323 419
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Øster Riisøer 3 i Bjørvika 2014 03.JPG|«Øster Riisøer 3» er rekonstruert ut fra originaltegninger, og har en fungerende kanon.|Chris Nyborg|2014}} | {{thumb|Øster Riisøer 3 i Bjørvika 2014 03.JPG|«Øster Riisøer 3» er rekonstruert ut fra originaltegninger, og har en fungerende kanon.|Chris Nyborg|2014}} | ||
Ei '''kanonjolle''' er en åpen robåt utstyrt med kanon akterut. For å få satt inn kanonen ble skroget skåret ned til vannlinja eller gjennomhulla i akterenden. Det var vanlig med en 24-punder, men det skal ha blitt brukt opp til 30-pundere. Normalt ble jollene rodd, men | Ei '''[[kanonjolle]]''' er en åpen robåt utstyrt med kanon akterut. For å få satt inn kanonen ble skroget skåret ned til vannlinja eller gjennomhulla i akterenden. Det var vanlig med en 24-punder, men det skal ha blitt brukt opp til 30-pundere. Normalt ble jollene rodd, men de kunne også føre segl. På grunn av den nedskårne akterenden var det ikke tilrådelig å seile i for mye bølger, men båtene var ellers svært stabile. Fordi konstruksjonen var gjort fleksibel tålte de rekylen fra kanonen godt. | ||
De første kanonjollene ble bygd på slutten av 1700-tallet. Det var særlig etter flåteranet i 1807, da britene tok store deler av den dansk-norske marines skip, at de ble aktuelle å bruke. Det var fortsatt et behov for å forsvare seg mot svenskene, og i [[slaget ved Lyngør]] i 1812 brukte man også kanonjoller mot den britiske marinen. | De første kanonjollene ble bygd på slutten av 1700-tallet. Det var særlig etter flåteranet i 1807, da britene tok store deler av den dansk-norske marines skip, at de ble aktuelle å bruke. Det var fortsatt et behov for å forsvare seg mot svenskene, og i [[slaget ved Lyngør]] i 1812 brukte man også kanonjoller mot den britiske marinen. | ||