Skribenter
9 935
redigeringer
Karakterer: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Dagens ordning: korreksjoner
(Ny side: '''Karaktersystemer''' i skoler og høyere utdanning har endra seg flere ganger gjennom åras løp. Det kan derfor til tider være vanskelig å plassere ulike systemer opp mot hveran...) |
(→Dagens ordning: korreksjoner) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[ | '''[[Karakterer]]''' i skoler og høyere utdanning har endra seg flere ganger gjennom åras løp. Det kan derfor til tider være vanskelig å plassere ulike systemer opp mot hverandre, og man vil ofte oppleve å støte på ukjente karakterbetegnelser. Det kan også være forvirrende forskjeller mellom skoler universiteter, som at man har tallkarakterer som går i motsatt retning - på universiteter og høgskoler hadde man lenge 1 som beste karakter, mens det samtidig i skolen var 6 som var beste karakter. Karakterer har også blitt brukt i forbindelse med [[konfirmasjon]], noe man ofte støter på i eldre [[kirkebok|kirkebøker]]. | ||
Det følgende er en oversikt over noen av de ordninger som har vært brukt og en beskrivelse av karakterene. | Det følgende er en oversikt over noen av de ordninger som har vært brukt og en beskrivelse av karakterene. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
* ''Prae ceteris'': 'Særdeles tilfredsstillende'. Også kalt ''laudabilis cum litteris commendatitiis, 'rosverdig med anbefalingsskriv'. Normalt regna som 1,0 til 1,5 på tallskalaen. | * ''Prae ceteris'': 'Særdeles tilfredsstillende'. Også kalt ''laudabilis cum litteris commendatitiis, 'rosverdig med anbefalingsskriv'. Normalt regna som 1,0 til 1,5 på tallskalaen. | ||
* '' | * ''Laudabilis'': 'Rosverdig'. Også kalt ''laud''. Normalt regna som 1,6 til 2,5 på tallskalaen. | ||
* ''Haud illaudabilis'': 'Ikke urosverdig'. Også kalt ''haud''. Normalt regna som mellom 2,6 og 3,2 på tallskalaen. | * ''Haud illaudabilis'': 'Ikke urosverdig'. Også kalt ''haud''. Normalt regna som mellom 2,6 og 3,2 på tallskalaen. | ||
* ''Non contemnendus'': ''Ikke å forakte'. Også kalt ''non''. Normalt regna som mellom 3,3 og 4,0 på tallskalaen. | * ''Non contemnendus'': ''Ikke å forakte'. Også kalt ''non''. Normalt regna som mellom 3,3 og 4,0 på tallskalaen. | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
===Dagens ordning=== | ===Dagens ordning=== | ||
Det er i dag samme karaktersystemt i ungdomsskolen (8. til 10. trinn) og i videregående opplæring, begge med hjemmel i ''forskrift til opplæringslova''. Det gis tallkarakter mellom 1 og 6, der 6 er beste karakter og 1 laveste. I ungdomsskolen omtales ofte 1 som strykkarakter, selv om den egentlig ikke har noen slik funksjon. I videregående opplæring er 1 strykkarakter, og fører til at man må ta faget om igjen for å få avsluttende vitnemål. Unntaket er at dersom det er et eksamensfag, og man oppnår 2 eller bedre på eksamen, blir det gitt vitnemål basert på eksamenskarakteren ettersom man da har vist at man kan oppnå minimumskravet. Det gis kun hele karakterer ved eksamen og avsluttende vitnemål, men underveis i utdanninga er det vanlig at lærere markerer med pluss eller minus om karakteren er sterk eller svak. Karakteren 6 gis ikke med pluss | Det er i dag samme karaktersystemt i ungdomsskolen (8. til 10. trinn) og i videregående opplæring, begge med hjemmel i ''forskrift til opplæringslova''. Det gis tallkarakter mellom 1 og 6, der 6 er beste karakter og 1 laveste. I ungdomsskolen omtales ofte 1 som strykkarakter, selv om den egentlig ikke har noen slik funksjon. I videregående opplæring er 1 strykkarakter, og fører til at man må ta faget om igjen for å få avsluttende vitnemål. Unntaket er at dersom det er et eksamensfag, og man oppnår 2 eller bedre på eksamen, blir det gitt vitnemål basert på eksamenskarakteren ettersom man da har vist at man kan oppnå minimumskravet. Det gis kun hele karakterer ved eksamen og avsluttende vitnemål, men underveis i utdanninga er det vanlig at lærere markerer med pluss eller minus om karakteren er sterk eller svak. Karakteren 6 gis ikke med pluss og 1 ikke med minus. Det skal også gis en muntlig eller skriftlig vurdering som begrunner karakteren. | ||
I orden og atferd og i utdanningsvalg gis ikke tallkarakterer, se nedafor. | I orden og atferd og i utdanningsvalg gis ikke tallkarakterer, se nedafor. | ||
Karakterene settes ut fra kompetansemålene i læreplanen for det enkelte fag. Et unntak er kroppsøving, der elevens forutsetninger også skal spille inn. | Karakterene settes ut fra kompetansemålene i læreplanen for det enkelte fag. Et unntak er kroppsøving, der elevens innsats sett i forhold til forutsetninger også skal spille inn. | ||
Tallkarakterenes betydning er: | Tallkarakterenes betydning er: | ||
| Linje 67: | Linje 67: | ||
* Lite god (Lg). Store avvik fra vanlig orden og fra vanlig atferd, gjerne knytta til ekstraordinære tilfeller. | * Lite god (Lg). Store avvik fra vanlig orden og fra vanlig atferd, gjerne knytta til ekstraordinære tilfeller. | ||
Dersom en elev har vært for lite til stede i et fag, eller av andre grunner ikke har vist sitt kompetansenivå, gis det ikke karakter i faget. Dette har i videregående opplæring samme effekt som stryk. | Dersom en elev har vært for lite til stede i et fag, eller av andre grunner ikke har vist sitt kompetansenivå, gis det ikke karakter i faget. Dette har i videregående opplæring samme effekt som stryk. | ||
===Eldre systemer i grunnskolen=== | ===Eldre systemer i grunnskolen=== | ||