Karl Gylche: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
m (Lenkefix 2 lenker og litt korrektur)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Karl Gylche''', født [[17. desember]] [[1819]] i [[Trondheim]], død  [[21. desember]] [[1878]] i [[Inderøy]], sønn av batterisjef J. F. Gylche, var lensmann i [[Sand]] og [[Fauskevåg]] tinglag fra [[1841]] etter Rasmus Valberg, [[Gamnes (Harstad)|Gamnes]]. Videre var han herredskasserer i [[Trondenes]] og henholdsvis 3. og 4. stortingsrepresentant fra Finmarkens Amt i henholdsvis 1859-1861 og 1862-1864. Men allerede i perioden 1857-1859 var han 1. suppleant for Tromsø og Finmarkens Amt.
'''Karl Gylche''', født [[17. desember]] [[1819]] i [[Trondheim]], død  [[21. desember]] [[1878]] i Inderøy, sønn av batterisjef J. F. Gylche, var lensmann i [[Sand]] og [[Fauskevåg]] tinglag fra [[1841]] etter Rasmus Valberg, [[Gamnes (Harstad)|Gamnes]]. Videre var han herredskasserer i [[Trondenes]] og henholdsvis 3. og 4. stortingsrepresentant fra Finmarkens Amt i henholdsvis 1859-1861 og 1862-1864. Men allerede i perioden 1857-1859 var han 1. suppleant for Tromsø og Finmarkens Amt.


Gylche var gift med Joakime Rebekka Holst, født [[19. januar]] [[1821]] i [[Stod]] i [[Nord-Trøndelag]] og datter av kaptein Søren Schjelderup Holst. De hadde seks barn, hvorav to døde som barn. De andre var: Fredrikke, f. [[1847]] i [[Tromsø]], Ursulla Karoline, f.[[1848]] i Harstad, Karl, f. [[1849]] på Sama og Tora, f. [[1858]] på Sama.
Gylche var gift med Joakime Rebekka Holst, født [[19. januar]] [[1821]] i [[Stod]] i [[Nord-Trøndelag]] og datter av kaptein Søren Schjelderup Holst. De hadde seks barn, hvorav to døde som barn. De andre var: Fredrikke, f. [[1847]] i [[Tromsø]], Ursulla Karoline, f.[[1848]] i Harstad, Karl, f. [[1849]] på Sama og Tora, f. [[1858]] på Sama.
Linje 5: Linje 5:
Også Gylche bodde en tid på Gamnes før han i [[1847]] kjøpte Bruk II på [[Nedre Sama]] og satte straks i gang å bygge. I stedet for å bygge oppe i «gammelgården», bygde han nytt gårdstun nede på sletta der Holstgården seinere ble liggende. I [[1850]] forlangte han branntakst på sine nye hus: Hovedbygning, borgestue, stabbur, kornlåve, fjøs og stall med høyloft over. Han kjøpte også mer jord hos naboen Peder Mikkelsen slik at han eide en fjerdedel av Sama nedre. En vinterdag [[1855]] brant hovedbygningen ned, men allerede året etter var den gjenreist, større og vakrere enn før.
Også Gylche bodde en tid på Gamnes før han i [[1847]] kjøpte Bruk II på [[Nedre Sama]] og satte straks i gang å bygge. I stedet for å bygge oppe i «gammelgården», bygde han nytt gårdstun nede på sletta der Holstgården seinere ble liggende. I [[1850]] forlangte han branntakst på sine nye hus: Hovedbygning, borgestue, stabbur, kornlåve, fjøs og stall med høyloft over. Han kjøpte også mer jord hos naboen Peder Mikkelsen slik at han eide en fjerdedel av Sama nedre. En vinterdag [[1855]] brant hovedbygningen ned, men allerede året etter var den gjenreist, større og vakrere enn før.


Som [[lensmann]] var Gylche regnet for å være dyktig og respektert som ble en avholdt mann i lokalsamfunnet. Han var bygdas første herredskasserer og representerte amtet på [[Stortinget]] 1857-1863. Gylche ble forflyttet til [[Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]] i [[1862]], og bruket på Sama ble solgt til [[Job Thode Holst]], som var Joakime Gylches tantebarn.
Som [[lensmann]] var Gylche regnet for å være dyktig og respektert som ble en avholdt mann i lokalsamfunnet. Han var bygdas første herredskasserer og representerte amtet på [[Stortinget]] 1857-1863. Gylche ble forflyttet til [[Inderøy kommune|Inderøy]] i [[Nord-Trøndelag]] i [[1862]], og bruket på Sama ble solgt til [[Job Thode Holst]], som var Joakime Gylches tantebarn.


== Kilder ==
== Kilder ==
Skribenter
53 268

redigeringer