Karen Sverdrup Maschmann: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Linje 29: | Linje 29: | ||
==Ekteskapet med Hans Moe== | ==Ekteskapet med Hans Moe== | ||
Hans Sverdrup døde i juli 1759. I september samme år kom fogd [[William Lembach (d. 1783)|William Lembach]]. Han hadde året før blitt gift med [[Margrete Wiel Lembach|Margrete Wiel]], men hun hadde dødd samme år. Nå var han på frierføtter, og mente Karen Sverdrup kunne bli ei god kone. Men han måtte reise hjem med uforretta sak. En tid etter dette fikk Hans Moe anbefalingsbrevene på plass, og han kjøpte gård med sag og mølle. De ble gift i november 1760.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20061101050048|SAO, Skedsmo prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1737-1768, s. 41}}.</ref> | Hans Sverdrup døde i juli 1759. I september samme år kom fogd [[William Lembach (d. 1783)|William Lembach]]. Han hadde året før blitt gift med [[Margrete Wiel Lembach|Margrete Wiel]], men hun hadde dødd samme år. Nå var han på frierføtter, og mente Karen Sverdrup kunne bli ei god kone. Men han måtte reise hjem med uforretta sak. En tid etter dette fikk Hans Moe anbefalingsbrevene på plass, og han kjøpte gård med sag og mølle. De ble gift i november 1760.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20061101050048|SAO, Skedsmo prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. I 4, 1737-1768, s. 41}}.</ref> Paret fikk den 31. oktober 1761 dattera [[Antoinette Ancher Moe]]. | ||
Selv om Hans Moe hadde fått et godt økonomisk grunnlag, ble det allikevel problemer med penger. Da han sa opp sin kontorstilling hadde han tre års lønn utestående, og dette var det vanskelige å få ut. I april 1762 fikk han to veksler, en på [[København]] på 1000 riksdaler og en på [[England]] på 1500 riksdaler. I mai samme år reiste paret til København, mens dattera var hos sin mormor. På det tidspunktet gjaldt fortsatt kontrakta han hadde hatt med Hans Sverdrup om provisjon fra jernverket, men mens de var borte fikk ble Antonette Ancher overtalt av sin bror til å tilbakekalle den. Dette førte Moe ut i et økonomisk uføre. Han fikk heller ikke noen stilling som tiendeforpakter, som han hadde forsøkt å skaffe seg i København. I løpet av få uker var all hans kreditt oppbrukt, og det ble auksjon over det han eide. Antonette Ancher tilbød seg å betale gjelda, men uten jernverkskontrakta ville det bare være en midlertidig løsning. Gjeldsproblemene bare økte, og Hans Moe fikk etdårlig rykte. På dette tidspunkt ville Karen Sverdrup helst bosette seg i utlandet, og komme vekk fra alle problemer. Men de måtte tilbake for å ordne opp i rykter og gjeld, og hun måtte snakke med sin mor om det som hadde skjedd. I sine memoarer skriver hun hele tida godt om sin mor, og legger ikke skylda på henne. Hun hadde nok en klar oppfatning av at det var andre som trakk i trådene, og at mora bare forsøkte å gjøre det beste for dem, men at det ble feil. | Selv om Hans Moe hadde fått et godt økonomisk grunnlag, ble det allikevel problemer med penger. Da han sa opp sin kontorstilling hadde han tre års lønn utestående, og dette var det vanskelige å få ut. I april 1762 fikk han to veksler, en på [[København]] på 1000 riksdaler og en på [[England]] på 1500 riksdaler. I mai samme år reiste paret til København, mens dattera var hos sin mormor. På det tidspunktet gjaldt fortsatt kontrakta han hadde hatt med Hans Sverdrup om provisjon fra jernverket, men mens de var borte fikk ble Antonette Ancher overtalt av sin bror til å tilbakekalle den. Dette førte Moe ut i et økonomisk uføre. Han fikk heller ikke noen stilling som tiendeforpakter, som han hadde forsøkt å skaffe seg i København. I løpet av få uker var all hans kreditt oppbrukt, og det ble auksjon over det han eide. Antonette Ancher tilbød seg å betale gjelda, men uten jernverkskontrakta ville det bare være en midlertidig løsning. Gjeldsproblemene bare økte, og Hans Moe fikk etdårlig rykte. På dette tidspunkt ville Karen Sverdrup helst bosette seg i utlandet, og komme vekk fra alle problemer. Men de måtte tilbake for å ordne opp i rykter og gjeld, og hun måtte snakke med sin mor om det som hadde skjedd. I sine memoarer skriver hun hele tida godt om sin mor, og legger ikke skylda på henne. Hun hadde nok en klar oppfatning av at det var andre som trakk i trådene, og at mora bare forsøkte å gjøre det beste for dem, men at det ble feil. | ||