Kari Diesen: Forskjell mellom sideversjoner
(la til noen linjer til, så det ikke skulle se dumt ut. Språket er fortsatt klønete. Fikser det med tida.) |
(isj, det gir jeg meg.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Kari Diesen 1959.jpg|Kari Diesen i Chat noirs høstrevy 1959|thumb]]'''[[Kari Diesen]]''' (f. ''Heide Steen'' 24.06.1914 - 18.03.1987) var skuespiller, sanger og revyartist, både på scene og film. Hun er blant annet kjent for de såkalte lambertseter-filmene: [[Sønner av Norge]] (1961), [[Sønner av Norge kjøper bil]] (1962) og [[Støv på hjernen]] (1959). | [[Fil:Kari Diesen 1959.jpg|Kari Diesen i Chat noirs høstrevy 1959|thumb]]'''[[Kari Diesen]]''' (f. ''Heide Steen'' 24.06.1914 - 18.03.1987) var skuespiller, sanger og revyartist, både på scene og film. Hun er blant annet kjent for de såkalte lambertseter-filmene: [[Sønner av Norge]] (1961), [[Sønner av Norge kjøper bil]] (1962) og [[Støv på hjernen]] (1959). Blant innspillingene hennes er "Hovedøen" den mest kjente.<ref>[http://www.mic.no/nmi.nsf/printstory/art2006050411412569325703 Diesen, Kari på ballade.no</ref> | ||
==Barndom og tidlig karriere== | ==Barndom og tidlig karriere== | ||
Sideversjonen fra 31. jan. 2014 kl. 15:17
Kari Diesen (f. Heide Steen 24.06.1914 - 18.03.1987) var skuespiller, sanger og revyartist, både på scene og film. Hun er blant annet kjent for de såkalte lambertseter-filmene: Sønner av Norge (1961), Sønner av Norge kjøper bil (1962) og Støv på hjernen (1959). Blant innspillingene hennes er "Hovedøen" den mest kjente.[1]
Barndom og tidlig karriere
Hun var datter av Harald Steen og Signe Heide-Steen, begge skuespillere, og vokste opp i Grønnegate 20 i Oslo.
Hun begynte karrieren som ballettpike for Ernst Rolf da hun var 13. Da hun var 15 debuterte hun som revyartist ved Chat Noir i revyen "Skal vi ikke være Dus" under Victor Berneau. Etter to revyer og en turné fortsatte hun ved Bjørnevik teater, som blant annet hadde sommerteater i Tøyenhaven, fram til 1936. Det virkelige gjennombruddet hennes var ved Scalarevyen Helan går i 1935, og etter dette vendte hun tilbake til Chat noir.[2]
Fotnoter
- ↑ [http://www.mic.no/nmi.nsf/printstory/art2006050411412569325703 Diesen, Kari på ballade.no
- ↑ Kari Diesen. Kari for åpen scene, Gyldendal, Oslo 1982: 60-62