Skribenter
95 797
redigeringer
→Arbeiderbydel
| Linje 151: | Linje 151: | ||
Kampen hadde for sin samtid svært dårlige sanitære forhold, og [[Hovinbekken]] ble tidlig ubrukelig som drikkevannskilde og var på slutten av 1870-årene en åpen, stinkende kloakkanal. Forholdene ble noe bedre da Hovinbekken etter befolkningens ønsker ble lagt i kulvert fra Hovin og at det utover 1880-årene ble gravd ned vann og kloakk, og anlagt felles vannposter i bakgårdene. | Kampen hadde for sin samtid svært dårlige sanitære forhold, og [[Hovinbekken]] ble tidlig ubrukelig som drikkevannskilde og var på slutten av 1870-årene en åpen, stinkende kloakkanal. Forholdene ble noe bedre da Hovinbekken etter befolkningens ønsker ble lagt i kulvert fra Hovin og at det utover 1880-årene ble gravd ned vann og kloakk, og anlagt felles vannposter i bakgårdene. | ||
Ansettelsesforholdene var svært usikre, arbeiderne hadde få rettigheter og sto i et individuelt avhengighetsforhold til arbeidsgiveren. Lønningene var på et minimumsnivå i forhold til at folk skulle greie seg. Fram til 1870-årene hadde det vært økonomisk vekst, men utover dette tiåret ble det en generell økonomisk nedgang. Dette rammet arbeiderne hardt som allerede var på et eksistensminimum og dette ble enda vanskelgere når lønningene utover på 1870- og 1880-årene gikk ned. Dette førte til | Ansettelsesforholdene var svært usikre, arbeiderne hadde få rettigheter og sto i et individuelt avhengighetsforhold til arbeidsgiveren. Lønningene var på et minimumsnivå i forhold til at folk skulle greie seg. Fram til 1870-årene hadde det vært økonomisk vekst, men utover dette tiåret ble det en generell økonomisk nedgang. Dette rammet arbeiderne hardt som allerede var på et eksistensminimum og dette ble enda vanskelgere når lønningene utover på 1870- og 1880-årene gikk ned. | ||
Dette førte til to større arbeideropprør i dette området. Arbeidsgivernes totale avvisning av arbeidernes krav og myndighetens harde, nådeløse og ekskalerende reaksjoner på de tumultene som oppsto må sees på bakgrunn av de politiske urolige situasjonen på nasjonalt plan som følge av [[Statsrådssaken]], samt den enorme sosiale avstanden og klassedelingen som eksisterte i den tids samfunn hvor kun 30 % av mennene hadde stemmerett, som hovedsakelig var formuende, selveiende bønder eller offiserer. | |||
Først utpå 1880-tallet ble det organisert arbeiderforeninger som kunne arbeide koordinert for arbeidernes rettigheter, også politisk overfor myndighetene. | Først utpå 1880-tallet ble det organisert arbeiderforeninger som kunne arbeide koordinert for arbeidernes rettigheter, også politisk overfor myndighetene. | ||