Skribenter
95 854
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (20 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Thorbjørn Egners plass Kampen Oslo.jpg|[[Thorbjørn Egners plass]] ligger foran [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]].|Stig Rune Pedersen (2012)}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Oslo Kampen 01 190921.jpg|Krysset mellom [[Nannestadgata (Oslo)|Nannestadgata]], [[Brinken (Oslo)|Brinken]] og [[Hagegata (Oslo)|Hagegata]].|Leif-Harald Ruud|2019}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Kampen 1883.jpg|Kampen og [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] med omegn. [[Kampen kirke (Oslo)|Kirken]] er bygget, men ikke [[Kampen skole|skolen]], [[Kampen menighetshus|menighetshuset]] står på sin opprinnelige sted, før skolens andre byggetrinn i 1900-1902 flyttet det til dagens plassering. [[Hedmarksgata (Oslo)|Hedmarksgata]] er ikke opparbeidet ennå og [[Bøgata (Oslo)|Bøgata]] ender ved [[Kampen park]]. [[Hovinbekken]] renner fortsatt åpen.|[[Nicolay Solner Krum|N.S. Krum]]|1883}} | {{thumb|Oslo Kampen 02 170501.jpg|Våren har kommet til [[Norderhovgata (Oslo)|Norderhovgata]] på Kampen.|Leif-Harald Ruud|2017}} | ||
{{thumb|Thorbjørn Egners plass Kampen Oslo.jpg|[[Thorbjørn Egners plass]] ligger foran [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]].|Stig Rune Pedersen (2012)}}</onlyinclude> | |||
{{thumb|Kampen 1883.jpg|Kampen og [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] med omegn. [[Kampen kirke (Oslo)|Kirken]] er bygget, men ikke [[Kampen skole (Oslo)|skolen]], [[Kampen menighetshus|menighetshuset]] står på sin opprinnelige sted, før skolens andre byggetrinn i 1900-1902 flyttet det til dagens plassering. [[Hedmarksgata (Oslo)|Hedmarksgata]] er ikke opparbeidet ennå og [[Bøgata (Oslo)|Bøgata]] ender ved [[Kampen park]]. [[Hovinbekken]] renner fortsatt åpen.|[[Nicolay Solner Krum|N.S. Krum]]|1883}} | |||
{{thumb|Bykart Kristiana Kampen-1911.jpg|Kart over Kampen sogn fra 1911.}} | {{thumb|Bykart Kristiana Kampen-1911.jpg|Kart over Kampen sogn fra 1911.}} | ||
{{thumb|Sommerfryd fra Botsfengselet.jpg|Utsyn mot Kampen fra [[Botsfengselet]] med toppen av fengselsmuren i forkant. [[Åkebergveien]] krysser bildet, bak og til denne ligger [[Byløkker i Oslo|byløkkkene]] [[Sommerro (Åkebergveien)|Sommerro]] (venstre bildekant, adkomst ved nr 20), [[Sommerfryd (Åkebergveien)|Sommerfryd]] (hvite huset midt på bildet, adkomst ved nr 28b) og [[Sørinelyst]] (høyre bildekant, med adkomst ved nr. 36. Tomtene hvor bygningene ligger er i dag til [[Jens Bjelkes gate]], Sommerfryd til [[Sommerfrydhagen]]. [[Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission|Moskeen i Åkebergveien]] ligger hvor adkomsten til Sommerfryd var, bak den lave granhekken. Bak ligger Kampen med bebyggelsen i [[Brinken (Oslo)|Brinken]], særlig rett bak Sommerfryd og videre nedover til venstre.|[[Wilhelm Peder Daniel Cappelen]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1860}} | {{thumb|Sommerfryd fra Botsfengselet.jpg|Utsyn mot Kampen fra [[Botsfengselet]] med toppen av fengselsmuren i forkant. [[Åkebergveien]] krysser bildet, bak og til denne ligger [[Byløkker i Oslo|byløkkkene]] [[Sommerro (Åkebergveien)|Sommerro]] (venstre bildekant, adkomst ved nr 20), [[Sommerfryd (Åkebergveien)|Sommerfryd]] (hvite huset midt på bildet, adkomst ved nr 28b) og [[Sørinelyst]] (høyre bildekant, med adkomst ved nr. 36. Tomtene hvor bygningene ligger er i dag til [[Jens Bjelkes gate]], Sommerfryd til [[Sommerfrydhagen]]. [[Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission|Moskeen i Åkebergveien]] ligger hvor adkomsten til Sommerfryd var, bak den lave granhekken. Bak ligger Kampen med bebyggelsen i [[Brinken (Oslo)|Brinken]], særlig rett bak Sommerfryd og videre nedover til venstre.|[[Wilhelm Peder Daniel Cappelen]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1860}} | ||
{{thumb|Kampen menighetshus, kirke og skole.jpg|[[Kampen menighetshus]] sett mot vest, [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]] bak til venstre og [[Kampen skole]] til høyre. [[Hedmarksgata (Oslo)|Hedmarksgata]] til venstre på vei mot kirken og forlengelsen av [[Elverumgata]] i forkant av bildet. Fabrikkbygningen til [[A. H. Andersson & Co. Metalvarefabrik]] fra 1875 i [[Normannsgata]] 47 i venstre bildekant.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1910}} | {{thumb|Kampen menighetshus, kirke og skole.jpg|[[Kampen menighetshus]] sett mot vest, [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]] bak til venstre og [[Kampen skole (Oslo)|Kampen skole]] til høyre. [[Hedmarksgata (Oslo)|Hedmarksgata]] til venstre på vei mot kirken og forlengelsen av [[Elverumgata]] i forkant av bildet. Fabrikkbygningen til [[A. H. Andersson & Co. Metalvarefabrik]] fra 1875 i [[Normannsgata]] 47 i venstre bildekant.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1910}} | ||
<onlyinclude>'''[[Kampen (Oslo)|Kampen]]''' er et strøk i [[Oslo]], mellom [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] og [[Vålerenga]], preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av [[Bydel Gamle Oslo]]. Forfatteren [[Thorbjørn Egner]] (1912- | <onlyinclude>'''[[Kampen (Oslo)|Kampen]]''' er et strøk i [[Oslo]], mellom [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] og [[Vålerenga]], preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av [[Bydel Gamle Oslo]]. Forfatteren [[Thorbjørn Egner]] (1912-1990) vokste opp på Kampen, i [[Normannsgata]] 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet [[Thorbjørn Egners plass]]. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans. | ||
Begrepet [[kampegutt]] | Begrepet [[kampegutt]] er tradisjonelt et kallenavn til en mannsperson fra Kampen, av den grunn har også [[Kampen Janitsjarorkester]] fått kallenavnet ''Kampegutta''. Det faktum at skøytekongen [[Knut «Kupper'n» Johannesen]] kalte seg kampegutt, satte i gang en diskusjon som fortsatt pågår. Han vokste opp i [[Hertug Skules gate (Oslo)|Hertug Skules gate]], og i dag er det en gjengs oppfatning at denne ligger på Tøyen. Ikke desto mindre blir begrepet Nedre Kampen titt og ofte brukt om kvartalene mellom [[Åkebergveien]] og [[Kjølberggata (Oslo)|Kjølberggata]], og ikke bare av eiendomsmeglerbransjen. I rodeinndelingen for Gamle Oslo, som det finnes peker til i kildelisten, er alle gatene innenfor triangelet [[Hagegata (Oslo)|Hagegata]], [[Borggata (Oslo)|Borggata]], [[Åkebergveien]] og Kjølberggata tillagt Kampen. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
== Navnet == | == Navnet == | ||
Ordet ''kamp'' betyr ''bergkolle'', og beskriver strøkets beliggenhet i gammel utmark rundt en kolle. Navn kan også komme av ordet «Campementet» etter militærleiren som i årene 1764 til 1795 holdt til i området hvor [[Kampen skole]] er i dag, samt området bak denne. | Ordet ''kamp'' betyr ''bergkolle'', og beskriver strøkets beliggenhet i gammel utmark rundt en kolle. Navn kan også komme av ordet «Campementet» etter militærleiren som i årene 1764 til 1795 holdt til i området hvor [[Kampen skole (Oslo)|Kampen skole]] er i dag, samt området bak denne. | ||
Mens det finnes ingen støtte i kildene om at navnet er topografisk betinget, henviser skriftlige kilder fra den tiden til denne navneforklaringen knyttet til den miltære aktiviteten. | Mens det finnes ingen støtte i kildene om at navnet er topografisk betinget, henviser skriftlige kilder fra den tiden til denne navneforklaringen knyttet til den miltære aktiviteten. | ||
| Linje 20: | Linje 24: | ||
== Militært område == | == Militært område == | ||
Avkastningen av jorden var imidlertid ikke så god, og de militære myndigheter finner den nyttig som øvelsesområde med leirplass. I 1764 søker og får innvilget sjefen på [[Akershus festning]] om å få bruke området som idag er nordre del av [[Kjølberggata (Oslo)|Kjølberggata]] mot Sørliløkka som eksersisplass, og å anlegge et leirområde, kalt «Campementet», samt for feltøvelser i området ved dagens | Avkastningen av jorden var imidlertid ikke så god, og de militære myndigheter finner den nyttig som øvelsesområde med leirplass. I 1764 søker og får innvilget sjefen på [[Akershus festning]] om å få bruke området som idag er nordre del av [[Kjølberggata (Oslo)|Kjølberggata]] mot Sørliløkka som eksersisplass, og å anlegge et leirområde, kalt «Campementet», samt for feltøvelser i området ved dagens Kampen skole og området bak denne. | ||
Mannskapene som brukte øvingsområdet var fra [[Akershusiske regiment]] og antallet kunne variere mellom 600 og 1200, avhengig av hvor mange soldater som tjenestegjorde i regimentet. Siden offiserene var hovedsakelig danske eller tyske, var kommandospråket tysk fram til 1772. I 1795 ble eksersisområdet flyttet til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]]. | Mannskapene som brukte øvingsområdet var fra [[Akershusiske regiment]] og antallet kunne variere mellom 600 og 1200, avhengig av hvor mange soldater som tjenestegjorde i regimentet. Siden offiserene var hovedsakelig danske eller tyske, var kommandospråket tysk fram til 1772. I 1795 ble eksersisområdet flyttet til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]]. | ||
| Linje 29: | Linje 33: | ||
== Siste halvdel av 1800-tallet == | == Siste halvdel av 1800-tallet == | ||
Ved [[folketellingen i 1801]] bodde det bare 25 | Ved [[folketellingen i 1801]] bodde det bare 25 mennesker på Kampen i fire boliger i forrhold til en by på 9 200 innbyggere. I tiden fram til 1855 økte antall mennesker på Kampen med bare 50 personer til totalt 75. I tiåret 1855 til 1865 blir imidlertid folketallet tidoblet og denne økningen kommer oppe på selve høyden, med utbygging av selve kollen. De fleste var toetasjes leiegårder bygget i tre som var langt billigere enn murgårdene i byen. Eierne var eiendomsspekulanter som ville ha flest mulig leietakere for å størst mulig avkastning, raskest mulig. | ||
=== 1855–1865 === | === 1855–1865 === | ||
| Linje 106: | Linje 110: | ||
=== Kampen skole 1888 === | === Kampen skole 1888 === | ||
{{thumb|Kampen skole Oslo 2012.jpg|[[Kampen skole]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | {{thumb|Kampen skole Oslo 2012.jpg|[[Kampen skole (Oslo)|Kampen skole]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
{{Utdypende artikkel|Kampen skole}} | {{Utdypende artikkel|Kampen skole (Oslo)}} | ||
Kampen skole (Normannsgata 57) ble oppført i 1888 med arkitekt [[Ove Ekman]], Den oppført i pusset tegl, utformet i enkel [[nyrenessanse]] med kraftige volumer og store vinduer. Skolen fikk tidlig etter at den åpnet i 1888 over 900 elever og 29 lærere fordelt på 20 klasserom. Skolen hadde også overlærerbolig, en vaktmesterbolig, en gymnastikksal og et uværskur. Dem ble utvidet med en ny fløy i 1902. | |||
Den var kombinert barne- og ungdomsskole 1978-1999, deretter kun barneskole igjen. | Den var kombinert barne- og ungdomsskole 1978-1999, deretter kun barneskole igjen. | ||
| Linje 138: | Linje 142: | ||
{{thumb|Kampens friluftsbad.jpg|Badet fra åpningsåret 1921.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]}} | {{thumb|Kampens friluftsbad.jpg|Badet fra åpningsåret 1921.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]}} | ||
{{Utdypende artikkel|Kampens friluftsbad}} | {{Utdypende artikkel|Kampens friluftsbad}} | ||
[[Kampens friluftsbad]] også kalt ''Kampen folkebad'', lå rett øst for skolegården til | [[Kampens friluftsbad]] også kalt ''Kampen folkebad'', lå rett øst for skolegården til Kampen skole mot [[Gjøvikbanen]], hvor det i dag er barnehager. Badet hadde adresse [[Elverumgata]] 14. | ||
Badet hadde garderobeanlegg, stupetårn og et stort svømmebasseng. Bassenget var i støpt betong, og var 25 meter langt og 12,5 meter bredt. | Badet hadde garderobeanlegg, stupetårn og et stort svømmebasseng. Bassenget var i støpt betong, og var 25 meter langt og 12,5 meter bredt. | ||
| Linje 166: | Linje 170: | ||
Mot slutten av 1800-tallet var Kampen regnes som en av byens fattigområder. Også her var [[barnearbeid]] vanlig, samtidig som barnedødeligheten var stor. Enkelte år døde det flere småbarn enn voksne og gamle. Hvert fjerde barn døde før det fylte et år. Dødsårsakene var smittsomme sykdommer som diarre og lungebetennelse, og mange av disse kunne ha sin bakgrunn i under- eller feilernæring, dårlig hygiene, dårlig mat og drikkevann. Trangboddheten gjorde at smitte bedte seg raskt. | Mot slutten av 1800-tallet var Kampen regnes som en av byens fattigområder. Også her var [[barnearbeid]] vanlig, samtidig som barnedødeligheten var stor. Enkelte år døde det flere småbarn enn voksne og gamle. Hvert fjerde barn døde før det fylte et år. Dødsårsakene var smittsomme sykdommer som diarre og lungebetennelse, og mange av disse kunne ha sin bakgrunn i under- eller feilernæring, dårlig hygiene, dårlig mat og drikkevann. Trangboddheten gjorde at smitte bedte seg raskt. | ||
Kampen hadde for sin samtid svært dårlige sanitære forhold, og [[Hovinbekken]] ble tidlig ubrukelig som drikkevannskilde og var på slutten av 1870-årene en åpen, stinkende kloakkanal. Forholdene ble noe bedre da Hovinbekken etter befolkningens ønsker ble lagt i kulvert fra Hovin og at det utover 1880-årene ble gravd ned vann og kloakk, og anlagt felles vannposter i bakgårdene. | Kampen hadde for sin samtid svært dårlige sanitære forhold, og [[Hovinbekken]] ble tidlig ubrukelig som drikkevannskilde og var på slutten av 1870-årene en åpen, stinkende kloakkanal. Forholdene ble noe bedre da Hovinbekken etter befolkningens ønsker ble lagt i [[kulvert]] fra Hovin og at det utover 1880-årene ble gravd ned vann og kloakk, og anlagt felles vannposter i bakgårdene. | ||
Ansettelsesforholdene var svært usikre, arbeiderne hadde få rettigheter og sto i et individuelt avhengighetsforhold til arbeidsgiveren. Lønningene var på et minimumsnivå i forhold til at folk skulle greie seg. Fram til 1870-årene hadde det vært økonomisk vekst, men utover dette tiåret ble det en generell økonomisk nedgang. Dette rammet arbeiderne hardt som allerede var på et eksistensminimum og dette ble enda vanskelgere når lønningene utover på 1870- og 1880-årene gikk ned. | Ansettelsesforholdene var svært usikre, arbeiderne hadde få rettigheter og sto i et individuelt avhengighetsforhold til arbeidsgiveren. Lønningene var på et minimumsnivå i forhold til at folk skulle greie seg. Fram til 1870-årene hadde det vært økonomisk vekst, men utover dette tiåret ble det en generell økonomisk nedgang. Dette rammet arbeiderne hardt som allerede var på et eksistensminimum og dette ble enda vanskelgere når lønningene utover på 1870- og 1880-årene gikk ned. | ||
| Linje 194: | Linje 198: | ||
*[http://www.vigerust.net/oslo/kampen_historie.html Kampens historie 1200-1865 hos vigerust.net] | *[http://www.vigerust.net/oslo/kampen_historie.html Kampens historie 1200-1865 hos vigerust.net] | ||
* Heidi C. Huitfeldt: ''Fra Berg til Kampen – Hvordan en gård ble en bydel'', Oslo 2018, ISBN 978-82-303-3864-3 | * Heidi C. Huitfeldt: ''Fra Berg til Kampen – Hvordan en gård ble en bydel'', Oslo 2018, ISBN 978-82-303-3864-3 | ||
* Østkantliv.blogspot: [https://ostkantliv.blogspot.com/2012/07/da-kampen-ble-tyen.html Da Kampen ble Tøyen] | |||
* Nettavisen: [https://www.nettavisen.no/du-vil-ikke-tro-hvorfor-det-heter/s/12-95-8499689 Du vil ikke tro hvorfor det heter...] | |||
* Oslo kommune: [https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13206458-1490273447/Tjenester%20og%20tilbud/Politikk%20og%20administrasjon/Statistikk/Geografiske%20inndelinger/Bydeler%20og%20delbydeler%20med%20grunnkretser.pdf Grunnkretser i bydelene] | |||
{{Artikkelkoord|59.91188|N|10.78144|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.91188|N|10.78144|Ø}} | ||