark rundt en kolle. Navn kan også komme av ordet «Campementet» etter militærleiren som i årene 1764 til 1795 holdt til i området hvor [[Kampen skole]] er i dag, samt området bak denne. | Ordet ''kamp'' betyr ''bergkolle'', og beskriver strøkets beliggenhet i gammel utmark rundt en kolle. Navn kan også komme av ordet «Campementet» etter militærleiren som i årene 1764 til 1795 holdt til i området hvor [[Kampen skole (Oslo)|Kampen skole]] er i dag, samt området bak denne. | ||
Mens det finnes ingen støtte i kildene om at navnet er topografisk betinget, henviser skriftlige kilder fra den tiden til denne navneforklaringen knyttet til den miltære aktiviteten. | Mens det finnes ingen støtte i kildene om at navnet er topografisk betinget, henviser skriftlige kilder fra den tiden til denne navneforklaringen knyttet til den miltære aktiviteten. | ||
== Tidlig historie == | == Tidlig historie == | ||
<onlyinclude> | |||
Terrenget egnet seg ikke for jordbruk og tidlig bosetning, men funn av stridsøkser, sverd og hodeplagg for strid tidlig på 1800-tallet på løkkeeiendommen [[Utsikten (løkke)|Utsikten]] datert fra perioden 850-950 tyder på at det var bosetninger her i [[vikingtiden]]. Dette bekreftes også av et funn av et sverd under bakgårdsarbeider i [[Trysilgata (Oslo)|Trysilgata]] 7 i 2011. | Terrenget egnet seg ikke for jordbruk og tidlig bosetning, men funn av stridsøkser, sverd og hodeplagg for strid tidlig på 1800-tallet på løkkeeiendommen [[Utsikten (løkke)|Utsikten]] datert fra perioden 850-950 tyder på at det var bosetninger her i [[vikingtiden]]. Dette bekreftes også av et funn av et sverd under bakgårdsarbeider i [[Trysilgata (Oslo)|Trysilgata]] 7 i 2011. | ||
Utover på 1200-tallet var det etablert en gård i området med det topografiske navnet ''Berg'', med tomtegrenser i vest til [[Tøyen (gård i Oslo)|Tøyengårdene]], i nord til Kjølberggårdene (i dag Lille Tøyen) og i øst til [[Valle (Oslo)|Valle]]. Gården hadde mange partseiere, særlig blant geistlige og bedrestilte borgere, og mye av jorda ble utparsellert til disse for dyrkning av egne jordbruksvarer. Området fikk derfor etter hvert navnet ''Bergsløkkene''. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble eiendommen [[krongods]] og lagt under [[Ladegården (Oslo)|ladegården]], mens mye av jord var bortforpaktet. | Utover på 1200-tallet var det etablert en gård i området med det topografiske navnet ''Berg'', med tomtegrenser i vest til [[Tøyen (gård i Oslo)|Tøyengårdene]], i nord til Kjølberggårdene (i dag Lille Tøyen) og i øst til [[Valle (Oslo)|Valle]]. Gården hadde mange partseiere, særlig blant geistlige og bedrestilte borgere, og mye av jorda ble utparsellert til disse for dyrkning av egne jordbruksvarer. Området fikk derfor etter hvert navnet ''Bergsløkkene''. Etter [[reformasjonen]] i 1537 ble eiendommen [[krongods]] og lagt under [[Ladegården (Oslo)|ladegården]], mens mye av jord var bortforpaktet.</onlyinclude> | ||
== Militært område == | == Militært område == | ||
Avkastningen av jorden var imidlertid ikke så god, og de militære myndigheter finner den nyttig som øvelsesområde med leirplass. I 1764 søker og får innvilget sjefen på [[Akershus festning]] om å få bruke området som idag er nordre del av [[Kjølberggata (Oslo)|Kjølberggata]] mot Sørliløkka som eksersisplass, og å anlegge et leirområde, kalt «Campementet», samt for feltøvelser i området ved dagens | Avkastningen av jorden var imidlertid ikke så god, og de militære myndigheter finner den nyttig som øvelsesområde med leirplass. I 1764 søker og får innvilget sjefen på [[Akershus festning]] om å få bruke området som idag er nordre del av [[Kjølberggata (Oslo)|Kjølberggata]] mot Sørliløkka som eksersisplass, og å anlegge et leirområde, kalt «Campementet», samt for feltøvelser i området ved dagens Kampen skole og området bak denne. | ||
Mannskapene som brukte øvingsområdet var fra [[Akershusiske regiment]] og antallet kunne variere mellom 600 og 1200, avhengig av hvor mange soldater som tjenestegjorde i regimentet. Siden offiserene var hovedsakelig danske eller tyske, var kommandospråket tysk fram til 1772. I 1795 ble eksersisområdet flyttet til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]]. | Mannskapene som brukte øvingsområdet var fra [[Akershusiske regiment]] og antallet kunne variere mellom 600 og 1200, avhengig av hvor mange soldater som tjenestegjorde i regimentet. Siden offiserene var hovedsakelig danske eller tyske, var kommandospråket tysk fram til 1772. I 1795 ble eksersisområdet flyttet til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]]. | ||
| Linje 26: | Linje 33: | ||
== Siste halvdel av 1800-tallet == | == Siste halvdel av 1800-tallet == | ||
Ved [[folketellingen i 1801]] bodde det bare 25 | Ved [[folketellingen i 1801]] bodde det bare 25 mennesker på Kampen i fire boliger i forrhold til en by på 9 200 innbyggere. I tiden fram til 1855 økte antall mennesker på Kampen med bare 50 personer til totalt 75. I tiåret 1855 til 1865 blir imidlertid folketallet tidoblet og denne økningen kommer oppe på selve høyden, med utbygging av selve kollen. De fleste var toetasjes leiegårder bygget i tre som var langt billigere enn murgårdene i byen. Eierne var eiendomsspekulanter som ville ha flest mulig leietakere for å størst mulig avkastning, raskest mulig. | ||
=== 1855–1865 === | === 1855–1865 === | ||
| Linje 37: | Linje 44: | ||
=== Byutvidelse og murtvang === | === Byutvidelse og murtvang === | ||
{{thumb|Nannestadgata i Oslo fra Brinken.JPG|Blandingen av murbebyggelse og trebebyggelse, her fra [[Nannestadgata (Oslo)|Nannestadgata]] sett fra [[Brinken (Oslo)|Brinken]]. Den røde hjørnegården er [[Norderhovgata (Oslo)|Norderhovgata]] 7. [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]] ligger som fond i enden av gata.|Chris Nyborg ( | {{thumb|Nannestadgata i Oslo fra Brinken.JPG|Blandingen av murbebyggelse og trebebyggelse, her fra [[Nannestadgata (Oslo)|Nannestadgata]] sett fra [[Brinken (Oslo)|Brinken]]. Den røde hjørnegården er [[Norderhovgata (Oslo)|Norderhovgata]] 7. [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]] ligger som fond i enden av gata.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | ||
{{thumb|Bøgata Kampen Oslo 2012.jpg|[[Bøgata (Oslo)|Bøgata]] sett sørover. Til venstre den tidligere politivakta med adresse Normannsgata 44.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | |||
Kampen ble innlemmet i Kristiania ved [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878|byutvidelsen i 1878]] og ble først da omfattet av tvangen til å bygge i mur som gjaldt i hovedstaden. Da var allerede store deler av bydelen utbygget med trehus og dette har vært med på å gi Kampen særpreg. I motsetning til flere andre forsteder har mange trehus blitt bevart her. | Kampen ble innlemmet i Kristiania ved [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878|byutvidelsen i 1878]] og ble først da omfattet av tvangen til å bygge i mur som gjaldt i hovedstaden. Da var allerede store deler av bydelen utbygget med trehus og dette har vært med på å gi Kampen særpreg. I motsetning til flere andre forsteder har mange trehus blitt bevart her. | ||
{{Utdypende artikkel|Brannen på Kampen 1879}} | {{Utdypende artikkel|Brannen på Kampen 1879}} | ||
| Linje 82: | Linje 90: | ||
== Offentlig bygninger og anlegg == | == Offentlig bygninger og anlegg == | ||
Da Kampen ble en del av Kristiania, kom området inn i et system med større etableringer | Da Kampen ble en del av Kristiania, kom området inn i et system med større etableringer av offentige institusjoner og bymessig infrastruktur. Blant de første tiltakene Kristiania satte i gang var særlig å etablere en tilstedeværelse av politiet og få bygget en kirke. Planleggingen av disse to tiltakene ble igangsatt allerede før byutvidelsen ble gjennomført. | ||
=== Politivakten 1878–1914 === | === Politivakten 1878–1914 === | ||
{{thumb|Kampen politivakt. | {{thumb|Kampen politivakt.jpg|Oppstilling av mannskapene og deres familier utenfor politivakta på Kampen. Kirken i bakgrunnen.|[[Oslo Museum]]|1894}} | ||
{{Utdypende artikkel|Kampen politivakt}} | {{Utdypende artikkel|Kampen politivakt}} | ||
Kampen politivakt ble etablert umiddelbart etter byutvidelsen i 1878 i en nybygget murgård i [[Normannsgata]] 44, den gang nr. 9e. | |||
Byggherren var en baker som opprinnelig hadde planer om å bo i huset og drive bakeri i kjelleren. Da det ikke ble noe av, ble den tatt i bruk som politivakt i stedet og staten kjøpte bygningen i 1880. Politivakta ble flyttet til og slått sammen med Vålerenga politistasjon i [[Vålerenggata]] 24 i 1914. | |||
Bygningen var deretter postkontor og boliger fram til 1928, og deretter benyttet til diverse virksomheter, som boliger, boktrykkeri, arkitektkontor, Kampen kunstbarnehage, Galleri Bastian og serveringssted. Den er kommunalt listeført som verneverdig. | |||
=== Kampen kirke og menighetshus 1882 === | === Kampen kirke og menighetshus 1882 === | ||
{{Utdypende artikkel|Kampen kirke (Oslo)|Kampen menighetshus}} | {{Utdypende artikkel|Kampen kirke (Oslo)|Kampen menighetshus}} | ||
[[Brannen på Kampen 1879|En større brann]] natten til 8.april 1878 mellom [[Bøgata (Oslo)|Bøgata]] og [[Normannsgata (Oslo)|Normannsgata]] raserte syv relativt nye leiegårder i tre og branntomten utgjorde en svært attraktiv kirketomt. | |||
Oppføringen av [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]], tegnet av arkitekt [[Jacob Nordan]], ble påbegynt i desember 1879 og ble innviet i november 1882. Det er en treskipet mursteinskirke i nygotikk med rundt 480 sitteplasser. | |||
Kampen menighetshus, også omtalt som ''Kampen menighetskapell'' ligger i [[Normannsgata]] 55 og har front og hovedinngang fra [[Hedmarksgata (Oslo)|Hedmarksgata]]. Bygningen er en trebygning i [[sveitserstil]] hvor dørene og vinduene har [[Gotisk arkitektur|gotiske]] elementer. Bygningen gikk gjennom en omfattende rehabilitering i perioden august 2019 til februar 2020. | |||
=== Kampen skole 1888 === | === Kampen skole 1888 === | ||
{{thumb|Kampen skole Oslo 2012.jpg|[[Kampen skole]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | {{thumb|Kampen skole Oslo 2012.jpg|[[Kampen skole (Oslo)|Kampen skole]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
{{Utdypende artikkel|Kampen skole}} | {{Utdypende artikkel|Kampen skole (Oslo)}} | ||
Kampen skole (Normannsgata 57) ble oppført i 1888 med arkitekt [[Ove Ekman]], Den oppført i pusset tegl, utformet i enkel [[nyrenessanse]] med kraftige volumer og store vinduer. Skolen fikk tidlig etter at den åpnet i 1888 over 900 elever og 29 lærere fordelt på 20 klasserom. Skolen hadde også overlærerbolig, en vaktmesterbolig, en gymnastikksal og et uværskur. Dem ble utvidet med en ny fløy i 1902. | |||
Den var kombinert barne- og ungdomsskole 1978-1999, deretter kun barneskole igjen. | |||
I årene [[2001]] til [[2003]] gikk den gjennom en omfattende rehabilitering, modernisering og ombygging, med blant annet et nytt midtbygg som knyter de to originale bygningene sammen. Arkitekt for denne ombyggingen var [[Richard Engelbrektson]]. | |||
=== Opparbeidelse av gatene === | === Opparbeidelse av gatene === | ||
Utover på 1880-tallet ble også gatene mer skikkelig opparbeidet, etter at de fram til dette tidspunktet bare kunne være noen brede tråkk mellom bygningene. Huseierne ble forpliktet til å avgi grunn til | Utover på 1880-tallet ble også gatene mer skikkelig opparbeidet, etter at de fram til dette tidspunktet bare kunne være noen brede tråkk mellom bygningene. | ||
Huseierne ble forpliktet til å avgi grunn til anleggelse av et fast gatedekke. For å få til et fast gatedekke ble tomtegrensene flyttet inn til husveggene, etter at disse tidligere gikk midt i gaten. I første omgang ble gatene [[Vei-_og_gatedekker#Stadsingeniøren_i_storstaden|makadamisert]], først sent på 1920-tallet ble noen gater belagt med brostein. | |||
=== Kampen park === | === Kampen park === | ||
{{Utdypende artikkel|Kampen park}} | {{Utdypende artikkel|Kampen park}} | ||
I [[1885]] kjøpte kommunen løkkeeiendommen [[Utsikten (løkke)|Utsikten]], hvor [[Kampen park]] ble oppretta noen år senere. | I [[1885]] kjøpte kommunen løkkeeiendommen [[Utsikten (løkke)|Utsikten]], hvor [[Kampen park]] ble oppretta noen år senere. Arbeidet startet i 1888 med bidrag fra Kristiania brennevinssamlag. Den ble utviklet i flere omganger og dekker i dag 36 [[dekar]], av dette 2,9 dekar sørøst for Bøgata. På det høyeste punktet er det et vannreservoar, bygget på et år og sto ferdig i 1886. I 1890 ble det oppført en damvokterbolig i [[sveitserstil]] som ble kalt «Alpehytta». Denne har siden 1990 huset en barnehage. | ||
I 1899 bevilget kommunen penger til den tre meter brede trappen opp fra Brinken, med den begrunnelse at parken ble mye brukt hele sommeren av befolkningen på [[Østkanten (Oslo)|østkanten]]. Denne ble rehabilitert i 2009 med nylegging av de 100 trinnene. | |||
=== Elektrifisering og trikk 1900–1961 === | |||
{{thumb|Trikk Kampen.jpg|Vogn med personell på endestasjonen i krysset [[Hagegata (Oslo)|Hagegata]]/[[Brinken (Oslo)|Brinken]]/[[Nannestadgata (Oslo)|Nannestadgata]]. Hagegata 56 til venstre i bildet, og denne gata går ned til venstre. Vognen står midt i Brinken, Nannestadgata opp mot kirken til høyre.|[[Oslo Museum]]|1908}} | |||
I 1910 ble det tilbudt elektrisk tilkobling til Kampen, de første som ble koblet til var hovedsakelig fabrikkene, småbedriftene og gatebelysningen i området, men etter hvert også stadig flere privatboliger ble tilknyttet nettet i de kommende tiårene. Dette kom også samtidig med at vannledningene fra 1890-årene ble lagt ut fra trykkbassenget i Kampen park til stadig større områder, stort sett som vannposter i bakgårdene. Samlet sett medførte dette en bedring av boforholdene, imidlertid ble de posivitive effektene som kunne ha kommet ut av dette til dels borte i befolkningsøkningen og trangboddheten som det medførte. | |||
Men allerede ti år tidligere ble Kampen tilknyttet [[Trikken i Oslo|byens trikkenett]], da denne ble elektrifisert i 1900 og Gamlebylinjen fikk to nye sidelinjer, til [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] og til Kampen. Linjen til Kampen ble åpnet 1. juli 1900 og kom på den 4,9 kilometer lange linjen fra [[Homansbyen]] og tok av Gamlebylinjen fra [[Grønland (Oslo)|Grønland]], gikk opp [[Motzfeldts gate (Oslo)|Motzfeldts gate]], [[Tøyengata]] og [[Hagegata (Oslo)|Hagegata]] og opp til der hvor denne møter [[Brinken (Oslo)|Brinken]] på Kampen. Ganske tidlig fikk imidlertid linjen til Kampen et eget liv, ved at endestasjonen i andre enden var på [[Sagene (strøk)|Sagene]]. | |||
Da linjen ble dobbelsporet i 1921, fikk den et snuspor i gata omtrent rett foran bebyggelsen i Brinken 25. | |||
Året etter, i 1922, sto trikkestallene i [[Hedmarksgata (Oslo)|Hedmarksgata]] ferdig, kalt ''Vaalerengen Vognstation'' og huset vognmateriellet på de to sidelinjene fra Gamlebylinjen, til henholdsvis Vålerenga og Kampen. Disse var i bruk fram til 1968, og ble revet i 1988 til fordel for dagens bebyggelse, kalt [[Jordal terrasse]]. | |||
=== Kampens friluftsbad 1921–1946 === | === Kampens friluftsbad 1921–1946 === | ||
{{thumb|Kampens friluftsbad.jpg|Badet fra åpningsåret 1921.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]}} | {{thumb|Kampens friluftsbad.jpg|Badet fra åpningsåret 1921.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]}} | ||
{{Utdypende artikkel|Kampens friluftsbad}} | {{Utdypende artikkel|Kampens friluftsbad}} | ||
[[Kampens friluftsbad]] lå rett øst for skolegården mot [[Gjøvikbanen]], hvor det i dag er barnehager. Badet, populært kalt «Ishuset» på grunn av sitt kalde vann, var likevel populært i en bydel hvor mange | [[Kampens friluftsbad]] også kalt ''Kampen folkebad'', lå rett øst for skolegården til Kampen skole mot [[Gjøvikbanen]], hvor det i dag er barnehager. Badet hadde adresse [[Elverumgata]] 14. | ||
Badet hadde garderobeanlegg, stupetårn og et stort svømmebasseng. Bassenget var i støpt betong, og var 25 meter langt og 12,5 meter bredt. | |||
Badet, populært kalt «Ishuset» på grunn av sitt kalde vann, var likevel populært i en bydel hvor mange ikke hadde bad hjemme. Under [[Andre verdenskrig|krigen]] ble anlegget rekvirert av [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] som brukte det som lager. Etter krigen var anlegget så forfallet, samtidig som publikum de siste årene hadde søkt seg mer ut mot badelivet på øyene i [[Oslofjorden]] at det ble lagt ned og revet i 1946. | |||
== Næringsliv == | |||
{{thumb|A. H. Andersson & Co. Metalvarefabrik.jpg|[[A. H. Andersson & Co. Metalvarefabrik]] i [[Normannsgata]] 47, før fire større på- og ombygginger mellom 1907 og 1940.|[[Per P. Herdenberg]]/[[Oslo Museum]]|ca. 1900}} | |||
Kampen ble et sted hvor mange innflyttere fra bygdene særlig på [[Østlandet]] som flyttet til den sterkt voksende byen for å få seg arbeid. De måtte da slå seg ned i nærheten til arbeidsplassene, i en tid hvor de aller fleste måtte gå for å komme seg til og fra arbeidet. Og med svært lange arbeidsdager, det vanlige var fra kl 06:00 til kl 20:00, ble det lite tid og krefter om dette ble for store avstander. | |||
Kampenbeboerne hadde arbeid på Kampen og i de nærliggende områdene. Dette kunne være de mange teglverk, blant dem [[Svendengen teglverk]] fra 1840, [[Lilleberg teglverk]] fra 1872, [[Kristiania_teglverk#Bryn_Teglverk_og_Høyenhall_Teglverk|Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk]] fra 1883 og [[Nygård (Østre Aker)#Nygård_Teglverk_1890-tallet_til_1969|Nygård Teglverk]] fra 1890-årene; samt industribedrifter som [[Kværner Brug]] (1853), [[Bryn Tændstikfabrik]] (1872), [[Joh. Petersen A/S Lin og Bomullsvarefabrikk]] (1889) og [[Sætre Kjæksfabrik]] (1908). I tillegg var det også mange mindre håndverksbedrifter og småḧandel på Kampen. | |||
Større virksomheter på Kampen var: | |||
* 1811: [[Ensjø teglverk]], opprinnelig adresse [[Hedmarksgata (Oslo)|Hedmarksgata]] 25 (idag [[Rolf Hofmos gate]] 20), drev til 1914 | |||
* 1848: [[Jordal Teglverk]] lagt ned rundt 1914, tomten senere brukt til [[Jordal Amfi]]. | |||
* 1864: [[Normannsløkken teglverk]] lagt ned ved slutten av 1800-tallet, senere Sunde & Co. næringsmiddelfabrikk på tomta. | |||
* 1865: [[Kampen Mekaniske Verksted|L. Engebretsens Mek. Verksted]], reorganisert til A/S Kampens Mek. Verksted i 1905, drev til 1973 i [[Brinken (Oslo)|Brinkensgate]] 50. | |||
* 1869: [[Carl F. Johannessens Tobaksfabrik]] i bakgården til [[Norderhovgata (Oslo)|Norderhovgata]] 4, flyttet etter brann i 1889 til [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]] 4 på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]]. | |||
* 1882: [[A. H. Andersson & Co. Metalvarefabrik]] fra 1875, flyttet til Normannsgata 47, lagt ned i 1989. | |||
* 1894: Christiania Chromstaal Compagnie, videreført fra 1916 som [[Christiania Staalværk]], lagt ned i 1920. | |||
* 1913: [[Lauritsen & Sørensen Tricotagefabriker]] fra 1898, flyttet til [[Brinken (Oslo)|Brinkens gate]] 30 b (idag [[Kjølberggata (Oslo)|Kjølberggata]] 21) i 1913. | |||
* 1917: [[Levahn Mekaniske Verksted|Levahn Mekaniske Verksted A/S]] overtok Ensjø teglverk og bygget om til mekanisk verksted, drev til 1996. | |||
== Sosiale forhold == | == Sosiale forhold == | ||
{{thumb|Kampen Chr. Staalværk.png|Produksjonshallen til [[Christiania Staalværk]] etter at den er ombygget til Sportshall i bakgrunnen, sett fra hjørnet [[Nittedalgata (Oslo)|Nittedalgata]]/[[Bøgata (Oslo)|Bøgata]].|[[Kampen historielag]]|1934}} | |||
=== Arbeiderbydel === | |||
Mot slutten av 1800-tallet var Kampen regnes som en av byens fattigområder. Også her var [[barnearbeid]] vanlig, samtidig som barnedødeligheten var stor. Enkelte år døde det flere småbarn enn voksne og gamle. Hvert fjerde barn døde før det fylte et år. Dødsårsakene var smittsomme sykdommer som diarre og lungebetennelse, og mange av disse kunne ha sin bakgrunn i under- eller feilernæring, dårlig hygiene, dårlig mat og drikkevann. Trangboddheten gjorde at smitte bedte seg raskt. | |||
Kampen hadde for sin samtid svært dårlige sanitære forhold, og [[Hovinbekken]] ble tidlig ubrukelig som drikkevannskilde og var på slutten av 1870-årene en åpen, stinkende kloakkanal. Forholdene ble noe bedre da Hovinbekken etter befolkningens ønsker ble lagt i [[kulvert]] fra Hovin og at det utover 1880-årene ble gravd ned vann og kloakk, og anlagt felles vannposter i bakgårdene. | |||
Ansettelsesforholdene var svært usikre, arbeiderne hadde få rettigheter og sto i et individuelt avhengighetsforhold til arbeidsgiveren. Lønningene var på et minimumsnivå i forhold til at folk skulle greie seg. Fram til 1870-årene hadde det vært økonomisk vekst, men utover dette tiåret ble det en generell økonomisk nedgang. Dette rammet arbeiderne hardt som allerede var på et eksistensminimum og dette ble enda vanskelgere når lønningene utover på 1870- og 1880-årene gikk ned. | |||
Dette førte til to større arbeideropprør i dette området. Arbeidsgivernes holdninger og totale avvisning av arbeidernes krav og myndighetens harde, nådeløse og ekskalerende reaksjoner på de tumultene som oppsto må sees på bakgrunn av den vedvarende politiske konflikten på nasjonalt plan, kalt [[statsrådssaken]], samt den enorme sosiale avstanden og klassedelingen som eksisterte i den tids samfunn hvor kun 30 % av mennene hadde stemmerett, som hovedsakelig var formuende, selveiende bønder eller offiserer, noe som skapte en sterk avmakt og ydmykende situasjon for arbeiderne som sto i et sterkt avhengighetsforhold til arbeidsgiverne. | |||
Først utpå 1880-tallet ble det organisert arbeiderforeninger som kunne arbeide koordinert for arbeidernes rettigheter, også politisk overfor myndighetene. | |||
=== Onsumslaget 1878 === | === Onsumslaget 1878 === | ||
{{Utdypende artikkel|Onsumslaget}} | {{Utdypende artikkel|Onsumslaget}} | ||
[[Oluf Onsum]] var eier av [[Kværner Brug]], og var en patriarkalsk og autoritær fabrikkeier. Lørdag 13. april 1878 samlet det seg en folkemengde seg utenfor hans eiendom ''Lille Munkeengen'' i [[St. Halvards gate (Oslo)|St. Halvards gate]] 33 i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Blant annet fikk Onsum ansvaret for at industriarbeidernes lønnninger i Kristiania dette året var satt ned med 10 %, samt uenighet med hensyn til forvaltningen av Kværners sykekasse. Både lørdagen og søndagen begrenset seg til verbale protester. | |||
Mandag 15. april tiltok demonstrasjonene kraftig, og det ble gjort forsøk på å storme boligen, og de tilstedeværende politifolkene ble beleiret på eiendommen. Politimester [[Carl Johan Michelet]] tilkalte militære styrker for å opprettholde ro og orden. Rundt 5–6000 mennesker ble drevet av politiet opp mot [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] hvor kommunen hadde et pukksteinslager. Da kavaleriet kom ble mengden fort splittet, men en stor gruppe bygget en barrikade som stengte av Normannsgata i krysset med Hølandsgata og politiet og kavaleriet klarte ikke å forsere denne. Stein haglet mot politiet og flere av politimennene og de militære styrkene ble skadet av steinkasting og de måtte trekke seg tilbake. | |||
Den følgende dagen og kvelden var det mobilisering på begge sider og barrikaden i Normannsgata var forsterket. Politimester Michelet tilkalte da også infanteri hvor hver soldat ble utstyrt med 10 skarpe skudd. Soldatene fikk spredt folkemengden ved å skyte med skarpe skudd og jage demonstrantene med bajonetter. | |||
=== Schibbyeslaget 1880 === | === Schibbyeslaget 1880 === | ||
{{Utdypende artikkel|Schibbyeslaget}} | |||
[[Schibbyeslaget]] var et arbeideropprør 19.–21. mai 1880 på [[Ensjø (strøk)|Ensjø]] i [[Aker herred|Aker]] og på Kampen for høyere lønninger ved teglverkene i [[Aker herred|Aker]]. Mange av de berørte arbeiderne bodde på Kampen og alle teglverkene i dette området var viktig for at de kunne overleve. | |||
For at lønningene skulle kunne reguleres opp, satte teglverkseiere som premiss at en slik lønnsøkning måtte gjelde alle teglverkene slik at de fikk de samme rammebetingelsene. Eieren av [[Ensjø teglverk]], [[Lauritz Benedictus Schibbye]] sterkt imot å sette opp lønningene og sa han da heller ville legge ned. Teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham og hans teglverk og hjem ble åstedet for opprøret. | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
| Linje 123: | Linje 198: | ||
*[http://www.vigerust.net/oslo/kampen_historie.html Kampens historie 1200-1865 hos vigerust.net] | *[http://www.vigerust.net/oslo/kampen_historie.html Kampens historie 1200-1865 hos vigerust.net] | ||
* Heidi C. Huitfeldt: ''Fra Berg til Kampen – Hvordan en gård ble en bydel'', Oslo 2018, ISBN 978-82-303-3864-3 | * Heidi C. Huitfeldt: ''Fra Berg til Kampen – Hvordan en gård ble en bydel'', Oslo 2018, ISBN 978-82-303-3864-3 | ||
* Østkantliv.blogspot: [https://ostkantliv.blogspot.com/2012/07/da-kampen-ble-tyen.html Da Kampen ble Tøyen] | |||
* Nettavisen: [https://www.nettavisen.no/du-vil-ikke-tro-hvorfor-det-heter/s/12-95-8499689 Du vil ikke tro hvorfor det heter...] | |||
* Oslo kommune: [https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13206458-1490273447/Tjenester%20og%20tilbud/Politikk%20og%20administrasjon/Statistikk/Geografiske%20inndelinger/Bydeler%20og%20delbydeler%20med%20grunnkretser.pdf Grunnkretser i bydelene] | |||
{{Artikkelkoord|59.91188|N|10.78144|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.91188|N|10.78144|Ø}} | ||
| Linje 130: | Linje 208: | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
[[Kategori:Kampen (Oslo)| ]] | [[Kategori:Kampen (Oslo)| ]] | ||
{{bm}} | {{bm}}{{F2}} | ||
{{ | |||