323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
{{thumb|Bykart Kristiana Kampen-1911.jpg|Kart over Kampen sogn fra 1911.}} | {{thumb|Bykart Kristiana Kampen-1911.jpg|Kart over Kampen sogn fra 1911.}} | ||
{{thumb|Sommerfryd fra Botsfengselet.jpg|Utsyn mot Kampen fra [[Botsfengselet]] med toppen av fengselsmuren i forkant. [[Åkebergveien]] krysser bildet, bak og til denne ligger [[Byløkker i Oslo|byløkkkene]] [[Sommerro (Åkebergveien)|Sommerro]] (venstre bildekant, adkomst ved nr 20), [[Sommerfryd (Åkebergveien)|Sommerfryd]] (hvite huset midt på bildet, adkomst ved nr 28b) og [[Sørinelyst]] (høyre bildekant, med adkomst ved nr. 36. Tomtene hvor bygningene ligger er i dag til [[Jens Bjelkes gate]], Sommerfryd til [[Sommerfrydhagen]]. [[Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission|Moskeen i Åkebergveien]] ligger hvor adkomsten til Sommerfryd var, bak den lave granhekken. Bak ligger Kampen med bebyggelsen i [[Brinken (Oslo)|Brinken]], særlig rett bak Sommerfryd og videre nedover til venstre.|[[Wilhelm Peder Daniel Cappelen]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1860}} | {{thumb|Sommerfryd fra Botsfengselet.jpg|Utsyn mot Kampen fra [[Botsfengselet]] med toppen av fengselsmuren i forkant. [[Åkebergveien]] krysser bildet, bak og til denne ligger [[Byløkker i Oslo|byløkkkene]] [[Sommerro (Åkebergveien)|Sommerro]] (venstre bildekant, adkomst ved nr 20), [[Sommerfryd (Åkebergveien)|Sommerfryd]] (hvite huset midt på bildet, adkomst ved nr 28b) og [[Sørinelyst]] (høyre bildekant, med adkomst ved nr. 36. Tomtene hvor bygningene ligger er i dag til [[Jens Bjelkes gate]], Sommerfryd til [[Sommerfrydhagen]]. [[Central Jam-e-Mosque, World Islamic Mission|Moskeen i Åkebergveien]] ligger hvor adkomsten til Sommerfryd var, bak den lave granhekken. Bak ligger Kampen med bebyggelsen i [[Brinken (Oslo)|Brinken]], særlig rett bak Sommerfryd og videre nedover til venstre.|[[Wilhelm Peder Daniel Cappelen]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1860}} | ||
{{thumb|Kampen menighetshus, kirke og skole.jpg|[[Kampen menighetshus]] sett mot vest, [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]] bak til venstre og [[Kampen skole]] til høyre. [[Hedmarksgata (Oslo)|Hedmarksgata]] til venstre på vei mot kirken og forlengelsen av [[Elverumgata]] i forkant av bildet. Fabrikkbygningen til [[A. H. Andersson & Co. Metalvarefabrik]] fra 1875 i [[Normannsgata]] 47 i venstre bildekant.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1910}} | {{thumb|Kampen menighetshus, kirke og skole.jpg|[[Kampen menighetshus]] sett mot vest, [[Kampen kirke (Oslo)|Kampen kirke]] bak til venstre og [[Kampen skole (Oslo)|Kampen skole]] til høyre. [[Hedmarksgata (Oslo)|Hedmarksgata]] til venstre på vei mot kirken og forlengelsen av [[Elverumgata]] i forkant av bildet. Fabrikkbygningen til [[A. H. Andersson & Co. Metalvarefabrik]] fra 1875 i [[Normannsgata]] 47 i venstre bildekant.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1910}} | ||
<onlyinclude>'''[[Kampen (Oslo)|Kampen]]''' er et strøk i [[Oslo]], mellom [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] og [[Vålerenga]], preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av [[Bydel Gamle Oslo]]. Forfatteren [[Thorbjørn Egner]] (1912-1990) vokste opp på Kampen, i [[Normannsgata]] 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet [[Thorbjørn Egners plass]]. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans. | <onlyinclude>'''[[Kampen (Oslo)|Kampen]]''' er et strøk i [[Oslo]], mellom [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] og [[Vålerenga]], preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av [[Bydel Gamle Oslo]]. Forfatteren [[Thorbjørn Egner]] (1912-1990) vokste opp på Kampen, i [[Normannsgata]] 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet [[Thorbjørn Egners plass]]. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
== Navnet == | == Navnet == | ||
Ordet ''kamp'' betyr ''bergkolle'', og beskriver strøkets beliggenhet i gammel utmark rundt en kolle. Navn kan også komme av ordet «Campementet» etter militærleiren som i årene 1764 til 1795 holdt til i området hvor [[Kampen skole]] er i dag, samt området bak denne. | Ordet ''kamp'' betyr ''bergkolle'', og beskriver strøkets beliggenhet i gammel utmark rundt en kolle. Navn kan også komme av ordet «Campementet» etter militærleiren som i årene 1764 til 1795 holdt til i området hvor [[Kampen skole (Oslo)|Kampen skole]] er i dag, samt området bak denne. | ||
Mens det finnes ingen støtte i kildene om at navnet er topografisk betinget, henviser skriftlige kilder fra den tiden til denne navneforklaringen knyttet til den miltære aktiviteten. | Mens det finnes ingen støtte i kildene om at navnet er topografisk betinget, henviser skriftlige kilder fra den tiden til denne navneforklaringen knyttet til den miltære aktiviteten. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
== Militært område == | == Militært område == | ||
Avkastningen av jorden var imidlertid ikke så god, og de militære myndigheter finner den nyttig som øvelsesområde med leirplass. I 1764 søker og får innvilget sjefen på [[Akershus festning]] om å få bruke området som idag er nordre del av [[Kjølberggata (Oslo)|Kjølberggata]] mot Sørliløkka som eksersisplass, og å anlegge et leirområde, kalt «Campementet», samt for feltøvelser i området ved dagens | Avkastningen av jorden var imidlertid ikke så god, og de militære myndigheter finner den nyttig som øvelsesområde med leirplass. I 1764 søker og får innvilget sjefen på [[Akershus festning]] om å få bruke området som idag er nordre del av [[Kjølberggata (Oslo)|Kjølberggata]] mot Sørliløkka som eksersisplass, og å anlegge et leirområde, kalt «Campementet», samt for feltøvelser i området ved dagens Kampen skole og området bak denne. | ||
Mannskapene som brukte øvingsområdet var fra [[Akershusiske regiment]] og antallet kunne variere mellom 600 og 1200, avhengig av hvor mange soldater som tjenestegjorde i regimentet. Siden offiserene var hovedsakelig danske eller tyske, var kommandospråket tysk fram til 1772. I 1795 ble eksersisområdet flyttet til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]]. | Mannskapene som brukte øvingsområdet var fra [[Akershusiske regiment]] og antallet kunne variere mellom 600 og 1200, avhengig av hvor mange soldater som tjenestegjorde i regimentet. Siden offiserene var hovedsakelig danske eller tyske, var kommandospråket tysk fram til 1772. I 1795 ble eksersisområdet flyttet til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]]. | ||
| Linje 109: | Linje 109: | ||
=== Kampen skole 1888 === | === Kampen skole 1888 === | ||
{{thumb|Kampen skole Oslo 2012.jpg|[[Kampen skole]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | {{thumb|Kampen skole Oslo 2012.jpg|[[Kampen skole (Oslo)|Kampen skole]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
{{Utdypende artikkel|Kampen skole}} | {{Utdypende artikkel|Kampen skole (Oslo)}} | ||
Kampen skole (Normannsgata 57) ble oppført i 1888 med arkitekt [[Ove Ekman]], Den oppført i pusset tegl, utformet i enkel [[nyrenessanse]] med kraftige volumer og store vinduer. Skolen fikk tidlig etter at den åpnet i 1888 over 900 elever og 29 lærere fordelt på 20 klasserom. Skolen hadde også overlærerbolig, en vaktmesterbolig, en gymnastikksal og et uværskur. Dem ble utvidet med en ny fløy i 1902. | |||
Den var kombinert barne- og ungdomsskole 1978-1999, deretter kun barneskole igjen. | Den var kombinert barne- og ungdomsskole 1978-1999, deretter kun barneskole igjen. | ||
| Linje 141: | Linje 141: | ||
{{thumb|Kampens friluftsbad.jpg|Badet fra åpningsåret 1921.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]}} | {{thumb|Kampens friluftsbad.jpg|Badet fra åpningsåret 1921.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]}} | ||
{{Utdypende artikkel|Kampens friluftsbad}} | {{Utdypende artikkel|Kampens friluftsbad}} | ||
[[Kampens friluftsbad]] også kalt ''Kampen folkebad'', lå rett øst for skolegården til | [[Kampens friluftsbad]] også kalt ''Kampen folkebad'', lå rett øst for skolegården til Kampen skole mot [[Gjøvikbanen]], hvor det i dag er barnehager. Badet hadde adresse [[Elverumgata]] 14. | ||
Badet hadde garderobeanlegg, stupetårn og et stort svømmebasseng. Bassenget var i støpt betong, og var 25 meter langt og 12,5 meter bredt. | Badet hadde garderobeanlegg, stupetårn og et stort svømmebasseng. Bassenget var i støpt betong, og var 25 meter langt og 12,5 meter bredt. | ||